Kriterier for tildeling av EUs miljømerke til kraner og dusjhoder
Kommisjonsbeslutning 2013/250/EU av 21. mai 2013 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av EUs miljømerke til sanitære tappearmaturer
Commission Decision 2013/250/EU of 21 May 2013 establishing the ecological criteria for the award of the EU Ecolabel for sanitary tapware
EØS-komitebeslutning 8.11.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.02.2014)
Sammendrag av innhold
Kriteriedokumentet, som ble vedtatt 21. mai 2013 er nye kriterier for tildeling av miljømerket utviklet av EU forskningssenter IPTS.
Kriteriene omhandler i hovedsak vannforbruk av kjøkken- og baderomsarmatur, så som kraner og dusjhoder. Kravene omfatter også slike produkter til offentlig bruk. Det er også satt opp en rekke krav på materialer i kontakt med drikkevann som henviser til oppfyllelse av EUs direktiv for drikkevann.
Merknader
Fra norsk side er det under utviklingen av kravene blitt fremholdt at det i realiteten bare er kravene til vannforbruk som er de egentlige miljøkravene i dette dokumentet. Kravene til materialer tar i første rekke sikte på at alle miljømerkede produkter skal oppfylle kravene i EUs drikkevannsdirektiv. Miljømerking i Norge mener dette bryter med prinsippet om at kravene til miljømerking skal være strengere enn myndighetskravene.
Implementeringen av EUs drikkevannsdirektiv er ikke gjennomført i alle medlemsland, og det fremgår av bakgrunnsdokumentene at direktivet implementeres med svært ulike grenseverdier i de enkelte land. Norge har gitt uttrykk for at kravene for miljømerking i det minste burde være en sammenstilling av de strengeste kravene på hvert enkelt punkt, men fikk ikke gjennomslag for dette. En del seriøse produsenter har dette som utgangspunkt for å kunne selge de samme produktene i alle medlemsland.
Norge har imidlertid akseptert vedtaket med den begrunnelse at det kanskje kan fremskynde produksjonen av kraner, springer, dusjer og dusjhoder som tilfredsstiller EUs drikkevannsdirektiv og bidra til at produkter som ikke tilfredsstiller direktivet gradvis utelukkes fra markedet.
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål og anses relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 21. mai 2013 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union"" 31. mai 2013. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge. Beslutningen er innlemmet i EØS-avtalen 8. november 2013.
Sammendrag av innhold
Kriteriedokumentet, som ble vedtatt 21. mai 2013 er nye kriterier for tildeling av miljømerket utviklet av EU forskningssenter IPTS.
Kriteriene omhandler i hovedsak vannforbruk av kjøkken- og baderomsarmatur, så som kraner og dusjhoder. Kravene omfatter også slike produkter til offentlig bruk. Det er også satt opp en rekke krav på materialer i kontakt med drikkevann som henviser til oppfyllelse av EUs direktiv for drikkevann.
Merknader
Fra norsk side er det under utviklingen av kravene blitt fremholdt at det i realiteten bare er kravene til vannforbruk som er de egentlige miljøkravene i dette dokumentet. Kravene til materialer tar i første rekke sikte på at alle miljømerkede produkter skal oppfylle kravene i EUs drikkevannsdirektiv. Miljømerking i Norge mener dette bryter med prinsippet om at kravene til miljømerking skal være strengere enn myndighetskravene.
Implementeringen av EUs drikkevannsdirektiv er ikke gjennomført i alle medlemsland, og det fremgår av bakgrunnsdokumentene at direktivet implementeres med svært ulike grenseverdier i de enkelte land. Norge har gitt uttrykk for at kravene for miljømerking i det minste burde være en sammenstilling av de strengeste kravene på hvert enkelt punkt, men fikk ikke gjennomslag for dette. En del seriøse produsenter har dette som utgangspunkt for å kunne selge de samme produktene i alle medlemsland.
Norge har imidlertid akseptert vedtaket med den begrunnelse at det kanskje kan fremskynde produksjonen av kraner, springer, dusjer og dusjhoder som tilfredsstiller EUs drikkevannsdirektiv og bidra til at produkter som ikke tilfredsstiller direktivet gradvis utelukkes fra markedet.
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål og anses relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 21. mai 2013 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union"" 31. mai 2013. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge. Beslutningen er innlemmet i EØS-avtalen 8. november 2013.