Det er de enkelte medlemsstatene som beregner den vederlagsfrie tildelingen til hver enkelt virksomhet i henhold til de felleseuropeiske kriteriene. EU-kommisjonen godkjenner de enkelte tildelingsvedtakene, men det er ingen garanti for at den samlede tildelingen av vederlagsfrie kvoter ikke overstiger det maksimalt tillatte nivået i henhold til direktivet. For det tilfellet at summen av tildelingen medlemsstatene har vedtatt overstiger det maksimale antallet vederlagsfrie kvoter, skal det i henhold til artikkel 10a nr. 5 etableres en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som benyttes til å redusere tildelingen til alle virksomhetene som får tildelt kvoter vederlagsfritt. Hvis det er nødvendig å kutte den samlede vederlagsfrie tildelingen med for eksempel 2 prosent for å komme under det tillatte nivået, så skal klimakvotemyndighetene i den enkelte medlemsstaten redusere kvotetildelingen i hvert enkelt tildelingsvedtak med 2 prosent.

I henhold til artikkel 14 nr. 6 i forordning (EU) 2019/331 skal det beregnes en egen felleseuropeisk korreksjonsfaktor som skal benyttes ved tildeling av vederlagsfrie kvoter for hvert år i den relevante tildelingsperioden. Rettsakten beregner den felleseuropeiske korreksjonsfaktoren for 2021 til 2025 og konkluderer med at faktoren skal være 100 %. Det fremgår også av rettsakten at korreksjonsfaktoren skal benyttes ved tildeling av vederlagsfrie kvoter for hvert år i perioden 2021 til 2025. Beregningen innebærer at det ikke er behov for å redusere den vederlagsfrie tildelingen i perioden 2021 til 2025 for å komme under det maksimale tillatte nivået. Det maksimale tillatte nivået på den vederlagsfrie tildelingen i 2021 er 643 280 693 kvoter. Summen av vederlagsfri tildeling i 2021 fremgår ikke av rettsakten - Kommisjonen konstaterer bare at den vederlagsfrie tildelingen ikke er høyere enn det maksimalt tillatte.

I tilfeller hvor den maksimale tillatte vederlagsfrie tildelingen ikke utnyttes fullt ut, kan det overskytende volumet "spares" til året etterpå. Dette innebærer at EU-kommisjonen - når den skal vurdere om det senere blir behov for å begrense den vederlagsfrie tildelingen - kan ta "overskuddet" fra tidligere år med i betraktning.

Ved Kommisjonens beregning av korreksjonsfaktoren for 2021 er det allerede tatt hensyn til tildelingen av vederlagsfrie kvoter til virksomhetene beliggende i EFTA-statene. Beslutningen vil med andre ord ikke bli endret som følge av at den innlemmes i EØS-avtalen og gjøres gjeldende for EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Kommisjonens beslutning om fastsettelse av en felleseuropsiek korreksjonsfaktor er gjennomført i norsk rett gjennom en henvisning i den norske klimakvoteforskriften § 4-1. Det fremgår allerede av klimakvoteforskriften § 4-7 annet ledd at det ved tildelingen av vederlagsfrie kvoter skal tas hensyn til "en felleseuropeisk korreksjonsfaktor [...], som innlemmes i EØS-avtalen".

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten fastsetter korreksjonsfaktoren for årene 2021 til 2025 til 100 % og har dermed ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles på hurtigprosedyre, men er likevel sendt til orientering til Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.

Vurdering
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i EUs kvotedirektiv som er innlemmet i EØS-avtalen. Tidligere beslutninger om korreksjonsfaktoren, dvs. kommisjonsbeslutning (EU) 2017/126 og beslutning 2013/448/EU, er innlemmet i EØS-avtalen.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettakten ble vedtatt 31. mai 2021 og publisert i EUs Official Journal 9. juni 2021.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 29. oktober 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 310/2021 og gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 4-1.