Kvikksølvforordningen 2008: forbud mot eksport av kvikksølv og krav til lagring av overskuddskvikksølv
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1102/2008 av 22. oktober 2008 om forbud mot eksport av metallisk kvikksølv og visse kvikksølvforbindelser og -blandinger og om sikker lagring av metallisk kvikksølv
Regulation (EC) No 1102/2008 of the European Parliament and of the Council of 22 October 2008 on the banning of exports of metallic mercury and certain mercury compounds and mixtures and the safe storage of metallic mercury
Norsk forskrift kunngjort 18.10.2013
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.6.2013)
Sammendrag av innhold
Parlaments- og rådsforordning (EC) No 1102/2008 av 22. oktober 2008 er et nytt regelverk om forbud mot eksport av metallisk kvikksølv (flytende kvikksølv) og visse kvikksølvforbindelser og -blandinger, samt krav til sikker lagring av metallisk kvikksølv.
Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene og utgjør fortsatt en trussel for miljøet og menneskers helse både i Norge og globalt. Formålet med rettsakten er å redusere mengden kvikksølv i omløp fra bl.a. kvikksølvgruver og overskuddskvikksølv fra klor-alkaliindustri. Rettsakten oppstiller et forbud mot eksport av metallisk kvikksølv og visse kvikksølvforbindelser og -blandinger ut av EU.
Eksportforbudet vil resultere i betydelige mengder overflødig kvikksølv i EU.
For å sikre en forsvarlig behandling, slår rettsakten fast at metallisk kvikksølv fra fire store kilder skal anses som avfall, og inneholder bestemmelser om mellomlagring og deponering av slikt avfall. At metallisk kvikksølv er flytende ved romtemperatur skaper særlige praktiske og juridiske utfordringer for avfallsbehandlingen.
Rettsakten er et ledd i oppfølgingen av EUs kvikksølvstrategi av 28. januar 2005 (Community strategy concerning mercury, COM(2005)20final), som ble revidert i 2010. Tiltakene i EU må sees i sammenheng med den globale innsatsen som EU gjør for å redusere eksponering av kvikksølv under FNs miljøprogram for en global bindende avtale for kvikksølv.
Eksportforbudet (art. 1)
Rettsakten innebærer forbud mot eksport av metallisk kvikksølv, sinober (kvikksølvmalm), kvikksølvklorid og kvikksølvoksid samt blanding av metallisk kvikksølv med andre stoffer, inkludert legeringer, med en kvikksølvkonsentrasjon på minst 95 vektprosent ut av EU fra 15. mars 2011. Dette gjelder ikke dersom disse forbindelsene skal benyttes i medisin-, analyse-, forsknings- og utviklingsformål.
Metallisk kvikksølv fra visse kilder skal anses som avfall (art. 2)
Rettsakten slår fast at metallisk kvikksølv som ikke lenger brukes i klor-alkaliindustrien eller som stammer fra rensing av naturgass, gruvedrift og smelting av andre metaller eller utvinning av sinober skal anses som avfall. Avfallet skal sluttbehandles i tråd med kravene i rammedirektivet for avfall (direktiv 2006/12/EC, som er erstattet av direktiv 2008/98/EC).
Deponering og mellomlagring av metallisk kvikksølv (art. 3 og 4)
Metallisk kvikksølv som anses som avfall kan lagres, midlertidig eller permanent i saltgruver eller i dype underjordiske fjellformasjoner som er tilpasset formålet. Alternativt kan kvikksølvet lagres midlertidig i dedikerte anlegg over bakken med tanke på fremtidig sluttbehandling.
For å muliggjøre denne avfallshåndteringen, slår rettsakten fast at forbudet mot å deponere flytende avfall i deponidirektivet (direktiv 1999/31/EF) artikkel 5 nr. 3 bokstav a, ikke skal gjelde for metallisk kvikksølv. De øvrige bestemmelsene i deponidirektivet skal gjelde på vanlig måte. Rettsakten forutsetter videre at det skal fastsettes utfyllende bestemmelser om deponering og mellomlagring av metallisk kvikksølv - herunder nye akseptkriterier som erstatter kriteriene i punkt 2.4 i vedtaket om fastsettelse av kriterier og fremgangsmåter for mottak av avfall på deponier (vedtak 2003/33/EF).
Rettsakten krever videre spesifikke risikovurderinger, inspeksjon og overvåking av mulige utslipp samt tillatelser for lagringsanlegg.
Rapporteringskrav (art. 5 og 6)
Rettsakten innholder detaljerte krav om rapportering til EU-kommisjonen. Kravene retter seg dels mot nasjonale myndigheter og dels mot berørte virksomheter. Myndighetene må sende kopi av tillatelser gitt til lagringsanlegg og informere om anvendelse av rettsakten til Kommisjonen.
Sanksjoner (art. 7)
Nasjonale myndigheter skal sørge for at det finnes sanksjonsmuligheter.
Videreutvikling av rettsakten (art. 8)
Det er også lagt opp til innsamling av opplysninger fra medlemslandene til kommisjonen med tanke på mulig utvidelse av eksportforbudet til også å omfatte andre kvikksølvforbindelser og produkter med kvikksølv, eventuelt importforbud, krav til lagring av metallisk kvikksølv fra andre kilder og tidsbegrensning for midlertidig lagring. Kommisjonen vil følge opp forskningsaktiviteter for sikre lagringsforhold og stabiliseringsteknikker.
Kommisjonen skal på bakgrunn av de innsamlede opplysningene utarbeide en rapport og foreslå en revidering av rettsakten.
Art. 9 og 10 omhandler overgangsbestemmelser og ikrafttredelse.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i TEC artikkel 133 og 175 (som tilsvarer TFEU artikkel 207 og 192).
Eksportforbudet - forholdet til gjeldende rett og praksis i Norge
I produktforskriften (forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter) § 2-6 har Norge innført et nasjonalt kvikksølvforbud, og reguleringen omfatter flere kvikksølvforbindelser enn rettsakten. Med enkelte mindre unntak er det forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser, og forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Eksportforbudet gjelder til land i og utenfor EØS-området. Kvikksølvforbudet trådte i kraft 1. januar 2008.
For å sikre at alt kvikksølvholdig avfall som oppstår i Norge tas ut av omløp og ikke inngår i hverken norske eller utenlandske produkter, har Klima- og forurensningsdirektoratet etablert en praksis der det ikke gis samtykke til eksport av avfall med kvikksølvgjenvinning som formål (i henhold til avfallsforskriftens § 13-1, jf. forordning (EF) nr. 1013/2006).
Avfallsbestemmelsene - konsekvenser for Norge
Bestemmelsen om at metallisk kvikksølv fra fire industriaktiviteter (jf. art 2) skal anses som avfall, vil ikke ha konsekvenser for eksisterende virksomhet i Norge. Vi har ikke virksomhet som genererer metallisk kvikksølv som nevnt i art. 2,
Det genereres bare små mengder metallisk kvikksølv i Norge. Det kommer fra demontering og behandling av kasserte produkter (biler, frysere, elektriske brytere, etc.) som inneholder metallisk kvikksølv.
Rapporteringskrav - konsekvenser for Norge
Ingen norsk industri vil ha rapporteringsforpliktelser i henhold til rettsakten. Rapporteringskrav for myndighetene vil være begrenset.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil medføre bare små økonomiske og administrative konsekvenser for norsk industri og myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 22. oktober 2008 og har trådt i kraft. Flere av kravene i rettsakten gjaldt fra 15. mars 2011.
Sammendrag av innhold
Parlaments- og rådsforordning (EC) No 1102/2008 av 22. oktober 2008 er et nytt regelverk om forbud mot eksport av metallisk kvikksølv (flytende kvikksølv) og visse kvikksølvforbindelser og -blandinger, samt krav til sikker lagring av metallisk kvikksølv.
Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene og utgjør fortsatt en trussel for miljøet og menneskers helse både i Norge og globalt. Formålet med rettsakten er å redusere mengden kvikksølv i omløp fra bl.a. kvikksølvgruver og overskuddskvikksølv fra klor-alkaliindustri. Rettsakten oppstiller et forbud mot eksport av metallisk kvikksølv og visse kvikksølvforbindelser og -blandinger ut av EU.
Eksportforbudet vil resultere i betydelige mengder overflødig kvikksølv i EU.
For å sikre en forsvarlig behandling, slår rettsakten fast at metallisk kvikksølv fra fire store kilder skal anses som avfall, og inneholder bestemmelser om mellomlagring og deponering av slikt avfall. At metallisk kvikksølv er flytende ved romtemperatur skaper særlige praktiske og juridiske utfordringer for avfallsbehandlingen.
Rettsakten er et ledd i oppfølgingen av EUs kvikksølvstrategi av 28. januar 2005 (Community strategy concerning mercury, COM(2005)20final), som ble revidert i 2010. Tiltakene i EU må sees i sammenheng med den globale innsatsen som EU gjør for å redusere eksponering av kvikksølv under FNs miljøprogram for en global bindende avtale for kvikksølv.
Eksportforbudet (art. 1)
Rettsakten innebærer forbud mot eksport av metallisk kvikksølv, sinober (kvikksølvmalm), kvikksølvklorid og kvikksølvoksid samt blanding av metallisk kvikksølv med andre stoffer, inkludert legeringer, med en kvikksølvkonsentrasjon på minst 95 vektprosent ut av EU fra 15. mars 2011. Dette gjelder ikke dersom disse forbindelsene skal benyttes i medisin-, analyse-, forsknings- og utviklingsformål.
Metallisk kvikksølv fra visse kilder skal anses som avfall (art. 2)
Rettsakten slår fast at metallisk kvikksølv som ikke lenger brukes i klor-alkaliindustrien eller som stammer fra rensing av naturgass, gruvedrift og smelting av andre metaller eller utvinning av sinober skal anses som avfall. Avfallet skal sluttbehandles i tråd med kravene i rammedirektivet for avfall (direktiv 2006/12/EC, som er erstattet av direktiv 2008/98/EC).
Deponering og mellomlagring av metallisk kvikksølv (art. 3 og 4)
Metallisk kvikksølv som anses som avfall kan lagres, midlertidig eller permanent i saltgruver eller i dype underjordiske fjellformasjoner som er tilpasset formålet. Alternativt kan kvikksølvet lagres midlertidig i dedikerte anlegg over bakken med tanke på fremtidig sluttbehandling.
For å muliggjøre denne avfallshåndteringen, slår rettsakten fast at forbudet mot å deponere flytende avfall i deponidirektivet (direktiv 1999/31/EF) artikkel 5 nr. 3 bokstav a, ikke skal gjelde for metallisk kvikksølv. De øvrige bestemmelsene i deponidirektivet skal gjelde på vanlig måte. Rettsakten forutsetter videre at det skal fastsettes utfyllende bestemmelser om deponering og mellomlagring av metallisk kvikksølv - herunder nye akseptkriterier som erstatter kriteriene i punkt 2.4 i vedtaket om fastsettelse av kriterier og fremgangsmåter for mottak av avfall på deponier (vedtak 2003/33/EF).
Rettsakten krever videre spesifikke risikovurderinger, inspeksjon og overvåking av mulige utslipp samt tillatelser for lagringsanlegg.
Rapporteringskrav (art. 5 og 6)
Rettsakten innholder detaljerte krav om rapportering til EU-kommisjonen. Kravene retter seg dels mot nasjonale myndigheter og dels mot berørte virksomheter. Myndighetene må sende kopi av tillatelser gitt til lagringsanlegg og informere om anvendelse av rettsakten til Kommisjonen.
Sanksjoner (art. 7)
Nasjonale myndigheter skal sørge for at det finnes sanksjonsmuligheter.
Videreutvikling av rettsakten (art. 8)
Det er også lagt opp til innsamling av opplysninger fra medlemslandene til kommisjonen med tanke på mulig utvidelse av eksportforbudet til også å omfatte andre kvikksølvforbindelser og produkter med kvikksølv, eventuelt importforbud, krav til lagring av metallisk kvikksølv fra andre kilder og tidsbegrensning for midlertidig lagring. Kommisjonen vil følge opp forskningsaktiviteter for sikre lagringsforhold og stabiliseringsteknikker.
Kommisjonen skal på bakgrunn av de innsamlede opplysningene utarbeide en rapport og foreslå en revidering av rettsakten.
Art. 9 og 10 omhandler overgangsbestemmelser og ikrafttredelse.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i TEC artikkel 133 og 175 (som tilsvarer TFEU artikkel 207 og 192).
Eksportforbudet - forholdet til gjeldende rett og praksis i Norge
I produktforskriften (forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter) § 2-6 har Norge innført et nasjonalt kvikksølvforbud, og reguleringen omfatter flere kvikksølvforbindelser enn rettsakten. Med enkelte mindre unntak er det forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser, og forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Eksportforbudet gjelder til land i og utenfor EØS-området. Kvikksølvforbudet trådte i kraft 1. januar 2008.
For å sikre at alt kvikksølvholdig avfall som oppstår i Norge tas ut av omløp og ikke inngår i hverken norske eller utenlandske produkter, har Klima- og forurensningsdirektoratet etablert en praksis der det ikke gis samtykke til eksport av avfall med kvikksølvgjenvinning som formål (i henhold til avfallsforskriftens § 13-1, jf. forordning (EF) nr. 1013/2006).
Avfallsbestemmelsene - konsekvenser for Norge
Bestemmelsen om at metallisk kvikksølv fra fire industriaktiviteter (jf. art 2) skal anses som avfall, vil ikke ha konsekvenser for eksisterende virksomhet i Norge. Vi har ikke virksomhet som genererer metallisk kvikksølv som nevnt i art. 2,
Det genereres bare små mengder metallisk kvikksølv i Norge. Det kommer fra demontering og behandling av kasserte produkter (biler, frysere, elektriske brytere, etc.) som inneholder metallisk kvikksølv.
Rapporteringskrav - konsekvenser for Norge
Ingen norsk industri vil ha rapporteringsforpliktelser i henhold til rettsakten. Rapporteringskrav for myndighetene vil være begrenset.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil medføre bare små økonomiske og administrative konsekvenser for norsk industri og myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 22. oktober 2008 og har trådt i kraft. Flere av kravene i rettsakten gjaldt fra 15. mars 2011.