Kvotedirektivet: endringer til utfyllende bestemmelser om driften av EU-registeret som følge av LULUCF-forordningen

Tittel

(Utkast) Delegert kommisjonsforordning (EU) .../... av 6. november 2020 om endring av delegert forordning (EU) 2019/1122 med hensyn til drift av unionsregisteret i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/841

(Draft) Commission Delegated Regulation (EU) .../... of 6 November 2020 amending Delegated Regulation (EU) 2019/1122 as regards the functioning of the Union Registry under Regulation (EU) 2018/841 of the European Parliament and of the Council

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 25.3.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.3.2021)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn
Rettsakten endrer den syvende registerforordningen (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret, ved at det legges til registerbestemmelser som er nødvendige for forordning (EU) 2018/841 (LULUCF-forordningen) som ble vedtatt i EU 30. mai 2018.

Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen og sendt til sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering 6. november 2020.

Forordningen er en del av en større pakke med regelverk under kvotedirektivet for fase 4 av EUs kvotesystem (perioden 2021-2030).

Innhold i forslaget
EU har satt seg mål om å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent fra 1990 til 2030. Dette målet er også EUs bidrag til Parisavtalen, og skal oppfylles gjennom et klimarammeverk som består av tre pilarer;

• det europeiske kvotesystemet (EU ETS),

• regelverk om bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i skog og annen arealbruk (LULUCF) og

• innsatsfordelingsforordningen (ESR – Effort Sharing Regulation).

Tema for dette EØS-notatet er EU-kommisjonens forslag til regelverk om hvordan klimakvoteregisteret (unionsregisteret) kan anvendes til den tekniske implementeringen av LULUCF-forordningen, nærmere bestemt oppgjør av utslippsforpliktelsen og tilrettelegging for samarbeid mellom ulike land.

LULUCF-forordningen (forordning (EU) 2018/841) er omtalt i eget EØS-notat. LULUCF-forordningen etablerer en forpliktelse for landene til å sikre at utslippene fra skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) ikke overstiger opptaket i sektoren. Forpliktelsen kan oppfylles gjennom nasjonale tiltak, kjøp av utslippsenheter fra andre lands skog- og arealbrukssektor, eller gjennom utslippsreduksjoner under innsatsfordelingsforordningen. Et netto overskudd av utslippsenheter innenfor skog- og arealbrukspilaren kan benyttes til å oppfylle utslippsforpliktelsen under innsatsfordelingsforordningen (forordning (EU) 2018/842), se nærmere omtale av LULUCF-forordningen og innsatsfordelingsforordningen i egne EØS-notater.

Regler og tekniske funksjoner som skal implementeres i registeret gjelder blant annet:

• Åpning av nasjonal konto for LULUCF (Member State LULUCF Compliance Account)

• Bokføring av utslipp og opptak mot utslippsforpliktelsen

• Etablering av utslippsenheter (Land Mitigation Units - LMU), også omtalt som skogkreditter, som representerer opptak i skog og andre landarealer

• Fleksibilitetsmekanismer innenfor LULUCF-pilaren og mellom LULUCF-pilaren og innsatsfordelingsforordningen (ESR)

• Transaksjoner (handel mellom land)

• Innlevering av utslippsenheter

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten gjelder en del av klimakvoteregisteret som benyttes til å holde orden på skogkredittene som inngår i LULUCF-regelverket. Gjennom avtalen med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 deltar Norge i LULUCF-regelverket for perioden 2021-2030. LULUCF-forordningen faller utenfor EØS-avtalens forpliktende samarbeid/virkeområde. LULUCF-forordningen er imidlertid innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter, se EØS-komitébeslutning nr. 269/2019. Siden rettsakten er direkte knyttet til oppfyllelsen av forpliktelsene under LULUCF-forordningen ville det i utgangspunktet ha vært naturlig at også denne rettsakten ble holdt utenfor EØS-avtalens vedlegg og ble innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31. Dette er imidlertid ikke teknisk mulig, siden rettsakten endrer forordning (EU) nr. 2019/1122, en rettsakt som har konsekvenser for det indre marked, og som dermed må innlemmes i EØS-avtalens vedlegg 20 om miljøsaker. Rettsakten som er tema for dette EØS-notatet må derfor også innlemmes i EØS-avtalens vedlegg 20. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalens vedlegg påvirker ikke rammene for EØS-avtalene eller skaper presedens for videreføring av klimaavtalen med EU etter 2030, se nærmere redegjørelse under punket "Vurdering" nedenfor.

Rettsakten inneholder kun rettigheter og plikter på statlig nivå, og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i LULUCF-forordningen (EU 2018/841), og skaper ikke nye forpliktelser for Norge utover det som allerede følger av LULUCF-forordningen. Norske myndigheter vil benytte regelverket til å håndtere transaksjoner av utslippsenheter (kvoter) og gjennomføre oppgjør av utslippsforpliktelsen på vegne av den norske stat. Det er nødvendig å gjøre enkelte tekniske endringer i unionsregisteret for å tilpasse registeret til reglene under LULUCF-forordningen. Disse tekniske endringene håndteres av EU-kommisjonen og krever ikke spesiell oppfølging i Norge. Forordningen har dermed små, om noen, konsekvenser for Norge ut over det som følger av at LULUCF-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.

Vurdering
Rettsakten er nødvendig for å kunne overføre skogkreditter mellom land og for oppgjøret av statens forpliktelser under LULUCF-forordningen, som er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 som del av en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030. Det vurderes som nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalen. Rettsakten må innlemmes i vedlegg XX, siden den endrer en forordning som hører hjemme i vedlegg XX (den syvende registerforordningen (EU) 2019/1122).

Innlemming i vedlegg XX skaper ingen uheldige presedensvirkninger. Registeret i seg selv inneholder ikke forpliktelser for Norge. Det er bare selve LULUCF-forordningen som inneholder forpliktelser. Det forpliktende regelverket er innlemmet i protokoll 31 som en form for frivillig samarbeid. Hvis vi trer ut av det frivillige samarbeidet om LULUCF-forordningen, vil det ikke gjenstå noen forpliktelser for Norge, selv om det tekniske registerregelverket blir værende igjen i Vedlegg 20.

Status
Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen og sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering 6. november 2020.

Rettsakten endrer den syvende registerforordning (forordning (EU) 2019/1122). Denne er ennå ikke formelt innlemmet i EØS-avtalen, men JCD er utarbeidet, og det er på det rene at den må innlemmes i vedlegg XX, i likhet med de seks foregående registerforordningene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
06.11.2020

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet