Kvotedirektivet om handel med CO2-kvoter: endringsbestemmelser om EU-registeret i tilknytning til Brexit
Kommisjonsforordning (EU) 2018/208 av 12. februar 2018 om endring av forordning (EU) nr. 389/2013 om opprettelse av et EU-register
Commission Regulation (EU) 2018/208 of 12 February 2018 amending Regulation (EU) No 389/2013 establishing a Union Registry
EØS-komitebeslutning 27.4.2018 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.9.2018)
Sammendrag av innhold
Storbritannia har besluttet å melde seg ut av EU fra 30. mars 2019, jf. artikkel 50 i Lisboa-traktaten. I mangel av en ny samarbeidsavtale vil EU-regelverk slutte å gjelde for Storbritannia fra samme dato. I mangel av en ny samarbeidsavtale vil britiske kvotepliktige virksomheter dermed ikke lenger vil være kvotepliktige fra 30. mars 2019. Det vil svekke miljøintegriteten i kvotesystemet dersom Storbritannia trer ut og kvotene som er utstedt til britiske virksomheter i stedet benyttes av virksomheter i andre land. Av denne grunn skal man fra 1.1.2018 merke kvoter som er utstedt av et land som forlater kvotesystemet. Kvotene som skal merkes er både kvoter som kommer til markedet gjennom klimakvoteauksjoner, kvoter som er tildelt vederlagsfritt til kvotepliktige virksomheter i det aktuelle landet, samt internasjonale utslippsenheter (utslippsenheter fra CDM/JI-prosjekter) som kvotepliktige virksomheter i det aktuelle landet har rett til å benytte til oppgjør av kvoteplikten. Merkede kvoter vil enkelt kunne tas ut av markedet dersom landet ikke lenger skal delta i det europeiske kvotesystemet.
Sikkerhetsmekanismen beskrevet ovenfor vil kun bli gjeldende dersom det aktuelle landet forlater EU uten en avtale om fortsatt deltakelse i det europeiske kvotesystemet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) artikkel 12 og 19.
Rettsakten endrer kommisjonsforordning (EU) nr. 389/2013, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteforskriften § 7-1.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er allerede et stort overskudd av klimakvoter i det europeiske kvotesystemet. Overskuddet av kvoter vil øke vesentlig dersom Storbritannia trer ut av kvotesystemet uten man samtidig tar ut en britisk andel av den felleseuropeiske kvotemengden. Økt overskudd av kvoter vil både føre til redusert klimaeffekt av kvotesystemet (færre utslippsreduksjoner) og lavere kvotepriser (mindre insentiv til teknologiutvikling og omstilling).
Kommisjonens forslag har svært begrensede administrative konsekvenser for Norge, men om regelverket innlemmes i EØS-avtalen vil det være behov for å endre klimakvoteforskriften § 7-1 for å reflektere at det er registerforordningen - som endret ved denne rettsakten - som gjelder som norsk forskrift.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel den 15. januar 2018.
Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Regelverket ble publisert i Official Journal 13. februar 2018. Dato for ikrafttredelse i EU er 1.1.2018. Regelverket ble innlemmet i EØS-avtalen 27. april 2018 og gjennomført i norsk rett (gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 7-1) den 15. juni 2018.
Merkingen av britiske klimakvoter skal kun finne sted dersom EU-regelverket ikke lenger skal gjelde i Storbritannia fra 30. mars 2019 eller dersom det ikke i tilstrekkelig grad sikres at oppgjøret for 2018-utslippene i kvotesystemet vil finne sted innen 15. mars 2019. For å unngå merking av 2018-kvotene har Storbritannia fremskyndet kvotesystemets oppgjørsfrist for britiske virksomheter fra 30. april 2019 til 15. mars 2019. Fremskyndet oppgjørsfrist innebærer at oppgjøret for 2018-utslippene finner sted før en eventuell britisk uttreden av kvotesystemet 30. mars 2019, tidsnok til at man ikke trenger å markere hvilke kvoter som er britiske. På bakgrunn av den britiske lovendringen vil tildeling av vederlagsfrie kvoter og britiske klimakvoteauksjoner fortsette som normalt fra starten av 2018. Dette ble bekreftet at Kommisjonen i en egen meddelelse av 8. januar 2018. Storbritannias kvoter for 2018 vil dermed uten begrensninger kunne benyttes til oppgjør for kvoteplikt i EUs kvotesystem.
