Forordningen gjennomfører forpliktelsene som EU/EØS-landene har gjennom Minamata-konvensjonen om kvikksølv, som er en global miljøkonvensjon som har til formål å beskytte helse og miljø mot utslipp av kvikksølv. Konvensjonens bestemmelser regulerer også hele livsløpet for bruk og håndtering av kvikksølv, herunder tilførsel av kvikksølv til markedet fra gruvevirksomhet eller andre kilder, bruk av kvikksølv i produkter og prosesser og utslipp til luft og vann, samt lagring av kvikksølv og håndtering av avfall. Konvensjonen trådte i kraft 16. august 2017. Norge er part til konvensjonen og var blant initiativtakerne til den.

1 Bakgrunn for forordningen2 Merknader

Forordningen er hjemlet i TEUF artikkel 192 (Miljø).

Rettslige konsekvenser
Forordningen erstatter og opphever forordning (EF) nr. 1102/2008 om eksport av kvikksølv. Dette medfører at avfallsforskriftens kapittel 18 som i dag gjennomfører forordning (EF) nr. 1102/2008 i norsk rett, må oppheves. Det foreslås at forordningen gjennomføres i produktforskriften § 2-4.

Forordningen åpner for at land kan ha strengere nasjonalt regelverk. Norge velger å beholde vårt strenge nasjonale regelverk, og de gjeldende norske reguleringene av kvikksølv vil derfor fortsatt gjelde. Dette omfatter det generelle forbudet i produktforskriften § 2-3, og reguleringene i §§ 2-15, 2-17, 2-18, 2-19 og 2a-3 i produktforskriften.

Artikkel 8 åpner for at aktører som ønsker å bruke kvikksølv i nye produkttyper eller produksjonsprosesser kan få tillatelse til dette etter en konkret vurdering, hvor en eventuell tillattelse gis i form av en gjennomføringsrettsakt. Aktører i EFTA-landene som eventuelt ønsker slik tillatelse, skal notifisere nasjonal ansvarlig myndighet, som etter en vurdering skal videresende notifiseringen til Kommisjonen. Påfølgende tillatelse som gis ved gjennomføringsrettsaktmå da innlemmes på vanlig måte i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett for å få rettsvirkning i Norge.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det norske regelverket, og de allerede eksisterende EU-reguleringene av kvikksølv som også er inntatt i EØS-avtalen med tilpasninger og gjennomført i norsk rett, omfatter og oppfyller det vesentligste av kravene som framgår i forordningen. Som utgangspunkt gir ikke forordningen økt beskyttelsesnivå av kvikksølv i Norge.

Produktforskriften § 7-1 inneholder en generell adgang til unntak etter søknad til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet mottar årlig noen søknader om unntak fra produktforskriften § 2-3 om bruk av kvikksølv, i de fleste tilfeller gjelder dette til forskning. Etter gjennomføringen av den nye forordningen må søknader om unntak fra produktforskriften § 2-3 vurderes i samsvar med forordningen. Dette forventes ikke å medføre vesentlige endringer i Miljødirektoratets praksis.

Endringene i rapporteringsbestemmelser kunne inngå i dagens rapporteringssystem.

Ettersom forskriftsendringen i det vesentlige ikke medfører endrede krav til virksomheter eller offentlige myndigheter forventes det ingen vesentlige økonomiske konsekvenser for de berørte ved de endringene som foreslås gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonens forslag til forordning ble presentert for spesialutvalget for miljø 3. november 2016. Rettsakten har vært behandlet av spesialutvalget for miljø i november 2017, i desember 2018 og i april 2019. Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel, men med behov for tilpasninger.

Miljødirektoratet har avholdt en offentlig høring av gjennomføring av kvikksølvforordningen i produktforskriften med høringsfrist 5. januar 2018. Norsk Industri støtter gjennomføring av forordningen. Øvrige høringsinstanser hadde ikke merknader.

Vurdering
Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel. Det er imidlertid behov for materielle og tekniske tilpasninger. Herunder er det behov for en videreføring av den tilpasningen som EØS/EFTA-statene i dag har til kvikksølvforordningen fra 2008, for å sikre at det vil være tillatt med import og eksport av kvikksølv fra EØS/EFTA landene fra/til EU-landene og mellom EØS/EFTA-landene i de få tilfellene hvor det er behov for det. Videre er det fra EFTAs side lagt opp til at de bestemmelsene i forordningen som omfatter handel med tredjeland ikke innlemmes i EØS-avtalen. Dette er en videreføring av situasjonen under kvikksølvforordningen av 2008. EFTA-landene skal likevel sikre at ikke kvikksølv kan importeres inn til EU via EFTA-landene. I Norge er dette ivaretatt av eksport/import forbudt i produktforskriften § 2-3. Dette krever derfor ikke ytterligere regelverksendringer. Strengere import- og eksportrestriksjoner som EFTA-landene allerede har innført, vil kunne videreføres.

Tilpasningene til forordningens artikkel 10 om frister for utfasing av dentalt amalgam vil ikke gjelde i Norge, siden Norge allerede har faset ut dental amalgam. Siden forordningen åpner for strengere nasjonale bestemmelser vil forbudet mot tannamalgam i produktforskriftens § 2-3 fortsatt gjelde.
Artikkel 18 para 1 bokstav gjelder EUs rapportering under Minamata-konvensjonen og vurderes som ikke EØS-relevant.

Status
Forordningen trådte i kraft i EU fra 1. januar 2018.

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg 20 kapittel IV nr. 22a: Annex 20 (efta.int)

Rettsakten i EØS-tilpasset form er gjennomført i norsk rett gjennom inkorporasjon i produktforskriften § 2-4. Avfallsforskriften kapittel 18 er opphevet.