BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.9.2024)

Sammendrag av innhold

FNs luftfartsorganisasjon (ICAO - International Civil Aviation Organisation) har etablert et globalt virkemiddel for å begrense utslippene fra internasjonal sivil luftfart. Denne markedsbaserte mekanismen for internasjonal luftfart er omtalt som "Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation", forkortet CORSIA.

EU-landene har valgt å gjennomføre CORSIA gjennom EUs klimakvotedirektiv, et regelverk som har omfattet klimagassutslipp fra luftfart siden 2012. Dermed samles EUs regelverk om klimagassutslipp fra luftfart og CORSIA-regelverket på ett sted, noe som gjør forvaltningen enklere både for luftfartsaktørene og myndighetene. 

EFTA-statene har valgt å implementere CORSIA ved å delta i EU-regelverket fremfor å vedta egne nasjonale regler om CORSIA. 

Forordningen som er tema for dette EØS-notatet inneholder regler for hvordan EUs medlemsstater skal beregne kompensasjonskrav for luftfartøysoperatører i EØS-området som er omfattet av CORSIA.

Bakgrunn

Direktiv 2003/87/EF, EUs klimakvotedirektiv, ble i 2023 endret ved direktiv (EU) 2023/958 for å øke luftfartens bidrag til EUs utslippsreduksjonsmål og for å implementere CORSIA i europeisk lovgivning. Endringen opprettholder virkeområdet for EU ETS, det vil si at det skal leveres klimakvoter for utslipp fra flygninger innad i EØS-området. CORSIA vil gjelde for internasjonale flygninger, utenom flygninger mellom EØS-land, Storbritannia og Sveits.

Prinsippet for CORSIA er at man sammenligner de samlede årlige utslippene fra internasjonal luftfart for et gitt år, med et referansenivå, og at luftfartøysoperatørene må kompensere for utslipp som er høyere enn referansenivået. Operatørene skal kompensere ved å kjøpe og slette utslippsenheter fra utvalgte, forhåndsgodkjente kompensasjonsordninger. 

Reglene for CORSIA kom i 2019. Årene 2021-2023 var første frivillige fase for systemet. Både Norge og EU var med i den frivillige fasen. Regler for overvåking, rapportering og verifikasjon som gjelder CORSIA er allerede implementert i EU gjennom forordning (EU) 2019/1603 og i Norge gjennom klimakvoteforskriften § 11-1. Gjennom endringene i direktiv (EU) 2023/958 er det nå også tatt inn krav til at man skal kompensere for økning i utslipp for flygninger mellom land som deltar i CORSIA. 
 

Innhold

Forordningen gir de detaljerte reglene for hvordan medlemslandene skal beregne kompensasjonkrav for luftfartøysoperatører de administrerer.

Fra og med 2021 har luftfartøysoperatører omfattet av CORSIA skullet kompensere for økningen i utslipp av CO2 fra internasjonal luftfart. Økningen i utslipp beregnes som nevnt ut fra et referansenivå. Referansenivået for 2021-2023 er samlede utslipp i 2019 fra flygninger mellom land som deltar i CORSIA. For 2021 og 2022 er det klart at utslippene var lavere enn referansenivået. Det er heller ikke gitt at det blir kompensasjonskrav i 2023. Dette forventes avklart i oktober 2024. For 2024-2026 er referansenivået satt til 85 prosent av samlede utslipp i 2019.

ICAO fastsetter en årlig vekstfaktor som reflekterer økningen i de samlede utslippene i CORSIA for det aktuelle året sammenlignet med relevant referansenivå. Kompensasjonskravet til den enkelte luftfartøysoperatør skal beregnes ved at operatørens årlige utslipp i CORSIA multipliseres med vekstfaktoren fastsatt av ICAO.

Listen over CORSIA-land i forordning (EU) 2024/622 skal legges til grunn når man vurderer hvilke utslipp som skal telles med for å kunne beregne kompensasjonskrav. Listen skiller seg fra ICAOs liste over deltagerland i CORSIA ved at den ikke har med EØS-land, Sveits og Storbritannia og at den bare tar med land som har implementert CORSIA i tråd med EUs klimakvotedirektiv. Beregning av kompensasjonskrav skal også hensynta eventuelle unntak som er gjort av konkurransehensyn etter klimakvotedirektivets artikkel 25a (7).

Medlemslandene skal beregne kompensasjonskrav årlig for hver luftfartøysoperatør de administrerer og informere operatørene innen 30. november hvert år om kompensasjonskrav for det foregående året. Det er unntak fra å beregne kompensasjonskrav for nye operatører i 3 år eller frem til de når et gitt utslippsnivå.

Medlemslandene skal også etter hver av treårsperiodene 2021-2023 og 2024-2026 beregne totalt kompensasjonskrav for den aktuelle perioden for den enkelte luftfartøysoperatør. Ved beregning av totalt kompensasjonskrav for perioden skal man trekke fra operatørens bruk av bestemte alternative drivstoff, såkalte "CORSIA eligible fuels". Medlemslandene skal informere luftfartøysoperatørene om det totale kompensasjonskravet for perioden senest henholdsvis 30. november 2024 og 30. november 2027. På forespørsel fra luftfartøysoperatøren kan et medlemsland la være å beregne et kompensasjonskrav for en gitt treårsperiode, dersom kravet blir under 3 000 tonn CO2.
 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriftens kap 11.
 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføringen av kompensasjonskrav for CORSIA fremgår av EUs klimakvotedirektiv, som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Denne forordningen er en teknisk oppfølging av klimakvotedirektivet og har følgelig ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser, utover de konsekvensene som følger av EU-regelverk som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. 

Et forslag til endringer i klimakvoteforskriften for å gjennomføre endringene i EUs klimakvotedirektiv har vært på offentlig høring i Norge, se egen lenke. Forskriftsendringer for å gjennomføre forordningen som er tema for dette EØS-notatet vil bl sendt på høring på et senere tidspunkt. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert på skriftlig prosedyre fra 11. til 18. september 2024. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

EUs klimakvotedirektiv er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante. Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel. 

I forbindelse med gjennomføringen av CORSIA sine regler for overvåking, rapportering og verifikasjon ble det vurdert om Norge skulle vedta egne regler eller om vi skulle følge EU-regelverket på området. Det ble den gangen besluttet at EFTA-statene ville innlemme forordning (EU) 2019/1603 i EØS-avtalen. Denne forordningen er gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteforskriften § 11-1. Siden Norge allerede etterlever CORSIA gjennom innlemmelse og etterlevelse av EU-regelverket, blir det nødvendig å innlemme også denne rettsakten i EØS-avtalen. 

Status

Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 9 .juli 2024 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 10. juli 2024. Rettsakten trådte i kraft 20 dager etter publisering. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.