Sammendrag av innhold
Storbritannia har besluttet å melde seg ut av EU fra 30. mars 2019, jf. artikkel 50 i Lisboa-traktaten. I mangel av en ny samarbeidsavtale vil EU-regelverk slutte å gjelde for Storbritannia fra samme dato. I mangel av en ny samarbeidsavtale vil britiske kvotepliktige virksomheter dermed ikke lenger vil være kvotepliktige fra 30. mars 2019. Det vil svekke miljøintegriteten i kvotesystemet dersom Storbritannia trer ut og kvotene som er utstedt til britiske virksomheter i stedet benyttes av virksomheter i andre land. Av denne grunn skal man fra 1.1.2018 merke kvoter som er utstedt av et land som forlater kvotesystemet. Kvotene som skal merkes er både kvoter som kommer til markedet gjennom klimakvoteauksjoner, kvoter som er tildelt vederlagsfritt til kvotepliktige virksomheter i det aktuelle landet, samt internasjonale utslippsenheter (utslippsenheter fra CDM/JI-prosjekter) som kvotepliktige virksomheter i det aktuelle landet har rett til å benytte til oppgjør av kvoteplikten. Merkede kvoter vil enkelt kunne tas ut av markedet dersom landet ikke lenger skal delta i det europeiske kvotesystemet.
Sikkerhetsmekanismen beskrevet ovenfor vil kun bli gjeldende dersom det aktuelle landet forlater EU uten en avtale om fortsatt deltakelse i det europeiske kvotesystemet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) artikkel 12 og 19.
Rettsakten endrer kommisjonsforordning (EU) nr. 389/2013, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteforskriften § 7-1.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er allerede et stort overskudd av klimakvoter i det europeiske kvotesystemet. Overskuddet av kvoter vil øke vesentlig dersom Storbritannia trer ut av kvotesystemet uten man samtidig tar ut en britisk andel av den felleseuropeiske kvotemengden. Økt overskudd av kvoter vil både føre til redusert klimaeffekt av kvotesystemet (færre utslippsreduksjoner) og lavere kvotepriser (mindre insentiv til teknologiutvikling og omstilling).
Kommisjonens forslag har svært begrensede administrative konsekvenser for Norge, men om regelverket innlemmes i EØS-avtalen vil det være behov for å endre klimakvoteforskriften § 7-1 for å reflektere at det er registerforordningen - som endret ved denne rettsakten - som gjelder som norsk forskrift.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel den 15. januar 2018.
Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Regelverket ble publisert i Official Journal 13. februar 2018. Dato for ikrafttredelse i EU er 1.1.2018. Regelverket ble innlemmet i EØS-avtalen 27. april 2018 og gjennomført i norsk rett (gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 7-1) den 15. juni 2018.
Merkingen av britiske klimakvoter skal kun finne sted dersom EU-regelverket ikke lenger skal gjelde i Storbritannia fra 30. mars 2019 eller dersom det ikke i tilstrekkelig grad sikres at oppgjøret for 2018-utslippene i kvotesystemet vil finne sted innen 15. mars 2019. For å unngå merking av 2018-kvotene har Storbritannia fremskyndet kvotesystemets oppgjørsfrist for britiske virksomheter fra 30. april 2019 til 15. mars 2019. Fremskyndet oppgjørsfrist innebærer at oppgjøret for 2018-utslippene finner sted før en eventuell britisk uttreden av kvotesystemet 30. mars 2019, tidsnok til at man ikke trenger å markere hvilke kvoter som er britiske. På bakgrunn av den britiske lovendringen vil tildeling av vederlagsfrie kvoter og britiske klimakvoteauksjoner fortsette som normalt fra starten av 2018. Dette ble bekreftet at Kommisjonen i en egen meddelelse av 8. januar 2018. Storbritannias kvoter for 2018 vil dermed uten begrensninger kunne benyttes til oppgjør for kvoteplikt i EUs kvotesystem.