Kvotedirektivet om handel med CO2-kvoter: endringsbestemmelser om etablering av et EU-register
Kommisjonsforordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013 om etablering av et unionsregister i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF, europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 280/2004/EF og nr. 406/2009/EF, og som opphever forordning (EU) nr. 920/2010 og nr. 1193/2011
Commission Regulation (EU) No 389/2013 of 2 May 2013 establishing a Union Registry pursuant to Directive 2003/87/EC of the European Parliament and of the Council, Decisions No 280/2004/EC and No 406/2009/EC of the European Parliament and of the Council and repealing Commission Regulations (EU) No 920/2010 and No 1193/2011
Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 6.7.2023 og kunngjort i EU-tidende 25.9.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 02.10.2014)
Sammendrag av innhold
Gjennom Det reviderte kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) etableres et felleseuropeisk kvotesystem. I henhold til artikkel 19 nr. 1 i det reviderte kvotedirektivet skal kvotene i det europeiske kvotesystemet holdes i et felleseuropeisk register, kalt Union Registry. Dette registeret er opprettet gjennom Den fjerde registerforordning, forordning (EU) nr. 920/2010, og etablert teknisk i Den femte registerforordning, forordning (EU) nr. 1193/2011. Tema for dette EØS-notatet er Den sjette registerforordning, forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013.
Rettsakten (dvs. Den sjette registerforordning) medfører en del endringer i registersystemet. Dette gjelder registertekniske spørsmål, regler for bruk av kvoter fra de prosjektbaserte Kyotomekanismene, Kyotoprotokollen og innsatsfordelingsbeslutningen (beslutning 2009/409/EF).
For det første presiserer rettsakten i artikkel 116 regler for veksling av fase 2 EU-kvoter til fase 3 EU-kvoter (jf. § 7-8 i klimakvoteforskriften). Kvoter utstedt til stasjonære industrivirksomheter for fase 2 vil bli omgjort til kvoter for stasjonære industrivirksomheter gyldige i fase 3. Kvoter utstedt til luftfartøysoperatører for fase 2 (året 2012) vil bli omgjort til luftfartskvoter gyldige i fase 3 (årene 2013-2020).
For det andre introduserer rettsakten en kontrollmekanisme for mengden FN-godkjente klimakvoter hvert land tillater sine kvotepliktige virksomheter å bruke. Hvert medlemsland skal oppgi mengden FN-godkjente klimakvoter hver operatør og luftfartøysoperatør tillates å bruke for utslipp i perioden 2008-2020 til Kommisjonen (i en "credit entitlement table", jf. artikkel 59). Denne innrapporteringen skal skje innen én måned etter at prosentandelen FN-godkjente klimakvoter virksomhetene kan innlevere til oppgjør er vedtatt (se § 7-12 i klimakvoteforskriften). Kommisjonen kan forkaste et lands foreslåtte mengde dersom den ikke er i tråd med bestemmelsene i kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF), jf. klimakvoteforskriften § 7-12. Endringer i mengden FN-godkjente klimakvoter et land tillater kvotepliktige virksomheter å bruke skal også rapporteres til Kommisjonen. For Norge vil ESA spille en tilsvarende rolle.
Rettsakten presiserer videre reglene for klimakvoter fra prosjekter under Felles gjennomføring (Joint Implementation, JI-prosjekter) som er nedfelt i artikkel 11b i Det reviderte kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF). Kvoter fra JI-prosjekter kalles Emission Reduction Units (ERUer). Artikkel 58 i utkastet til rettsakt foreslår følgende begrensninger på hvilke ERUer som kan stå på konti i det felleseuropeiske registeret:
ERUer for utslippsreduksjoner som har funnet sted til og med 31. desember 2012 fra prosjekter i sektorer som ikke var kvotepliktige i perioden 2008-2012, men som er kvotepliktige i fase 3 (2013-2020) kan kun stå på konti i det felleseuropeiske registeret hvis de er utstedt før 30. april 2013.
ERUer utstedt etter 31. desember 2012 for utslippsreduksjoner som har funnet sted til og med samme dato for prosjekter i tredjeland som ikke har kvantifiserte utslippsreduksjonsmål i Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode (2013-2020), kan bare stå på konti i det felleseuropeiske registeret hvis de er verifisert av en FN-akkreditert tredjepart (i tråd med regelverket for JI "Track 2"). Hvis slik verifikasjon ikke er mulig, må en akkreditert uavhengig tredjepart sertifisere at utslippsreduksjonene fant sted før 31. desember 2012.
Disse foreslåtte bestemmelsene gjelder for konti i det felleseuropeiske registeret, ikke for konti i Kyotoprotokollregisteret eller for myndigheters bruk av kvoter til oppgjør av utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen.
For å gjennomføre disse bestemmelsene skal sentraladministratoren (Kommisjonen) gi nasjonale administratorer (Klif) en liste med konti i det felleseuropeiske registeret som inneholder kvoter som ikke er tillatt. Kommisjonen skal gi denne informasjonen kun én gang, men det er ikke satt noe frist for når dette skal gjøres. De nasjonale administratorene skal be kontoinnehaver om nummer til en konto i Kyotoprotokollregisteret som disse kvotene skal overføres til. Hvis kontoinnehaver ikke oppgir et slikt nummer innen 40 virkedager skal kvotene føres tilbake til landets nasjonale Kyotoprotokollkonto.
