• I ny artikkel 73a innføres regler om transaksjoner av Kyoto-kvoter (CERer og ERUer) som de kvotepliktige har vekslet inn i bytte med EU-kvoter som er gyldige til oppgjør av deres kvoteplikt i perioden 2013-2020. Denne bestemmelsen er relevant for Norge. På grunnlag av denne bestemmelsen skal Norge ha overført fra en EU-konto i klimakvoteregisteret til sammen nesten 6 millioner CERer og ERUer som er knyttet til første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen. Dette er klimakvoter som de norske kvotepliktige virksomhetene har benyttet til oppgjør av sine utslippsforpliktelser i EUs kvotesystem (EU ETS), men som av tekniske grunner har blitt satt inn på en konto som er kontrollert av EU.

• I ny artikkel 73b innføres regler om utstedelse og deponering av Kyoto-kvoter (AAUer) som EU skal benytte i forbindelse med oppfyllelsen av Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode. Den delen av bestemmelsen som gjelder AAUer som er knyttet til EUs kvotesystem er også relevant for Norge.

• I ny artikkel 73c innføres regler om begrensninger på adgangen til overføring og bruk av ulike former for Kyoto-kvoter (CERer og ERUer) som allerede har vært brukt til oppgjør av forpliktelser under innsatsfordelingsbeslutningen. Denne bestemmelsen er ikke relevant for Norge da Norge ikke deltar i innsatsfordelingsbeslutningen i perioden 2013-2020.

• I ny artikkel 73d innføres regler om sletting av overskudd av Kyoto-kvoter (CERer og ERUer) som står igjen på EU-konti etter at det er gjennomført en overføring av kvoter fra første til andre forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen.

• I ny artikkel 73e innføres en regel om at sentraladministratoren av kvoteregisteret (dvs Kommisjonen) skal fjerne fra EUs previous period surplus reserve-konto et antall Kyoto-kvoter (AAUer) tilsvarende differansen mellom utslippene som omfattes av EU ETS og EUs tilhørende utslippsmengde under Kyotoprotokollen slik denne utslippsmengden framgår av ratifikasjonsdokumentet. Denne bestemmelsen er ikke relevant for Norge.

• I ny artikkel 73f innføres en regel om overføring av Kyoto-kvoter (AAUer) til EUs previous period surplus reserve-konto. Denne bestemmelsen er relevant for Norge fordi den knytter seg til EUs kvotesystem, som Norge inngår i.

• I ny artikkel 73g innføres en regel om at det skal finne sted et etterfølgende oppgjør i form av Kyoto-kvoter for å reflektere nettoflyten av AEA-enheter (dvs. utslippsenheter som er gyldige for oppgjør av forpliktelsene under innsatsfordelingsbeslutningen) mellom EUs medlemsstater. Forklaringen er at handel med AEA-enheter kan føre til økte utslipp i ett land, og artikkel 73g sikrer da at det overføres et tilsvarende antall Kyoto-kvoter (AAUer) slik at et land som importerer AEA-enheter ikke blir vanskeligere stilt for å gjøre opp sine utslipp under Kyotoprotokollen. (For EUs medlemsstater er det lagt opp til et felles EU-oppgjør av Kyotoprotokollen hva gjelder utslippene som omfattes av EU ETS. For innsatsfordelingsbeslutningen - som regulerer utslipp utenfor kvotesystemet - er det motsatt. Her gjør EUs medlemsstater opp utslippsforpliktelsen hver for seg, og det er laget en fordeling mellom medlemsstatene hvor hver stat er ansvarlig for tilhørende Kyoto-kvoter.) Denne bestemmelsen er ikke relevant for Norge da Norge ikke deltar i innsatsfordelingsbeslutningen i perioden 2013-2020.

Gjennom vedlegg 1 til rettsakten opprettes en rekke nye Kyoto-konti i klimakvoteregisteret for å administrere de ulike Kyoto-kvotene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten endrer forordning (EU) nr. 389/2013 som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteforskriften. Det forventes derfor at rettsakten vil måtte gjennomføres i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften.

Artiklene 73c, 73e og 73g i den nye rettsakten er knyttet til innsatsfordelingsbeslutningen, beslutning 406/2009/EF. Innsatsfordelingsbeslutningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Av denne grunn bør det i forbindelse med innlemmelse av den nye rettsakten i EØS-avtalen tas inn et preambelpunkt i EØS-komitébeslutningen for å presisere at innsatsfordelingsbeslutningen ikke er innlemmet i EØS-avtalen, og at kravene i innsatsfordelingsbeslutningen derfor ikke gjelder for EFTA-statene.

Den nye rettsakten er delvis hjemlet i forordning (EU) nr. 525/2013 om overvåkning og rapportering på av utslipp statlig nivå og om opphør av beslutning 280/2004/EF. Forordning (EU) nr. 525/2013 er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Av denne grunn bør det i forbindelse med innlemmelse av den nye rettsakten i EØS-avtalen tas inn et preambelpunkt i EØS-komitébeslutningen for å presisere at forordning (EU) nr. 525/2013 ikke er innlemmet i EØS-avtalen, og at kravene i denne forordningen derfor ikke gjelder for EFTA-statene.

Å ta inn to slike preambelpunkter i EØS-komitébeslutningen vil være i samsvar med fremgangsmåten som ble valgt da forordning (EU) nr. 389/2013 ble innlemmet i EØS-avtalen i 2014, se preambelpunkt 3 og 4 i EØS-komitébeslutning nr 59/2014 (http://www.efta.int/sites/default/files/documents/legal-texts/eea/other-...). Forordning 389/2014 inneholder også (i artiklene 74 til 90) en rekke bestemmelser som kun relaterer seg til innsatsfordelingsbeslutningen og enkelte artikler som viser til beslutning 280/2004/EF, som nå er erstattet av forordning (EU) nr. 525/2013.

Det anses derfor ikke nødvendig med tilpasningstekst om forholdet til disse rettsaktene i tillegg til disse preambelpunktene.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettakten etablerer tekniske regler for oppgjøret av Kyotoprotokollen, herunder for transaksjoner av kvoter mellom EU og Norge. Gjennom artikkel 73a legges det til rette for overføring av nesten 6 millioner Kyoto-kvoter fra EU til Norge. Dette er kvoter som Norge trenger som ledd i overoppfyllelsen av første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen. Oppgjøret under Kyotoprotokollen må finne sted innen 18. november 2015. For det tilfellet at kvotene ikke kan overføres fra EU til Norge uten at den nye rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen, så bør det arbeides for rask innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet på skriftlig prosedyre i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

​Vurdering
Rettsakten endrer en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 13. juli 2015 og var dernest til tre måneders vurdering (scrutiny) i Europaparlamentet og Rådet. Den ble publisert i Official Journal den 15. oktober 2015.