(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.9.2025)

Bakgrunn

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart, maritim transport, veitransport, bygg og andre sektorer. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt.

I fase 4 i klimakvotesystemet er det to tildelingsperioder, 2021-2025 og 2026-2030. Forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021-2030 (tildelingsforordningen) gir detaljerte regler for hvordan tildeling av vederlagsfrie kvoter skal beregnes for ulike anlegg i disse to periodene. Forordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021-2030 (forordning om justering av tildeling) gir detaljerte regler for hvordan tildelingen innenfor disse to periodene årlig skal justeres som følge av endringer i aktivitetsnivå.

Tildelingsforordningen ble endret i forordning (EU) 2024/873. De endrede tildelingsreglene følger opp endringene i klimakvotedirektivet og fastsatte nye og endrede regler for hvordan tildelingen skal beregnes for perioden 2026-2030. Forordning (EU) 2025/772 om endring i forordning (EU) 2019/1842 følger opp endringene i klimakvotedirektivet og tildelingsregelverket og fastsetter nye regler og endrer enkelte bestemmelser om justering av tildeling i forordning (EU) 2019/1842. Det er disse nye reglene og endringene i bestemmelsene rundt justering av tildeling som omtales i dette notatet.

Tildelingsforordningen og forordning om justering av tildeling vil sammen med beslutning (EU) 2019/708 om sektorer utsatt for karbonlekkasje for perioden 2021-2030, forordning (EU) 2021/447 om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021-2025 og beslutning (EU) 2021/927 om fastsettelse av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor avgjøre hvor mange klimakvoter et anlegg vil få tildelt vederlagsfritt i perioden 2021-2030. Forordning (EU) 2021/447 og beslutning (EU) 2021/927 vil også bli endret som følge av endringene i klimakvotedirektivet.

De nye reglene og de endrede bestemmelsene i forordning (EU) 2025/772 om endring i forordning om justering av tildeling kommer hovedsakelig som følge av endringer i EUs klimakvotedirektiv og tildelingsforordningen. Endringer i klimakvotedirektivet er en del av EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55), som skal sikre at EU når målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Noen bestemmelser er imidlertid endret som følge av erfaringer fra justering av tildeling i perioden 2021-2025. 

Innhold i rettsakten

Det er gjort noen endringer i de overordnede reglene for justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter i endringsforordning (EU) 2025/772.

De viktigste endringene i endringsforordning (EU) 2025/772 er:

Forventet aktivitetsnivå

For å gi insentiver til å redusere utslipp og sikre en harmonisert implementering av reglene på tvers av medlemslandene har bestemmelsene rundt justering av tildeling som følge av endret energieffektivitet i en delinstallasjon med utslippsstandard for varme og brensel blitt endret, klargjort og gjort obligatoriske. For disse delinstallasjonene skal justeringen av tildeling i tilfeller hvor forskjellen mellom rullerende gjennomsnittlig aktivitetsnivå og historisk aktivitetsnivå er mer enn 15%, bestemmes basert på et forventet aktivitetsnivå. Forventet aktivitetsnivå beregnes hovedsakelig basert på mengden energi benyttet til å produsere et produkt i basisperioden og faktisk produsert mengde av samme produkt i et aktuelt år.

For å stimulere til reduksjon av prosessutslipp, er samme bestemmelse om forventet aktivitetsnivå også tatt inn for en delinstallasjon med prosessutslipp. I dette tilfellet beregnes forventet aktivitetsnivå hovedsakelig basert på utslipp per produsert enhet i basisperioden og faktisk produsert mengde av samme produkt i et aktuelt år.

