Kvotedirektivet om handel med CO2-kvoter: gjennomføringsbestemmelser om føreløpige gratiskvoter
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 21.12.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.6.2024)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013-2020 til de kvotepliktige virksomhetene som er del av EUs kvotesystem for handel med klimagasser. Statene som er omfattet av EUs kvotesystem, herunder Norge, har laget en plan for tildeling av vederlagsfrie kvoter (NIM - National Implementation Measures) som gir detaljert oversikt over hvor mange kvoter det enkelte landet mener skal tildeles vederlagsfritt til hver enkelt virksomhet som er omfattet av kvotesystemet. De ulike landenes tildelingsplaner (NIM'er) har vært vurdert og godkjent av EU-kommisjonen (for EU-medlemsstatenes vedkommende) og EFTAs overvåkingsorgan (for EFTA-statenes vedkommende). Landene har i sine tildelingsplaner tatt forbehold om at tildelingen kunne bli redusert dersom det ble nødvendig å benytte en korreksjonsfaktor for å holde den samlete tildelingen av vederlagsfrie kvoter under et på forhånd fastsatt nivå.
Rettsakten endrer beslutning 2010/634/EU om fastsettelsen av samlet kvotemengde i EUs kvotesystem for å ta høyde for inkluderingen av Kroatia i kvotesystemet. Samlet kvotemengde økes proporsjonalt med inkluderingen av Kroatia, og blir på 2 084 301 856 kvoter fra 2013. Denne kvotemengden skal nedjusteres hvert år med en lineær faktor på 1,74 prosent, slik at kvotemengden reduseres med 38 264 246 kvoter per år, første gang i 2014.
Kvotedirektivet har et tak på hvor mange kvoter som kan tildeles vederlagsfritt. Det fremgår av direktivet at dersom gjennomgangen av tildelingsplanene viser at dette taket overskrides, så skal tildelingene (unntatt el-generatorer) nedjusteres proporsjonalt slik at det ikke tildeles flere vederlagsfrie kvoter enn direktivet åpner for. Gjennomgangen av tildelingsplanene har vist at det er nødvendig å nedjustere tildelingen for å holde det samlete antall vederlagsfrie kvoter under taket. Rettsakten innfører derfor en korreksjonsfaktor som viser hvor mye tildelingen skal nedjusteres for hvert år. Korreksjonsfaktorene følger som vedlegg til beslutningen. Korreksjonsfaktorene fører til at de kvotepliktige virksomhetene får redusert sin tildeling av vederlagsfrie kvoter med om lag 11 prosent over perioden 2013-2020, sammenlignet med en situasjon uten bruk av korreksjonsfaktor.
Medlemstatene må på grunnlag av beslutningen legge inn nye tall i tabellen som viser hvor mange kvoter hver virksomhet skal få. Reviderte tildelingstabeller skal sendes inn til Kommisjonen for endelig godkjenning.
Merknader
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) artikkel 10 og 11. Rettsakten medfører ikke behov for endring i norsk lovgivning. Rettsakten vil føre til en reduksjon i antall kvoter som kan tildeles norske kvotepliktige virksomheter, og vil kreve at Miljødirektoratet justerer tildelingen av vederlagsfrie kvoter til norske virksomheter i tråd med den fastsatte korreksjonsfaktoren. Det er i Miljødirektoratets vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter tatt forbehold om innføring av en korreksjonsfaktor. Det er derfor ikke nødvendig å fatte nye tildelingsvedtak til alle norske virksomheter for å kunne nedjustere tildelingen i tråd med kommisjonsbeslutningen.
Rettsaktens artikkel 1 og 2 gjelder ikke for EFTA-statene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker på skriftlig prosedyre, der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er en utdyping av regelverk som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og anses relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 5. september 2013.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 13. desember 2013.