Krisehåndteringsplan for mat- og fôrtrygghet
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/300 av 19. februar 2019 om etablering av en generell plan for krisehåndtering innen mat- og fôrtrygghet
Commission Implementing Decision (EU) 2019/300 of 19 February 2019 establishing a general plan for crisis management in the field of the safety of food and feed
EØS-komitebeslutning 10.6.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.9.2019)
Sammendrag av innhold
EU vedtok 19. februar 2019 et regelverk om generell plan for håndtering av mat- og fôr-hendelser. På bakgrunn av interne gjennomganger og erfaringer fra tidligere hendelser, hvor funn av fipronil i egg ble sentral, skal den nye planen gi bedre evne til å få til god beredskap og håndtering. Den rydder i rollen mellom EFSA som risikovurderer og Kommisjonen som risikohåndterer. Den tar utgangspunkt i "One Health"-tankegangen, og Kommisjonen pålegger seg selv å holde "Standing Committee for Plants, Animals, Food and Feed" (SCPAFF) og "the Health Security Committee" informert om håndteringen av utbrudd og kommunikasjonsstrategi. Beslutningen gir Kommisjonen en sentral rolle i koordinering av kommunikasjonen under utbrudd/hendelser. Den dekker både smitte, fremmedstoffer, fysiske gjenstander og radioaktivitet (stråling av produkter). Den pålegger Kommisjonen og medlemslandene å sikre vedlikehold av nettverket bestående av europeiske og nasjonale referanselaboratorier samt andre offisielle laboratorier i samsvar med ny kontrollforordning Regulation (EU) 2017/625. Ett annet element i planen er å utvikle en felles IKT-plattform for meldesystemene RASFF (food and feed) og EWRS (humanhelse, som overvåkes av FHI), men dette vil nok ta noe tid. Alle land skal utnevne ett navn og dennes stedfortreder som Kommisjonen skal kunne kalle inn til telefon/video-møter ved håndtering av store og alvorlige utbrudd for å koordinere etterforskning og håndtering. I møtet presenteres også planverk, erfaringer fra hendelser og øvelser samt saker som støtter opp under denne beredskapen. Beredskapssjefen i Mattilsynet stiller i halvårlig møte i EU's arbeidsgruppe for "crisis coordinators for food and feed" og trekker inn medarbeidere med relevant faglig bakgrunn ved behov.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vurderes å være EØS-relevant, men retter seg utelukkende mot myndighetene. Det kan derfor være akutelt å gjennomføre den enten som instruks eller forskrift. Dersom den gjennomføres som forskrift kan det være aktuelt å gjennomøre den i matlovsforskriften, forskrift 22.12.2008 nr. 1620, siden rettsakten er hjemlet i Food Law (EF) nr. 178/2002, eller som en egen forskrift om generell plan for håntering av mat- og fôrhendelser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Den nye rettsakten pålegger Kommisjonen og medlemslandene å sikre vedlikehold av nettverket bestående av europeiske og nasjonale referanselaboratorier samt andre offisielle laboratorier i samsvar med ny kontrollforordning Regulation (EU) 2017/625 som skal sørge for rask analytisk støtte av høy kvalitet som kreves for å håndtere mat- og fôr-hendelser. Dette kan medføre økt prøvetaking, analyser og etterforskning med påfølgende krav om OK-programmer, noe som igjen vil kunne innebære økte kostnader. Men Mattilsynet antar hovedtyngden av dette kan skje innenfor de generelle rammene.
Ministerkonferansen behandlet fipronil-saken 26. september 2017 og identifiserte behovet for et "Single point of contact" i hvert medlemsland som skal koordinere håndteringen i hver av landene. Kommisjonen har insistert på at dette skal være to fysisike personer som utnevnes som Crisis Coordinator og dennes stedfortreder. Dette innebærer som sådan et nytt administrativt pålegg, da de fleste landene har personuavhengig kontaktpunkt, noe som gir bedre beredskap. Vi regner imidlertidmed at dette løser seg ved at disse føres opp sammen med navnene på "Crisis Coordinators" og dennes stedfortreder.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EøS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet har deltatt i diskusjonene i arbeidsgruppen forut for fastsettelse av rettsakten, og vi finner generelt å kunne støtte den. Dette er en viktig mekanisme for å finne smittekilden i et utbrudd.
Mattilsynet mener rettsakten er EØS-relevant og akseptabel forutsatt at det etableres en teknisk tilpasningstekst tilsvarende den som gjald for beslutning 2004/478/EC.
Utkast til tilpasningstekst:
"Where the Commission identifies a situation referred to in Article 56(1) of Regulation (EC) No 178/2002 in which an EFTA State is directly concerned and sets up a crisis unit in accordance with Article 56(2) of Regulation (EC) No 178/2002, the crisis coordinator(s) designated by the EFTA State directly concerned and the crisis coordinator designated by the EFTA Surveillance Authority shall take part in the work of the crisis unit."
