BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.10.2023)

Sammendrag av innhold

Klimakvotesystemet (EU ETS) er en av hjørnesteinene i EUs klimapolitikk. Kvotesystemet er regulert gjennom direktiv 2003/87/EF og en lang rekke utfyllende rettsakter.

Direktiv (EU) 2023/959 av 10. mai 2023 endrer klimakvotedirektivet. Ambisjonsnivået økes, blant annet gjennom en raskere nedtrapping av samlet antall kvoter, og det innføres kvoteplikt for maritim transport. Det gjøres også flere endringer når det gjelder Innovasjonsfondets virkeområde.

EUs innovasjonsfond støtter oppskalering og kommersialisering av ny teknologi i prosjekter som gir store utslippsreduksjoner i tråd med EUs klimamål mot 2050. Gjennom endringene i klimakvotedirektivet er det åpnet for at Innovasjonsfondet kan støtte flere typer prosjekter innenfor et bredere område av sektorer. Det spesifiseres at fondet også burde støtte oppskalering av innovative teknikker, prosesser og teknologier, med sikte på bred utrulling i hele Unionen. Videre kan Innovasjonsfondet ta i bruk tildeling av støtte gjennom budgivning basert på konkurranse.

Endringene i klimakvotedirektivet – sammen med Kommisjonens meddelelse av 1. februar 2023 hvor det blant annet står at den første konkurransemessige budrunden for produksjon av fornybart hydrogen vil lanseres under Innovasjonsfondet, samt Kommisjonens meddelelse om hydrogenbanken av 16. mars 2023 – har medført at den delegerte kommisjonsforordningen (EU) 2019/856 også måtte revideres. 

Rettsakten medfører følgende endringer i kommisjonsforordning (EU) 2019/856 om Innovasjonsfondets virkemåte:

• Antall utlysningskategorier har gått fra to til tre. Definisjonen av småskala prosjekt omfatter nå prosjekter med samlet investeringsbudsjett under 20 000 000 EUR. Det er innført en mellom-skala utlysningskategori, mellom 20 000 000 og 100 millioner EUR, og det er introdusert en definisjon av konkurransemessig budgivning.
• Det er også en endring i beregning av relevante kostnader, gjennom at Kommisjonen kan velge mellom to ulike beregningsmetoder for hver utlysning (kontrafaktisk scenario eller ikke). Småskalaprosjektene skal underlegges de samme kostnadsberegningsmetodene som andre prosjekter.
• Rettsakten inneholder også noen klargjøringer og endringer som gjør at prosjektutviklingsstøtte ikke lenger er begrenset til direkte søkere av Innovasjonsfondet, men kan tilbys til alle prosjekter som møter kravene.
• Et nytt kapittel IIb i forordningen (artikkel 13a til 13f) inneholder alle bestemmelser for organisering av konkurransemessige budprosesser for tildeling av støtte under Innovasjonsfondet. Hver prosedyre skal utformes i henhold til prinsipper for åpenhet, klarhet, gjennomsiktighet og ikke-diskriminering, med sikte på å unngå spekulativ budgivning. De viktigste økonomiske parameterne som påvirker insentivstruktur og adferd skal publiseres i tilstrekkelig god tid til å sikre effektiv konkurranse og for å sikre at de valgte prosjektene reduserer utslipp på tvers av sektorer og bidrar til å nå EUs energi- og klimamål. Det er også bestemmelser om kvalifiseringskriterier, rangering av prosjekter, kumulative virkninger, finansielle garantier m.m.
• Det er også nye bestemmelser om informasjonsdeling, synergier med andre EU-programmerer og rapportering under Innovasjonsfondet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften kap.12 om Innovasjonsfondet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene av den delegerte kommisjonsforordningen er ubetydelige. Det kan imidlertid ha negative økonomiske konsekvenser å ikke gjennomføre rettsakten, da norske prosjekter kan miste retten til å delta i utlyste konkurranser.

Eksempelvis har Innovasjonsfondet høsten 2023 utlyst en pilotauksjon for produksjon av grønt hydrogen på 800 millioner EUR i EØS-området. Ifølge opplysninger fra Kommisjonen vil ikke EFTA-statene kunne delta i auksjonen med mindre endringene i EUs klimakvotedirektiv og denne rettsakten innlemmes i EØS-avtalen før søknadsfristen går ut. Det arbeides med sikte på å få regelverket innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komitémøtet 8. desember 2023. Utlysningen er planlagt for 23. november 2023, mens søknadsfristen vil være i februar 2024.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert (skriftlig prosedyre).

Vurdering

Rettsakten endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Den delegerte rettsakten er formelt avklart i EU, og ble vedtatt av Kommisjonen 15. september 2023, men rettsakten ennå ikke publisert i EU-tidende.