BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.11.2021)

EUs innovasjonsfond er en finansieringsordning innen rammen av EUs grønne giv (European Green Deal). Mekanismen støtter kommersielle demonstrasjoner av innovativ klimateknologi. Ved å finansiere merkostnader forbundet med investeringer i og drift av innovative løsninger, bidrar fondet til å redusere risikoen som følger med å ta i bruk ny klimateknologi. Ordningen varer fra 2020 til 2030.

Innovasjonsfondet etterfølger NER 300-ordningen, som var støtteordningen under EUs kvotedirektiv i forrige periode (2013-2020). Inntektene til Innovasjonsfondet kommer fra salg av 450 millioner kvoter over kvoteperioden, samt eventuelle ubrukte midler fra andre fase av NER 300. Samlede inntekter vil kunne beløpe seg opp mot 10 milliarder euro, avhengig av kvotepris.

Innovasjonsfondet kan gi støtte til innovative lavutslippsteknologier og -prosesser i energiintensiv industri, fangst, bruk og lagring av CO2 (Carbon Capture, Utilsation and Storage - CCUS), innovativ fornybar energi og energilagring. Innovasjonsfondet kan dekke inntil 60% av innovasjonskostnaden. Støtten omfatter både investerings- og driftsfasen.

Rettsakten endrer og supplerer de overordnede reglene for Innovasjonsfondet, som de først ble bestemt i forordningen for Innovasjonsfondet (2019/856). Rettsakten legger til rette for at søknads- og tildelingsprosessen i fondet kan gjennomføres i ett trinn når det er vurdert som hensiktsmessig. Det vil medføre at én samlet søknad vil utgjøre beslutningsgrunnlaget for vurdering og tildeling. Muligheten for å gjennomføre utlysninger i ett trinn kommer i tillegg til den opprinnelige to-trinns-prosessen, hvor en første utvelgelse er basert på en innledende delsøknad. Rettsakten spesifiserer dessuten ytterligere innholds- og prosesskrav forbundet med de to mulige utlysningsformene.

Spesifikke regler for de enkelte utlysningene vil bli nærmere angitt i egne rettsakter (kommisjonsbeslutninger), herunder konkretiseringer av utvelgelseskriterier. Det er ventet årlige utlysninger gjennom tiårsperioden for store og små prosjekter.

Sammendrag av innhold
Den følgende omtalen gjelder forhold som er endret fra den opprinnelige forordningen for fondet (2019/856).

For framtidige to-trinnsprosesser gjelder stegene «interessekartlegging» (expression of interest) og «full søknad». I interessekartleggingen skal søkere beskrive prosjektets bidrag til utslippsreduksjoner eller unngåtte utslipp, innovasjonsbidrag, og modenhet. I trinn to skal den fulle søknaden inneholde en detaljert beskrivelse av prosjektet, all relevant dokumentasjon og herunder en kunnskapsdelingsplan. Tildelingskriteriene er nærmere omtalt i EØS-notatet for den opprinnelige rettsakten for Innovasjonsfondet (2019/856).

For ett-trinnssprosser skal søknader svare til alle fondets kriterier, som er utslippsreduksjoner eller unngåtte utslipp, innovasjonsbidrag, modenhet, skalerbarhet og kostnadseffektivitet. I tilfeller hvor kriteriene er godt ivaretatt, men hvor manglende modenhet er utslagsgivende, kan Europakommisjonen tildele prosjektutviklingsstøtte. Prosjektutviklingsstøtten kan være i form av tilskudd eller som teknisk assistanse. Europakommisjonen beslutter endelig hvilke prosjekter som mottar tilbud om støtte, men skal konsultere medlemsstatene og EØS-statene om prioriteringer blant de kvalifiserte og rangerte søknadene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF artikkel 10a(8), fjerde avsnitt.

Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 12-1, der forordning (EU) 2019/856 om Innovasjonsfondet er gjennomført.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Inntektene til fondet kommer fra salg av 450 millioner kvoter. Innlemmelse av rettsakten vil innebære at norske virksomheter kan søke om støtte under Innovasjonsfondet på lik linje med virksomheter i EU.

For at norske virksomheter skal kunne være godt forberedt til å søke er det nødvendig med informasjonsdeling og bidrag til mobilisering fra norske myndigheter. Enova forvalter norsk deltakelse i Innovasjonsfondet. Endringene i forordningen for Innovasjonsfondet er ikke ventet å medføre nye administrative konsekvenser av betydning for myndighetene. Imidlertid kan ett-trinnsprosessen ha betydning for nasjonale virkemiddelaktører i deres vurdering av nasjonale bidrag til medfinansiering til søkere til Innovasjonsfondet.

De strenge kravene til søknaden kan bidra til å heve terskelen for virksomheter å søke i ett-trinnsprosessen. Det vil derfor medføre noe ressursbruk for de virksomheter som ønsker å ta del i ordningen, og kan følgelig ha administrative og økonomiske konsekvenser i søknadsfasen for disse. Samtidig er det ventet at ett-trinnsprosessen vil bidra til betydelig kortere sakbehandlingstid, slik at virksomhetene raskere kan få avklart tildeling av støtte.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles etter den forenklede hurtigprosedyren, hvilket innebærer at den ikke forelegges for Spesialutvalget for miljøsaker. Bakgrunnen for valg av hurtigprosedyre er at rettsakten anses teknisk og uproblematisk. Forslaget til rettsakt er forelagt OED og Enova.

Vurdering
Rettsakten endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 10. mai 2021 og innlemmet i EØS-avtalen 29. oktober 2021.

Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 12-1.