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
EU vedtok 19. februar 2019 et regelverk om generell plan for håndtering av mat- og fôr-hendelser. På bakgrunn av interne gjennomganger og erfaringer fra tidligere hendelser, hvor funn av fipronil i egg ble sentral, skal den nye planen gi bedre evne til å få til god beredskap og håndtering. Den rydder i rollen mellom EFSA som risikovurderer og Kommisjonen som risikohåndterer. Den tar utgangspunkt i "One Health"-tankegangen, og Kommisjonen pålegger seg selv å holde "Standing Committee for Plants, Animals, Food and Feed" (SCPAFF) og "the Health Security Committee" informert om håndteringen av utbrudd og kommunikasjonsstrategi. Beslutningen gir Kommisjonen en sentral rolle i koordinering av kommunikasjonen under utbrudd/hendelser. Den dekker både smitte, fremmedstoffer, fysiske gjenstander og radioaktivitet (stråling av produkter). Den pålegger Kommisjonen og medlemslandene å sikre vedlikehold av nettverket bestående av europeiske og nasjonale referanselaboratorier samt andre offisielle laboratorier i samsvar med ny kontrollforordning Regulation (EU) 2017/625. Ett annet element i planen er å utvikle en felles IKT-plattform for meldesystemene RASFF (food and feed) og EWRS (humanhelse, som overvåkes av FHI), men dette vil nok ta noe tid. Alle land skal utnevne ett navn og dennes stedfortreder som Kommisjonen skal kunne kalle inn til telefon/video-møter ved håndtering av store og alvorlige utbrudd for å koordinere etterforskning og håndtering. I møtet presenteres også planverk, erfaringer fra hendelser og øvelser samt saker som støtter opp under denne beredskapen. Beredskapssjefen i Mattilsynet stiller i halvårlig møte i EU's arbeidsgruppe for "crisis coordinators for food and feed" og trekker inn medarbeidere med relevant faglig bakgrunn ved behov.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vurderes å være EØS-relevant, men retter seg utelukkende mot myndighetene. Det kan derfor være akutelt å gjennomføre den enten som instruks eller forskrift. Dersom den gjennomføres som forskrift kan det være aktuelt å gjennomøre den i matlovsforskriften, forskrift 22.12.2008 nr. 1620, siden rettsakten er hjemlet i Food Law (EF) nr. 178/2002, eller som en egen forskrift om generell plan for håntering av mat- og fôrhendelser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Den nye rettsakten pålegger Kommisjonen og medlemslandene å sikre vedlikehold av nettverket bestående av europeiske og nasjonale referanselaboratorier samt andre offisielle laboratorier i samsvar med ny kontrollforordning Regulation (EU) 2017/625 som skal sørge for rask analytisk støtte av høy kvalitet som kreves for å håndtere mat- og fôr-hendelser. Dette kan medføre økt prøvetaking, analyser og etterforskning med påfølgende krav om OK-programmer, noe som igjen vil kunne innebære økte kostnader. Men Mattilsynet antar hovedtyngden av dette kan skje innenfor de generelle rammene.
Ministerkonferansen behandlet fipronil-saken 26. september 2017 og identifiserte behovet for et "Single point of contact" i hvert medlemsland som skal koordinere håndteringen i hver av landene. Kommisjonen har insistert på at dette skal være to fysisike personer som utnevnes som Crisis Coordinator og dennes stedfortreder. Dette innebærer som sådan et nytt administrativt pålegg, da de fleste landene har personuavhengig kontaktpunkt, noe som gir bedre beredskap. Vi regner imidlertidmed at dette løser seg ved at disse føres opp sammen med navnene på "Crisis Coordinators" og dennes stedfortreder.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EøS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet har deltatt i diskusjonene i arbeidsgruppen forut for fastsettelse av rettsakten, og vi finner generelt å kunne støtte den. Dette er en viktig mekanisme for å finne smittekilden i et utbrudd.
Mattilsynet mener rettsakten er EØS-relevant og akseptabel forutsatt at det etableres en teknisk tilpasningstekst tilsvarende den som gjald for beslutning 2004/478/EC.
Utkast til tilpasningstekst:
"Where the Commission identifies a situation referred to in Article 56(1) of Regulation (EC) No 178/2002 in which an EFTA State is directly concerned and sets up a crisis unit in accordance with Article 56(2) of Regulation (EC) No 178/2002, the crisis coordinator(s) designated by the EFTA State directly concerned and the crisis coordinator designated by the EFTA Surveillance Authority shall take part in the work of the crisis unit."
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.