For det tredje gjeninntar artikkel 5 og 8 i Den sjette registerforordning bestemmelser om Kyotoprotokollregisteret som følger av Den fjerde registerforordning (forordning (EU) nr. 920/2010), men som ikke er inkludert i Den femte registerforordning (forordning (EU) nr. 1193/2011). Dette er at nasjonale administratorer administrerer Kyotoprotokollkontiene, selv om disse er teknisk konsolidert i det felleseuropeiske registeret.
For det fjerde oppretter Den sjette registerforordning nye konti for kvoter knyttet til innsatsfordelingsbeslutningen (beslutning 2009/409/EF) og operasjonaliserer reglene for transaksjoner for slike kvoter mellom myndigheter. Disse bestemmelsene har ingen implikasjoner for Norge, siden innsatsfordelingsbeslutningen ikke er EØS-relevant og dermed ikke skal innlemmes i EØS-avtalen.
Merknader
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) og beslutning 2004/280/EF om overvåkning og rapportering av utslipp, jf. Traktaten for Den europeiske union (TFEU) art. 175. Rettsakten er i hovedsak en oppdatering av et regelverk som Norge allerede har innlemmet i EØS-avtalen. Gjennom Den fjerde og femte registerforordningen har Norge allerede tatt stilling til overgangen fra separate nasjonale kvoteregistre til et felleseuropeisk kvoteregister. Den fjerde registerforordningen (forordning (EU) nr. 920/2010) er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved at klimakvoteforskriften § 7-1 henviser til relevant vedlegg i EØS-avtalen. Tilsvarende er Den femte registerforordningen (forordning (EU) nr. 1193/2011) gjennomført i norsk rett i klimakvoteforskriften § 7-1, og innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 31. desember 2012. På tilsvarende måte vil Den sjette registerforordning gjennomføres ved endring av klimakvoteforskriften.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet 19. juni 2013 i Spesialutvalget for miljøsaker, der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten kommer til erstatning for og utdyper en rettsakt som allerede er inkludert i EØS-avtalen, og vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 2. mai 2013. Eksperter fra Norge har vært involvert i arbeidet med rettsakten som observatør med tale og forslagsrett. Rettsakten vil måtte gjennomføres i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften. Rettsakten (dvs. Den sjette registerforordning) tar over for Den femte registerforordning, og vil fra 1. oktober 2013 også erstatte Den fjerde registerforordning (forordning (EU) nr. 920/2010).
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning 59/2014 av 10. april 2014. Frist for gjennomføring er 11. april 2014.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 7-1.
Sammendrag av innhold
Gjennom Det reviderte kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) etableres et felleseuropeisk kvotesystem. I henhold til artikkel 19 nr. 1 i det reviderte kvotedirektivet skal kvotene i det europeiske kvotesystemet holdes i et felleseuropeisk register, kalt Union Registry. Dette registeret er opprettet gjennom Den fjerde registerforordning, forordning (EU) nr. 920/2010, og etablert teknisk i Den femte registerforordning, forordning (EU) nr. 1193/2011. Tema for dette EØS-notatet er Den sjette registerforordning, forordning (EU) nr. 389/2013 av 2. mai 2013.
Rettsakten (dvs. Den sjette registerforordning) medfører en del endringer i registersystemet. Dette gjelder registertekniske spørsmål, regler for bruk av kvoter fra de prosjektbaserte Kyotomekanismene, Kyotoprotokollen og innsatsfordelingsbeslutningen (beslutning 2009/409/EF).
For det første presiserer rettsakten i artikkel 116 regler for veksling av fase 2 EU-kvoter til fase 3 EU-kvoter (jf. § 7-8 i klimakvoteforskriften). Kvoter utstedt til stasjonære industrivirksomheter for fase 2 vil bli omgjort til kvoter for stasjonære industrivirksomheter gyldige i fase 3. Kvoter utstedt til luftfartøysoperatører for fase 2 (året 2012) vil bli omgjort til luftfartskvoter gyldige i fase 3 (årene 2013-2020).
For det andre introduserer rettsakten en kontrollmekanisme for mengden FN-godkjente klimakvoter hvert land tillater sine kvotepliktige virksomheter å bruke. Hvert medlemsland skal oppgi mengden FN-godkjente klimakvoter hver operatør og luftfartøysoperatør tillates å bruke for utslipp i perioden 2008-2020 til Kommisjonen (i en "credit entitlement table", jf. artikkel 59). Denne innrapporteringen skal skje innen én måned etter at prosentandelen FN-godkjente klimakvoter virksomhetene kan innlevere til oppgjør er vedtatt (se § 7-12 i klimakvoteforskriften). Kommisjonen kan forkaste et lands foreslåtte mengde dersom den ikke er i tråd med bestemmelsene i kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF), jf. klimakvoteforskriften § 7-12. Endringer i mengden FN-godkjente klimakvoter et land tillater kvotepliktige virksomheter å bruke skal også rapporteres til Kommisjonen. For Norge vil ESA spille en tilsvarende rolle.
