Det ble i 2011 laget til sammen 54 utslippsstandarder, basert på data fra 2007 og 2008, se kommisjonsbeslutning 2011/278/EU. Disse utslippsstandardene skulle benyttes ved beregning av tildeling av vederlagsfrie kvoter for fase 3 av EUs kvotesystem (2013—2020). Utslippsstandardene ble utviklet gjennom en felleseuropeisk øvelse der data fra alle virksomhetene som søkte om tildeling for fase 3 - inkludert EØS-landene - inngikk. Formålet var å komme frem til en standard for utslipp per produsert enhet, ved å beregne gjennomsnittlig ytelse for de 10 % mest utslippseffektive virksomhetene innenfor hver bransje. Hvis det er til sammen 200 europeiske virksomheter som inngår i en gitt bransje, ble det beregnet hvor store utslipp per produsert enhet de 20 mest effektive virksomhetene i denne bransjen har i gjennomsnitt.

Forordningen om reviderte utslippsstandarder fastsetter hvilke utslippsstandarder som skal benyttes for den første perioden av fase 4. De reviderte utslippsstandardene er utviklet basert på samme felleseuropeiske øvelse som for fase 3, med utgangspunkt i data innhentet fra alle virksomheter som har søkt om tildeling for 2021—2025. Kommisjonen har i revisjonen beregnet gjennomsnittlig ytelse for de 10 % mest utslippseffektive virksomhetene innenfor hver bransje, basert på data for 2016 og 2017. De 54 utslippsstandardene fremgår av vedlegg til rettsakten.

Kommisjonen skal også beregne årlige reduksjonsfaktorer som angir hvor raskt utslippsstandardene har forbedret seg. Dette gjøres ved å sammenligne utslippsstandardene utarbeidet i 2011 med de reviderte utslippsstandardene. Den historiske forbedringstakten skal med noen begrensninger legges til grunn for fremtidig utvikling i utslippsstandard, og dermed for tildelingen utover i perioden 2021—2025.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 4-1, som henviser til rettsakten.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er - sammen med EUs klimakvotedirektiv (2003/87), forordning om tildeling av vederlagsfrie kvoter (2019/331), kommisjonsbeslutning om karbonlekkasjelisten (2019/708) og forordning om justering i tildelingen (2019/1842) - avgjørende for hvor mange kvoter hver enkelt virksomhet får tildelt vederlagsfritt. Rettsakten har dermed økonomiske konsekvenser for de kvotepliktige virksomhetene.

Rettsakten har ikke nevneverdige administrative konsekvenser for Miljødirektoratet eller de kvotepliktige virksomhetene - eller for andre involverte i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles på hurtigprosedyre, noe som normalt innebærer at Spesialutvalget ikke involveres i vurderingen av rettsakten. I dette tilfellet er saken sendt til Spesialutvalget for miljøsaker til orientering.

Vurdering
Norge deltar i EUs kvotesystem på lik linje med EU-landene. Tildelingsreglene er harmonisert. For at den vederlagsfrie tildelingen skal bli beregnet på samme måte for norske og europeiske virksomheter må norske myndigheter legge innholdet i rettsakten til grunn for beregningen av kvotetildelingen til norske virksomheter.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble publisert i EUs Official Journal 15. mars 2021, innlemmet i EØS-avtalen 9. juli 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 221/2021 og gjennomført i norsk rett 14. september 2021 gjennom henvisning i klimakvoteforskriften § 4-1.