Regelen om forventet aktivitetsnivå skal knyttes til produkter produsert innenfor den aktuelle delinstallasjonen og skal dekkes av PRODCOM-kodene til delinstallasjonen, gitt i PRODCOM-listen nevnt i artikkel 1 i forordning (EU) 2022/2552. Det er ikke alle produkter som produseres innenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, brensel eller prosess som har en PRODCOM-kode, som for eksempel utvinning av olje og gass. Dette er tatt opp med EU-kommisjonen og det forventes en klargjøring av dette. I utgangspunktet oppfattes det slik at EU-kommisjonen mener regelen også skal gjelde utvinning av olje og gass som ikke har en PRODCOM-kode oppgitt på PRODCOM-listen. Det vil i slike tilfeller være naturlig å basere seg på NACE-koder. Norge vil følge opp overfor Kommisjonen for å få klargjort rettstilstanden på dette punktet. 

Energieffektivisering

Det er tatt inn nye bestemmelser knyttet til energieffektivisering i klimakvotedirektivet og tildelingsforordningen for å få full tildeling. For anlegg som får krav til energieffektivisering, skal det gjennomføres en energirevisjon eller et sertifisert energiledelsessystem i henhold til krav gitt i klimakvoteforskriften § 4-7b og vedlegg 2, og anbefalingene fra disse må gjennomføres for at anlegget skal få full tildeling. Anleggene må, ved søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter, dokumentere at anbefalingene er gjennomført. Hvis ikke reduseres tildelingen med 20 prosent.

Gjennom rettsakten, dvs. endringsforordning (EU) 2025/772, tas det inn en bestemmelse i forordning (EU) 2019/1842 om at anlegg som har fått krav til å gjennomføre anbefalinger fra en energirevisjon eller et sertifisert energiledelsessystem gis mulighet til å dokumentere at anbefalingene er oppfylt eller at andre tiltak med tilsvarende utslippsreduksjoner er gjennomført i etterkant av søknadsfristen for tildeling av vederlagsfrie kvoter. Anleggene som kan dokumentere dette kan søke klimakvotemyndigheten om å få tilbake full tildeling for de gjenværende årene av tildelingsperioden, som en del av den verifiserte tildelingsrapporten.

Klimanøytralitetsplan

Det er tatt inn nye bestemmelser i klimakvotedirektivet og tildelingsforordningen om at anlegg som får tildeling under tildelingsmetoden "utslippsstandard for produkt" og som har et klimagassutslipp som er høyere enn 80-persentilen av den relevante utslippsstandarden skal utarbeide og følge en klimanøytralitetsplan, for å få full tildeling.

Gjennom rettsakten, dvs. endringsforordning (EU) 2025/772, tas det inn en bestemmelse i forordning (EU) 2019/1842 om at anlegg som har fått krav til å utarbeide og følge en klimanøytralitetsplan skal levere en egen klimanøytralitetsrapport. Rapporten skal leveres første gang 31. mars 2026 og hvert femte år deretter. Rapporten skal dokumentere at mål og milepæler i femårsperioden forut for rapporten er oppfylt. Rapporten skal være verifisert.

Minimumsgrense for justering av tildeling

For å unngå unødig administrativ byrde er det tatt inn en bestemmelse om at det kun skal gjøres en justering i tildeling i en delinstallasjon dersom endringen i den totale årlige tildelingen utgjør minimum 300 kvoter. Tidligere var denne grensen på 100 kvoter.

Suspendere utdeling av kvoter

For å unngå uberettiget tildeling av kvoter, er det tatt inn en bestemmelse om at klimakvotemyndigheten skal suspendere utdeling av kvoter dersom en anleggsoperatør ikke har levert inn en verifisert tildelingsrapport eller der verifikatøren ikke har ansett tildelingsrapporten tilfredsstillende etter forordning (EU) 2018/2067 (AV-forordningen) artikkel 27 nr. 1 bokstav b, c eller d. 

Utdeling av kvotene skal suspenderes frem til klimakvotemyndigheten har fastslått at det ikke er behov for en justering av tildelingen til anlegget, eller at EU-kommisjonen (EFTAs overvåkingsorgan ESA) har godkjent en eventuell tildeling.

Nedleggelse av en delinstallasjon

For å unngå uberettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter til anlegg som ikke lenger er i drift skal det ikke tildeles noen vederlagsfrie kvoter fra dagen etter nedleggelse. Tidligere gjaldt det at det ikke skulle tildeles kvoter fra året etter nedleggelse.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten foreslås innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften kapittel 4. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for anleggene

Endringene i forordning om justering av tildeling berører ikke alle anlegg. For anlegg hvor de nye/endrede kravene vil gjelde kan det medføre noen økte administrative og økonomiske konsekvenser. Noen anlegg må som følge av endringene rapportere mer informasjon og data til klimakvotemyndighetene. Dette gjelder særlig de anleggene som får krav om å levere en klimanøytralitetsrapport. Tildelingsrapportene må verifiseres av en akkreditert verifikatør og godkjennes av klimakvotemyndigheten. Anleggene må betale for verifikasjonen og også betale gebyrer til myndighetene for saksbehandlingen.

Den nye regelen om at det skal benyttes et forventet aktivitetsnivå ved justering av tildeling i en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, brensel og prosess vil medføre at anlegg som blir mer energieffektive og utslippseffektive sammenlignet med basisperioden ikke nødvendigvis vil få redusert tildeling dersom aktivitetsnivået reduseres med 15 %. Samtidig vil regelen medføre at anlegg som blir mindre energieffektive og utslippseffektive ikke nødvendigvis får økt tildeling, selv om aktivitetsnivået økes med 15 %. Regelen vil derfor ha positive økonomiske konsekvenser for anlegg som blir energieffektive og utslippseffektive og dermed gi et insentiv til å produsere produkter mer energieffektivt og stimulere til reduksjon i prosessutslipp, ved f.eks. innføring av CCS.

Kravet knyttet til gjennomføring av anbefalinger etter en energirevisjon eller et sertifisert energiledelsessystem er hentet fra energieffektiviseringsdirektivet (2012/27/EU) artikkel 8. For tildeling av kvoter for perioden 2026-2030 er det i tildelingsforordningen unntak fra å gjennomføre anbefalingene i en revisjonsrapport eller i et sertifisert energiledelsessystem dersom disse anbefalingene ikke ble gitt i perioden 2019-2022.  Energieffektiviseringsdirektivet var ikke innlemmet i EØS-avtalen, og dermed ikke gjennomført i norsk rett i perioden 2019-2022. Ingen norske anlegg har derfor anbefalinger i en revisjonsrapport eller et sertifisert energiledelsessystem som oppfyller kravene i artikkel 8 i energieffektiviseringsdirektivet i denne perioden. Kravet til energieffektivisering gjelder derfor ikke norske anlegg i tildelingsperioden 2026-2030. Kravene rundt rapportering vil som følge av dette heller ikke gjelde norske anlegg i tildelingsperioden 2026-2030, og vil først få betydning for norske anlegg i tildelingsperioden 2031-2035.

Konsekvenser for klimakvotemyndighetene

Det forventes at klimakvotemyndigheten vil få noe økte administrative byrder ved endringene i forordning om justering av tildeling, som følge av at det blir flere detaljer å følge med på, nye tema og sette seg inn i, samt at arbeidet med veiledning og informasjonsarbeid rettet både mot verifikatørene og anleggene vil øke.

Det forventer imidlertid, som følge av at minimumsgrensen for justering av tildeling i en delinstallasjon er endret fra 100 kvoter til 300 kvoter, at det sannsynligvis vil bli noen færre årlige justeringer av tildeling.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert, på skriftlig prosedyre fra 22. august til 5. september 2025. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Et forslag til forskriftsendringer for å gjennomføre rettsakten i norsk rett er på høring i Norge med frist 19. september 2025, se lenke til Miljødirektoratets nettsider. 

Vurdering

Rettsakten endrer og korrigerer en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg. Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 16. april 2025, publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 22. april 2025 og trådte i kraft 20 dager senere. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.