Kvotedirektivet om handel med CO2-kvoter: gjennomføringsbestemmelser for 2021
Kommisjonsbeslutning (EU) 2020/1722 av 16. november 2020 om antall kvoter i Unionen som skal utstedes i henhold til EU-ordningen for handel med utslippskvoter for 2021
Commission Decision (EU) 2020/1722 of 16 November 2020 on the Union-wide quantity of allowances to be issued under the EU Emissions Trading System for 2021
EØS-komitebeslutning 29.10.2021 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.11.2021)
Sammendrag av innhold
EUs kvotesystem ble etablert gjennom direktiv 2003/87/EF. Kvotesystemet setter et tak på utslippene fra blant annet industri, kraftproduksjon, petroleumsutvinning og luftfart. Antall kvoter som utstedes reduseres med 2,2 prosent for hvert år. På den måten bidrar kvotesystemet til å redusere utslippene fra virksomhetene som omfattes av systemet.
Gjennom kommisjonsbeslutning 2010/634/EU, som endret ved beslutning 2013/448/EU, ble det besluttet at 2 084 301 856 kvoter skulle gjøres tilgjengelig for de stasjonære kvotepliktige virksomhetene i 2013. Antall kvoter som skal gjøres tilgjengelig for de stasjonære kvotepliktige virksomhetene i 2021 fastsettes gjennom rettsakten til 1 571 583 007. Dette tallet tar hensyn til at Storbritannia har besluttet å tre ut av kvotesystemet med virkning fra 1.1.2021.
Storbritannias uttreden har også gjort det nødvendig å beregne på nytt hvor mange kvoter som skal tas ut av sirkulasjon hvert år som følge av den årlige nedtrappingen på 2,2 %. Fra 2021 skal antall kvoter som utstedes reduseres med 43 003 515 kvoter per år. Med en årlig nedtrapping på drøyt 43 millioner kvoter per år vil det følgelig bli utstedt om lag 1 528 500 000 kvoter i 2022, 1 485 500 000 kvoter i 2023 og så videre.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten fastsetter et tall for antall kvoter i EUs kvotesystem og krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten angir antall kvoter i EUs kvotesystem og har ikke spesielle økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge - utover det som følger av at Norge deltar i kvotesystemet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker (skriftlig prosedyre fra 23.11.20 til 01.12.20), der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettakten angir antall kvoter i EUs kvotesystem der Norge deltar på linje med EU-landene. Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 16. november 2020. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 29. oktober 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 311/2021.
Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Sammendrag av innhold
EUs kvotesystem ble etablert gjennom direktiv 2003/87/EF. Kvotesystemet setter et tak på utslippene fra blant annet industri, kraftproduksjon, petroleumsutvinning og luftfart. Antall kvoter som utstedes reduseres med 2,2 prosent for hvert år. På den måten bidrar kvotesystemet til å redusere utslippene fra virksomhetene som omfattes av systemet.
Gjennom kommisjonsbeslutning 2010/634/EU, som endret ved beslutning 2013/448/EU, ble det besluttet at 2 084 301 856 kvoter skulle gjøres tilgjengelig for de stasjonære kvotepliktige virksomhetene i 2013. Antall kvoter som skal gjøres tilgjengelig for de stasjonære kvotepliktige virksomhetene i 2021 fastsettes gjennom rettsakten til 1 571 583 007. Dette tallet tar hensyn til at Storbritannia har besluttet å tre ut av kvotesystemet med virkning fra 1.1.2021.
Storbritannias uttreden har også gjort det nødvendig å beregne på nytt hvor mange kvoter som skal tas ut av sirkulasjon hvert år som følge av den årlige nedtrappingen på 2,2 %. Fra 2021 skal antall kvoter som utstedes reduseres med 43 003 515 kvoter per år. Med en årlig nedtrapping på drøyt 43 millioner kvoter per år vil det følgelig bli utstedt om lag 1 528 500 000 kvoter i 2022, 1 485 500 000 kvoter i 2023 og så videre.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten fastsetter et tall for antall kvoter i EUs kvotesystem og krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten angir antall kvoter i EUs kvotesystem og har ikke spesielle økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge - utover det som følger av at Norge deltar i kvotesystemet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker (skriftlig prosedyre fra 23.11.20 til 01.12.20), der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettakten angir antall kvoter i EUs kvotesystem der Norge deltar på linje med EU-landene. Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 16. november 2020. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 29. oktober 2021 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 311/2021.
Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.