BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.11.2023)
 

Sammendrag av innhold

Direktiv (EU) 2022/2557 om kritiske enheters motstandsdyktighet (CER-direktivet) trådte i kraft 16. januar 2023. Nødvendige nasjonale regelverksendringer skal være på plass i EU-landene innen 17. oktober 2024, og tre i kraft dagen etter.

Formålet med CER-direktivet er å sikre leveransen av tjenester i det indre marked, som er avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner eller økonomiske aktiviteter, og å styrke motstandskraften til enheter som tilbyr slike tjenester. Direktivet har tett tilknytning til andre EU-initiativer innen klimatilpasning, sivilbeskyttelse, cybersikkerhet og regler om finansielle tjenester, og er særlig avstemt med direktiv (EU) 2022/2555 om tiltak for et høyt felles sikkerhetsnivå for digital sikkerhet i Unionen (NIS2-direktivet).

CER-direktivet pålegger kritiske enheter plikter som skal bidra til å øke deres motstandskraft. Direktivet pålegger også medlemslandene å gjennomføre blant annet risikovurderinger, identifisere kritiske enheter i spesifikke sektorer og undersektorer, og føre tilsyn med disse enhetene. I CER-direktivet artikkel 5, jf. artikkel 23, fremgår det at Europakommisjonen gis myndighet til å vedta en delegert rettsakt som skal supplere bestemmelsene i CER-direktivet. Nærmere bestemt skal det utarbeides en ikke-uttømmende liste over vesentlige tjenester i 11 sektorer og undersektorer som fremgår av vedlegget til direktivet. Denne listen skal benyttes av myndighetene for å utføre risikovurderinger og deretter identifisere kritiske enheter i samsvar med CER-direktivet. Med vesentlige tjenester menes tjenester som er avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner, økonomiske aktiviteter, folkehelsen, miljøet og offentlig sikkerhet.    

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2450 etablerer en slik liste over vesentlige tjenester.

Nærmere om den delegerte forordningen

Forordningen oppstiller en liste over vesentlige tjenester som blir levert av kritiske enheter (private eller offentlige virksomheter) oppført i tredje kolonne i CER-direktivets vedlegg.

Listen omfatter vesentlige tjenester innen CER-direktivets 11 sektorer. Disse sektorene er energi, transport, bankvesen, finansmarkedsinfrastruktur, helse, drikkevann, avløpsvann, digital infrastruktur, deler av offentlig forvaltning, det ytre rom og matforsyning.

Listen over vesentlige tjenester er generisk utformet for å ta høyde for medlemslandenes særlige forhold som størrelse, befolkningstetthet og geografisk beliggenhet.

Listen er ikke uttømmende, og medlemslandene kan velge å supplere listen med flere vesentlige tjenester nasjonalt.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten

Kommisjonsforordningen er vedtatt etter myndighet delegert til Europakommisjonen i CER-direktivet artikkel 5, i samsvar med artikkel 290 i Lisboa-traktaten, og på de vilkårene som følger av artikkel 23 i CER-direktivet.

Rettslige konsekvenser

Rettsakten antas på sikt å inkorporeres i sin helhet i forskrift hjemlet i lov som vil gjennomføre CER-direktivet i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten antas ikke å innebære økonomiske eller administrative konsekvenser utover de som vil følge av CER-direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet.

Vurdering

Justis- og beredskapsdepartementet foreløpige vurdering er at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2450 må ses i sammenheng med gjennomføring av direktiv (EU) 2022/2557 om kritiske enheters motstandsdyktighet (CER-direktivet), jf eget EØS-notat om CER-direktivet.

Status

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2450 ble publisert i Official Journal of the Euopean Union 30. oktober 2023.

Forordningen blir, sammen med CER-direktivet, fulgt opp i EFTAs arbeidsgruppe for sivilbeskyttelse.