Kriterier for tildeling av EUs miljømerke til vannbaserte varmtvannsberedere
Kommisjonsbeslutning 2014/314/EU av 28. mai 2014 som fastsetter kriterier for tildeling av EUs miljømerke til vannbaserte varmtvannsberedere
Commission Decision 2014/314/EU of 28 May 2014 establishing the criteria for the award of the EU Ecolabel for water-based heaters
EØS-komitebeslutning 30.04.2015 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.07.2014)
Sammendrag av innhold
Kriteriedokumentet fastsetter kriterier for tildeling av EUs miljømerke til vannbårne oppvarmingssystemer der vann oppvarmes og sirkuleres med en sirkulasjonspumpe. Oppvarmingen av vannet kan skje ved en rekke forskjellige prosesser og teknologier. Det er de strenge kravene til energieffektivitet, utslipp av klimagasser, helse- og miljøfarlige gasser og partikler som avgjør hvilke teknologier som kan benyttes. For eksempel er forbrenning av gass, flytende eller fast fossilt brensel nevnt som mulige kilder til oppvarming av vannet, men dette kan ikke miljømerkes på grunn av utslippende dette medfører.
Norge stilte seg negativ til kriteriedokumentet i diskusjonen i "Regulatory Committee", fordi en mener kravene er unødvendig komplisert utformet, og fordi det gis inntrykk av at fossilt brensel kan inngå i et miljømerket oppvarmingssystem. Stiftelsen Miljømerking anser likevel kriteriene for å være tilfredsstillende og mener at de kan bidra til miljøforbedringer av denne typen produkter,
Merknader
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke helse- og miljøkrav.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking anser rettsakten for å være tilfredsstillende og relevant og anbefales innlemmet i EØS-avtalen.
Vurdering
Rettsakten behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål og anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 28. mai 2014 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 3. juni 2014. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge.
Sammendrag av innhold
Kriteriedokumentet fastsetter kriterier for tildeling av EUs miljømerke til vannbårne oppvarmingssystemer der vann oppvarmes og sirkuleres med en sirkulasjonspumpe. Oppvarmingen av vannet kan skje ved en rekke forskjellige prosesser og teknologier. Det er de strenge kravene til energieffektivitet, utslipp av klimagasser, helse- og miljøfarlige gasser og partikler som avgjør hvilke teknologier som kan benyttes. For eksempel er forbrenning av gass, flytende eller fast fossilt brensel nevnt som mulige kilder til oppvarming av vannet, men dette kan ikke miljømerkes på grunn av utslippende dette medfører.
Norge stilte seg negativ til kriteriedokumentet i diskusjonen i "Regulatory Committee", fordi en mener kravene er unødvendig komplisert utformet, og fordi det gis inntrykk av at fossilt brensel kan inngå i et miljømerket oppvarmingssystem. Stiftelsen Miljømerking anser likevel kriteriene for å være tilfredsstillende og mener at de kan bidra til miljøforbedringer av denne typen produkter,
Merknader
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke helse- og miljøkrav.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking anser rettsakten for å være tilfredsstillende og relevant og anbefales innlemmet i EØS-avtalen.
Vurdering
Rettsakten behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål og anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 28. mai 2014 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 3. juni 2014. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge.