BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.11.2024)

Status

Endringsforordningen trådte i kraft i EU den 30. juli 2024.  

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til og kan gi skade på mennesker, dyr og miljø. Kvikksølvforordningen ((EU) 2017/852) har til formål å beskytte helse og miljø mot utslipp av kvikksølv. Endringsforordning (EU) 2024/1849, som endrer kvikksølvforordningen, bidrar til å oppnå dette formålet ved innføring av ytterligere restriksjoner på gjenværende bruk av kvikksølv i EU og gjelder:   

• tannamalgam,
• kvikksølvtilsatte produkter.
• nye krav til rapportering og gjennomgang av regelverket

Med denne forordningen sikrer EU en ytterligere utfasing av kvikksølv i tråd med EUs kjemikaliestrategi og handlindsplan for null forurensning. 

Tannamalgam

Endringsforordningen endrer artikkel 10 i kvikksølvforordningen ved at det fra 1. januar 2025 blir forbudt å bruke amalgam til tannbehandling, unntatt når en tannlege vurderer det som strengt nødvendig basert på de spesifikke medisinske behovene til en pasient. Eksport av tannamalgam forbys fra samme dato. Fra 1.januar 2026 blir det forbudt med produksjon og import av tannamalgam.

Kvikksølvtilsatte produkter 

EUs kvikksølvforordning, inneholder et forbud mot eksport, import og produksjon av visse kvikksølvtilsatte produkter i artikkel 5. Produktene er listet opp i vedlegg II til forordningen. Endringsforordningen oppdaterer vedlegg II ved å føre opp seks nye typer av kvikksølvtilsatte produkter. Forbudet innføres for å samkjøre kvikksølvforordningen og Minamata-konvensjonen, og kvikksølvforordningen og RoHS-direktivet. Dette skal sikre at EU ikke produserer, importerer og eksporterer lamper til tredjeland, som ikke er tillatt å bringe i omsetning etter RoHS-direktivet der det er tidfestede unntak for å bringe i omsetning og eksportere enkelte EE-produkter. Forbudene i kvikksølvforordningen vil med dette samsvare med datoene for utløp i RoHS-direktivet. Følgende produkter er tatt inn i vedlegg II:

• Kompaktlysrør (CFL) for allment belysningsformål som ikke er dekket av 3 og 3(a) 
• Tribandsfosfor lineære lysrør (LFL) for allment belysningsformål som ikke er dekket av 4(a) 
• Halofosfatfosfor lineære lysrør (LFL) for allment belysningsformål som ikke er dekket av 4 (b) 
• Tribandsfosfor non-lineære lysrør 
• Halofosfatfosfor non-lineære lysrør 
• Høytrykk natrium (damp) lamper (HPS) for allment belysningsformål med:
  • P ≤ 105 W over 16 mg Hg;
  • 105 W < P ≤ 155 W som overstiger 20 mg Hg;
  • P > 155 W over 25 mg Hg.

Nye krav til rapportering og gjennomgang av regelverket

Endringsforordningen innfører nye bestemmelser i artikkel 18, som gjelder rapporteringsforpliktelser som alle medlemsland har overfor EU-kommisjonen. De nye bestemmelsene angår rapportering på bruk av dentalt amalgam og på iverksatte tiltak som følge av EU-kommisjonens veiledning om reduksjonsteknologier for utslipp av kvikksølv og kvikksølvforbindelser fra krematorier.

Endringer gjøres også i artikkel 19, som omhandler forpliktelser for EU-kommisjonen til å gjennomgå regelverket. De nye bestemmelsene går ut på at EU-kommisjonen innen 31. desember 2029 skal gjennomgå kvikksølvforordningen og herunder særlig rapportere på

• gjennomføringen og virkningen av veiledningen om reduksjonsteknologier for utslipp av kvikksølv og kvikksølvforbindelser fra krematorier
• behovet for å opprettholde unntak for bruk av tannamalgam
• bruk av kvikksølv og kvikksølvforbindelser i kosmetiske produkter
• behovet for å fase ut gjenværende bruk av kvikksølv
• behovet for å utvide listen over kvikksølvavfallskilder
• behovet for å utvide listen over kvikksølvforbindelser oppført i vedlegg I, ved å liste for eksempel kvikksølvazanid klorid (HgNH2Cl). 

EU-kommisjonen skal, hvis det er hensiktsmessig, legge frem et lovforslag sammen med rapportene.

Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil gjennomføres i produktforskriften § 2-4 som er den bestemmelsen som gjennomfører EUs kvikksølvforordning i norsk rett.

I Norge har vi en strengere regulering av kvikksølv og kvikksølvforbindelser samt kvikksølvtilsatte produkter enn i EU. Dette følger av produktforskriften § 2-3. Samtidig har vi enkelte unntak fra dette forbudet, noe som medfører at regelverket må endres i tråd med endringer i kvikksølvforordningen. En endring i § 2-3 tredje ledd er allerede foreslått som følge av at blant annet elektriske og elektroniske produkter som forbys i kvikksølvforordningen ikke skal ha unntak. Dette er knyttet til gjennomføring av delegert kommisjonsforordning til kvikksølvforordningen (EU) 2023/2049 der Miljødirektoratet har hatt endring av produktforskriften på høring. Den foreslåtte endringen vil omfatte de produktene som er foreslått oppført i vedlegg II gjennom denne endringsforordningen.Produktforskriften § 2-3 forbyr allerede bruk av dentalt amalgam i Norge i dag. Dentalt amalgam er faset helt ut i Norge, og så vidt Miljødirektoratet kjenner til skal det ikke være behov for å benytte unntaket som foreslås i endringsforordningen for spesifikke medisinske behov. Skulle det være nødvendig å benytte amalgam må det i så fall vurderes konkret etter en søknad om dispensasjon gjennom produktforskriften § 7-1.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av rettsakten er vurdert å ikke medføre vesentlige administrative og/eller økonomiske konsekvenser. I Norge benyttes det ikke lenger kvikksølv i tannbehandling. Videre er det ikke kjent at det finnes norske produsenter av lysstoffrør/lamper som vil rammes av et forbud mot produksjon. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre (25.10.24 til 01.11.24) i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Endringsforordning (EU) 2024/1849, som endrer kvikksølvforordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel med de tilpasninger som allerede gjelder for kvikksølvforordningen. 

EUs kvikksølvforordning ((EU) 2017/852), er gjennomført med materielle og tekniske tilpasninger. Blant annet er det gjort tilpasninger til artikkel 5, som forbyr import, eksport og produksjon av kvikksølvtilsatte produkter. Tilpasningene går ut på at import og eksportrestriksjonene i artikkel 5 ikke skal benyttes mellom EU og EFTA-statene. EFTA-statene kan likevel beholde strengere import- og eksportrestriksjoner. Ifølge tilpasningene skal Norge treffe effektive tiltak for å sikre at kvikksølv ikke blir eksportert fra eller importert til EU fra en EFTA-stat. Norge har i produktforskriften § 2-3 et særnorsk generelt forbud mot å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblandinger og produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Dette forbudet har imidlertid noen unntak, blant annet for elektriske og elektroniske produkter som isteden reguleres av produktforskriften § 2a. Bestemmelsene i produktforskriften § 2a anses ikke tilstrekkelige for å sikre et forbud mot import og eksport av kvikksølvtilsatte ee-produkter på lik linje med kvikksølvforordningen. Disse produktene bør derfor omfattes av det generelle kvikksølvforbudet i produktforskriften § 2-3 annet ledd. Dette vurderes imidlertid ivaretatt med endringer som Miljødirektoratet allerede har foreslått i produktforskriften §2-3 tidligere i år for å gjennomføre en delegert rettsakt til kvikksølvforordningen (EU 2023/2049). Det er derfor ikke behov for andre forskriftsendringer enn i § 2-4.

Forslaget om endringer i artikkel 10 som gjelder å forby bruk av, samt produksjon og eksport av tannamalgam, vil ikke endre rettstilstanden i Norge, da tannamalgam allerede rammes av det generelle forbudet i produktforskriften § 2-3. Endringen krever imidlertid en tilpasning i lys av at kvikksølvforordningens bestemmelser om import og eksport ikke skal gjelde for EFTA-landene på grunn av at handel med tredjeland faller utenfor formålet med EØS-avtalen. Ved innlemmelse av rettsakten foreslås det at artikkel 10 nr. 7 tilføyes til eksisterende tilpasning i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel IV nr. 22a i punk d. om eksport og importrestriksjoner.