(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.8.2026)

Sammendrag av innhold

CMDI review bestod av en pakke med fire forslag til rettsakter med endringer i krisehåndterings- og innskuddsgarantirammeverket i EU. Endringene i krisehåndteringsdirektivet (BRRD) består blant annet av:

• Klargjøring av skillet mellom tilsynsmessige virkemidler hjemlet i kapitalkravsdirektivet (CRD) og tidligtiltak etter krisehåndteringsdirektivet BRRD.
• Et sentralt formål med endringene er at flere banker skal kunne bringes inn under krisehåndtering. Det er  derfor bl.a. gjort endringer i  vurderingen av om “allmenne interesser” tilsier at foretaket skal krisehåndteres istedenfor å avvikles under offentlig administrasjon, herunder en presisering om at regionale forhold kan utgjøre kritiske funksjoner.  
• For at krisehåndtering skal bli mer aktuelt og bruken av offentlig midler reduseres er det gjort presiseringer i reglene om bruk av ekstraordinær finansiell støtte for å motvirke alvorlige økonomiske forstyrrelser, uten at banken anses som kriserammet.
• Utvidet adgang til å bruke innskuddsgarantifondets midler til preventive og alternative tiltak, inkludert utvidet adgang til å bruke innskuddsgarantimidler  i forbindelse med gjennomføring av krisehåndteringstiltak. .
• Det innføres en generell innskyterpreferanse som innebærer at alle ikke-garanterte innskudd får en høyere prioritet enn alminnelig usikret gjeld i kreditorhierarkiet. , Det innføres prinsipper for fastsettelse MREL for foretak som planlegges krisehåndtert gjennom overføringsstrategier kombinert med intern oppkapitalisering.
• Det gjøres ellers en rekke ulike endringer i flere av krisehåndteringsdirektivets artikler, hvorav de fleste endringene utgjør presiseringer eller justeringer av varierende betydning. Det er eksempelvis gjort presiseringer i regler tilknyttet konvertering og intern oppkapitalisering, og justeringer i reglene tilknyttet krisetiltaksfondet. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Endringer i vurderingstemaer kan få en viss betydning for om foretak blir krisehåndtert eller avviklet under offentlig administrasjon. Enkelte av endringene medfører behov for lov- og forskriftsendringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Hvis en bank gjennomgår en vellykket krisehåndtering istedet for å avvikles, forventes en samfunnsøkonomisk gevinst. Det forventes for øvrige ikke betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser som følge av forslaget.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 30. mars 2026, publisert i Official Journal 20. april og trådte i hovedsak i kraft 10. mai 2026, med frist for gjennomføring 11. mai 2028.