BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.6.2024)

Sammendrag av innhold

I forbindelse med implementering av den markedsbaserte mekanismen for internasjonal luftfart "Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation" (CORSIA) gjennom EUs klimakvotedirektiv er det lagt frem et forslag til forordning som inneholder regler for hvordan medlemsstatene skal beregne kompensasjonskrav for luftfartøysoperatører i EØS-området som er omfattet av CORSIA.
 

Bakgrunn

Direktiv 2003/87/EF, EUs klimakvotedirektiv, ble i 2023 endret ved direktiv (EU) 2023/958 for å øke luftfartens bidrag til EUs utslippsreduksjonsmål og implementere CORSIA. Endringen opprettholder virkeområdet for EU ETS, det vil si at det skal leveres klimakvoter for utslipp fra flygninger innad i EØS-området. CORSIA vil gjelde for internasjonale flygninger, utenom flygninger mellom EØS-land, Storbritannia og Sveits.

Prinsippet for CORSIA er at man sammenligner de samlede årlige utslippene fra internasjonal luftfart for et gitt år, med et referansenivå, og at luftfartøysoperatørene må kompensere for utslipp som er høyere enn referansenivået. Operatørene skal kompensere ved å kjøpe og slette utslippsenheter fra noen bestemte godkjente ordninger.

Reglene for CORSIA kom i 2019 og 2021-2023 var første frivillige fase for systemet. Både Norge og EU var med i den frivillige fasen. Regler for overvåking, rapportering og verifikasjon som gjelder CORSIA er allerede implementert i EU gjennom forordning (EU) 2019/1603 og i Norge gjennom klimakvoteforskriften § 11-1. Gjennom endringene i direktiv (EU) 2023/958 er det nå også tatt inn krav til at man skal kompensere for økning i utslipp for flygninger mellom land som deltar i CORSIA.
 

Innhold

Dette forslaget til forordning gir de detaljerte reglene for hvordan medlemslandene skal beregne kompensasjonkrav for luftfartøysoperatører de administrerer.

Fra og med 2021 har luftfartøysoperatører omfattet av CORSIA skullet kompensere for økningen i utslipp av CO2 fra internasjonal luftfart. Økningen i utslipp beregnes som nevnt ut fra et referansenivå. Referansenivået for 2021-2023 er samlede utslipp i 2019 fra flygninger mellom land som deltar i CORSIA. For 2021 og 2022 er det klart at utslippene var lavere enn referansenivået. Det er heller ikke gitt at det blir kompensasjonskrav i 2023. Dette forventes avklart i oktober 2024. For 2024-2026 er referansenivået satt til 85 prosent av samlede utslipp i 2019.

ICAO fastsetter en årlig vekstfaktor som reflekterer økningen i de samlede utslippene i CORSIA for det aktuelle året sammenlignet med relevant referansenivå. Kompensasjonskravet til den enkelte luftfartøysoperatør skal beregnes ved at operatørens årlige utslipp i CORSIA multipliseres med vekstfaktoren fastsatt av ICAO.

Listen over CORSIA-land i forordning (EU) 2024/622 skal legges til grunn når man vurderer hvilke utslipp som skal telles med for å kunne beregne kompensasjonskrav. Listen skiller seg fra ICAOs liste over deltagerland i CORSIA ved at den ikke har med EØS-land, Sveits og Storbritannia og at den bare tar med land som har implementert CORSIA i tråd med EUs klimakvotedirektiv. Beregning av kompensasjonskrav skal også hensynta eventuelle unntak som er gjort av konkurransehensyn etter klimakvotedirektivets artikkel 25a (7).

Medlemslandene skal beregne kompensasjonskrav årlig for hver luftfartøysoperatør de administrerer og informere operatørene innen 30. november hvert år om kompensasjonskrav for det foregående året. Det er unntak fra å beregne kompensasjonskrav for nye operatører i 3 år eller frem til de når et gitt utslippsnivå.

Medlemslandene skal også etter hver av treårsperiodene 2021-2023 og 2024-2026 beregne totalt kompensasjonskrav for den aktuelle perioden for den enkelte luftfartøysoperatør. Ved beregning av totalt kompensasjonskrav for perioden skal man trekke fra operatørens bruk av bestemte alternative drivstoff, såkalte "CORSIA eligible fuels". Medlemslandene skal informere luftfartøysoperatørene om det totale kompensasjonskravet for perioden senest henholdsvis 30. november 2024 og 30. november 2027. På forespørsel fra luftfartøysoperatøren kan et medlemsland la være å beregne et kompensasjonskrav for en gitt treårsperiode, dersom kravet blir under 3 000 tonn CO2.
 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriftens kap 11.
 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføringen av kompensasjonskrav for CORSIA fremgår av EUs klimakvotedirektiv, som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Denne forordningen har følgelig ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser, utover de konsekvensene som følger av regelverket som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. 

Et forslag til endringer i klimakvoteforskriften for å gjennomføre endringene i EUs klimakvotedirektiv er på offentlig høring i Norge, se egen lenke. Forskriftsendringer for å gjennomføre forordningen som er tema for dette EØS-notatet vil bl sendt på høring på et senere tidspunkt. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har foreløpig ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. 

Vurdering

EUs klimakvotedirektiv er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante. Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel

Status

Rettsakten er under utarbeidelse i EU. Kommisjonen har lagt frem et forslag til regelverk.