BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2021)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn
Forordningen (Free Allocation Regulation eller FAR-forordningen) gjelder tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. Forordningen konkretiserer flere av bestemmelsene i artikkel 10a i direktiv 2003/87/EU (klimakvotedirektivet). Forordningen er en del av en større pakke med forslag til regelverk som EU-kommisjonen har utarbeidet under klimakvotedirektivet for fase 4 av EUs kvotesystem (perioden 2021-2030).

FAR-forordningen - sammen med beslutning (EU) 2019/708 som angir hvilke sektorer som anses karbonlekkasjeutsatte, forordning (EU) 2019/1842 om justeringer i kvotetildelingen ut fra virksomhetens aktivitetsnivå, samt en kommende rettsakt om oppdatering av utslippsstandarder (benchmark) - avgjør hvor mange klimakvoter hva virksomhet får tildelt vederlagsfritt i perioden 2021-2030. 

FAR-forordningen endrer flere bestemmelser om tildeling av vederlagsfrie klimakvoter slik de er gjeldende i beslutning 2011/278/EU (kvotetildelingsbeslutningen) og klimakvoteforskriftens kapittel 3. Kvotetildelingsbeslutningen oppheves med virkning fra 1. januar 2021. Fram til og med 31. desember 2020 vil både kvotetildelingsbeslutningen og FAR-forordningen gjelde.

Innhold i rettsakten

I kvotesystemets fase 4 er det to tildelingsperioder, 2021-2025 og 2026-2030. Det er det historiske aktivitetsnivået i en virksomhet som skal ligge til grunn for beregning av tildeling av vederlagsfrie kvoter. For tildelingsperioden 2021-2025 skal det historiske aktivitetsnivået være basert på gjennomsnittet over årene 2014-2018, og for tildelingsperioden 2026-2030 skal det være basert på gjennomsnittet over årene 2019-2023.

FAR-forordningen gir regler om hvordan det historiske aktivitetsnivået skal fastsettes for de ulike virksomhetene. Forordningen er basert på reglene som gjelder i kvoteperioden 2013-2020, men med enkelte endringer.

Bestemmelsen om at det ikke gis noen vederlagsfri tildeling til utslipp fra produksjon av elektrisitet og utslipp fra fangst, transport og lagring videreføres.

Tilnærmingen med tildeling basert på produsert mengde produkt (utslippsstandard for produkt) som hovedtilnærming for fastsettelse av historisk aktivitetsnivå fortsetter. Det er laget utslippsstandard for 52 ulike produkter. Der det ikke finnes utslippsstandard for et produkt, skal det ved fastsettelse av historisk aktivitetsnivå benyttes en alternativ metode etter følgende prioritet:

• Standard for forbruk og eksport av varme

• Standard for forbruk av brensel

• Historiske utslipp

Det er kommet egne regler for fjernvarme for å tilgodese produksjon av fjernvarme.

Som tidligere må industribedriftene dele virksomheten sin inn i ulike delinstallasjoner. Dette betyr at én virksomhet vil kunne få tildeling basert på flere ulike metoder.

De viktigste materielle endringene fra kvotesystemets fase 3 (2013-2020)

I fase 4 (2021-2030) skal virksomhetene lage en metodeplan for hvordan beregne og rapportere data som ligger til grunn for tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Søknaden om vederlagsfrie kvoter skal være verifisert av akkreditert verifikatør.

I FAR-forordningen er det nå kommet inn bestemmelser som i fase III kun var beskrevet i veiledere. Dette gjelder tildeling til ferrolegeringsindustrien, der det nå er presisert i regelverket at de vil få tildelt 75 % av historiske utslipp med mindre de benytter avgassen til energiformål. 

Det er tatt inn regler om oppsplitting og sammenslåing av virksomheter. Hovedregelen ved oppsplitting er at opprinnelig tildeling fordeles mellom de nye virksomhetene, mens hovedregelen ved sammenslåing er at tildelingene slås sammen. Det innebærer at oppsplitting og sammenslåing av virksomheter ikke vil påvirke antallet kvoter som tildeles vederlagsfritt.

Videre er det tatt inn regler for hvordan unngå dobbelttildeling av klimakvoter ved gjenvinning av varme fra aktiviteter som allerede har fått tildeling.

Søknadsprosessen

Siden det er to tildelingsperioder i kvotesystemets fase 4 innebærer det at bedriftene kan søke om vederlagsfrie kvoter i 2019 for perioden 2021-2025, og i 2024 for perioden 2026-2030.

Søknaden skal bl.a. inneholde grunnlagsdata for tildeling av vederlagsfrie kvoter samt data for oppdatering av utslippsstandarder. EU-kommisjonen skal lage et eget regelverk for oppdatering av utslippsstandarder, og dette arbeidet er basert på innhentet informasjon fra medlemslandene.

Det er lagt opp til at medlemslandene skal sende inn oversikt over grunnlaget for vederlagsfri tildeling samt data for oppdatering av utslippsstandarder innen 30. september 2019 for tildelingsperioden 2021-2025, og innen 30. september 2024 for tildelingsperioden 2026-2030.

Dersom en bedrift ikke ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter i en tildelingsperiode, vil dette valget gjelde for hele den aktuelle tildelingsperioden.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom den norske klimakvoteforskriften § 4-1, som henviser til forordningen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av FAR-forordningen i EØS-avtalen innebærer at samme tildelingsregler vil gjelde for norske bedrifter som for bedriftene i EU. Tildelingsreglene i FAR-forordningen er i hovedsak en videreføring av tildelingsreglene i beslutning 2011/278/EU (kvotetildelingsbeslutningen), som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2012 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 152/2012. Dermed vil gjennomføring av FAR-forordningen ikke medføre konsekvenser av betydning. Kravet om at metodeplan og at søknaden skal være verifisert av akkreditert verifikatør, vil imidlertid kunne gi en liten økning i kostnadene for virksomhetene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering
Direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg 20. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble publisert i Official Journal 27. februar 2019 og trådte i kraft 28. februar 2019. 

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 25. september 2020 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 144/2020. EØS-komitébeslutningen trådte i kraft 1. februar 2021 på grunn av en formell kobling til ikrafttredelsen av EØS-komitébeslutning nr. 112/2020 (om innlemmelse av direktiv (EU) 2018/410 - klimakvotedirektivet - i EØS-avtalen).

EØS-komitébeslutningen inneholder en tilpasning til rettsaktens artikkel 18 nr. 4. Ifølge denne bestemmelsen skal tildelinger fra kvotereserven fordeles etter prinsippet om at den som søker først skal få tildeling først. Tilpasningen presiserer at tidspunktet for notifikasjon til EFTAs overvåkingsorgan er likeverdig med notifikasjon til Kommisjonen ved vurderingen av hvilken virksomhet som søkte om tildeling først.