Rettsakten presiserer videre reglene for klimakvoter fra prosjekter under Felles gjennomføring (Joint Implementation, JI-prosjekter) som er nedfelt i artikkel 11b i Det reviderte kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF). Kvoter fra JI-prosjekter kalles Emission Reduction Units (ERUer). Artikkel 58 i utkastet til rettsakt foreslår følgende begrensninger på hvilke ERUer som kan stå på konti i det felleseuropeiske registeret:
ERUer for utslippsreduksjoner som har funnet sted til og med 31. desember 2012 fra prosjekter i sektorer som ikke var kvotepliktige i perioden 2008-2012, men som er kvotepliktige i fase 3 (2013-2020) kan kun stå på konti i det felleseuropeiske registeret hvis de er utstedt før 30. april 2013.
ERUer utstedt etter 31. desember 2012 for utslippsreduksjoner som har funnet sted til og med samme dato for prosjekter i tredjeland som ikke har kvantifiserte utslippsreduksjonsmål i Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode (2013-2020), kan bare stå på konti i det felleseuropeiske registeret hvis de er verifisert av en FN-akkreditert tredjepart (i tråd med regelverket for JI "Track 2"). Hvis slik verifikasjon ikke er mulig, må en akkreditert uavhengig tredjepart sertifisere at utslippsreduksjonene fant sted før 31. desember 2012.
Disse foreslåtte bestemmelsene gjelder for konti i det felleseuropeiske registeret, ikke for konti i Kyotoprotokollregisteret eller for myndigheters bruk av kvoter til oppgjør av utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen.
For å gjennomføre disse bestemmelsene skal sentraladministratoren (Kommisjonen) gi nasjonale administratorer (Klif) en liste med konti i det felleseuropeiske registeret som inneholder kvoter som ikke er tillatt. Kommisjonen skal gi denne informasjonen kun én gang, men det er ikke satt noe frist for når dette skal gjøres. De nasjonale administratorene skal be kontoinnehaver om nummer til en konto i Kyotoprotokollregisteret som disse kvotene skal overføres til. Hvis kontoinnehaver ikke oppgir et slikt nummer innen 40 virkedager skal kvotene føres tilbake til landets nasjonale Kyotoprotokollkonto.
For det tredje gjeninntar artikkel 5 og 8 i Den sjette registerforordning bestemmelser om Kyotoprotokollregisteret som følger av Den fjerde registerforordning (forordning (EU) nr. 920/2010), men som ikke er inkludert i Den femte registerforordning (forordning (EU) nr. 1193/2011). Dette er at nasjonale administratorer administrerer Kyotoprotokollkontiene, selv om disse er teknisk konsolidert i det felleseuropeiske registeret.
For det fjerde oppretter Den sjette registerforordning nye konti for kvoter knyttet til innsatsfordelingsbeslutningen (beslutning 2009/409/EF) og operasjonaliserer reglene for transaksjoner for slike kvoter mellom myndigheter. Disse bestemmelsene har ingen implikasjoner for Norge, siden innsatsfordelingsbeslutningen ikke er EØS-relevant og dermed ikke skal innlemmes i EØS-avtalen.
Merknader
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) og beslutning 2004/280/EF om overvåkning og rapportering av utslipp, jf. Traktaten for Den europeiske union (TFEU) art. 175. Rettsakten er i hovedsak en oppdatering av et regelverk som Norge allerede har innlemmet i EØS-avtalen. Gjennom Den fjerde og femte registerforordningen har Norge allerede tatt stilling til overgangen fra separate nasjonale kvoteregistre til et felleseuropeisk kvoteregister. Den fjerde registerforordningen (forordning (EU) nr. 920/2010) er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved at klimakvoteforskriften § 7-1 henviser til relevant vedlegg i EØS-avtalen. Tilsvarende er Den femte registerforordningen (forordning (EU) nr. 1193/2011) gjennomført i norsk rett i klimakvoteforskriften § 7-1, og innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 31. desember 2012. På tilsvarende måte vil Den sjette registerforordning gjennomføres ved endring av klimakvoteforskriften.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet 19. juni 2013 i Spesialutvalget for miljøsaker, der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten kommer til erstatning for og utdyper en rettsakt som allerede er inkludert i EØS-avtalen, og vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 2. mai 2013. Eksperter fra Norge har vært involvert i arbeidet med rettsakten som observatør med tale og forslagsrett. Rettsakten vil måtte gjennomføres i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften. Rettsakten (dvs. Den sjette registerforordning) tar over for Den femte registerforordning, og vil fra 1. oktober 2013 også erstatte Den fjerde registerforordning (forordning (EU) nr. 920/2010).
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning 59/2014 av 10. april 2014. Frist for gjennomføring er 11. april 2014.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 7-1.