(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.4.2026)

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart, maritim transport, veitransport, bygg og andre sektorer. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt.

I kvotesystemet fase 4 er det to tildelingsperioder, 2021-2025 og 2026-2030. Forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021-2030, heretter kalt tildelingsforordningen, gir detaljerte regler for hvordan tildeling av vederlagsfrie kvoter skal beregnes for ulike anlegg. Det er det historiske aktivitetsnivået i et anlegg som skal ligge til grunn for beregning av vederlagsfrie kvoter. Tildelingsforordningen gir regler for hvordan det historiske aktivitetsnivået og andre relevante data for tildelingen skal fastsettes for de ulike anleggene.

Forordning (EU) 2021/447 om reviderte utslippsstandarder (forordning om reviderte utslippsstandarder) fastsetter utslippsstandarder som skulle benyttes for den første perioden (2021-2025) av fase 4. Dette er en del av en større pakke med regelverk under klimakvotedirektivet for fase 4 av EUs kvotesystem (perioden 2021-2030). Rettsakten - sammen med tildelingsforordningen, kommisjonsbeslutning (EU) 2019/708 om sektorer utsatt for karbonlekkasje, og forordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling - avgjør hvor mange klimakvoter en kvotepliktig virksomhet kan få tildelt vederlagsfritt i fase 4.

Utslippsstandardene ble utviklet gjennom en felleseuropeisk øvelse der data fra alle virksomhetene som søkte om tildeling for fase 3 - inkludert EØS-landene - inngikk. Formålet var å komme frem til en standard for utslipp per produsert enhet, ved å beregne gjennomsnittlig ytelse for de 10 % mest utslippseffektive virksomhetene innenfor hver bransje. Hvis det er til sammen 200 europeiske virksomheter som inngår i en gitt bransje, ble det beregnet hvor store utslipp per produsert enhet de 20 mest effektive virksomhetene i denne bransjen har i gjennomsnitt.

EUs klimakvotedirektiv ble endret av direktiv (EU) 2023/959 for å samsvare med forordning (EU) 2021/1119, som fastsetter et mål om minst 55% netto reduksjon i utslipp innen 2030 sammenlignet med 1990. Som følge av endringene i klimakvotedirektivet ble forordning (EU) 2018/2066 om overvåking og rapportering av klimagasser (MR-forordningen) endret ved endringsforordning (EU) 2023/2122. Endringene i EUs klimakvotedirektiv og MR-forordningen er relevante for fastsettelse av en revidert utslippsstandard for natriumkarbonat (soda) for året 2025, og gjør det nødvendig med tilsvarende endringer i forordningen om revidert utslippsstandard.

Etter den reviderte definisjonen av "utslipp" som ble innført i EUs klimakvotedirektiv, og den påfølgende endringen av systemgrensene i avsnitt 20 i vedlegg VII til MR-forordningen, skal prosessutslipp overvåkes fra og med 1. januar 2025 og rapporteres som utslipp fra og med 2026. Prosessutslipp fra soda er CO2 som slippes ut under selve produksjonsprosessen, i hovedsak fra kalsinering av kalksteinen. Til det formål, for kalenderåret 2025 er de tilsvarende prosessutslippene lagt til utslippsstandarden som er gjeldende for perioden 2021-2024. Påslaget for prosessutslipp fra soda er basert på den støkiometriske utslippsfaktoren på 0,415 tCO2 per tonn soda, som angitt i tabell 2 i avsnitt 2 i vedlegg VI til MR-forordningen.

Vedlegget til forordning om revidert utslippsstandard er endret slik at utslippsstandarden for soda tar høyde for prosessutslippene med et påslag på 0,415 tCO2 for utslippsåret 2025. Utslippsstandarden for 2025 blir da 1,168 tCO2 per tonn soda, mot 0,753 tCO2 per tonn soda i årene 2021-2024.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 4-1. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er ingen norske anlegg som er omfattet av utslippsstandarden for soda. Rettsakten har derfor ingen konsekvenser for norske kvotepliktige anlegg.  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles på hurtigprosedyre i EFTA-systemet og har følgelig ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. 

Vurdering

Rettsakten endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen og vurderes som EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 23. februar 2026 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 26. februar 2026. Rettsakten trådte i kraft 20 dager etter publisering i Official Journal. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.