BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.9.2024)

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet i EUs klimakvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EØS gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål.    

EUs klimakvotedirektiv åpner for midlertidige unntak fra kvotepliktplikt dersom medlemsstatene vurderer at den maritime transporten dit er er viktig for øyers fastlandsforbindelse. Unntakene er hjemlet i artikkel 12(3-d) og (3-c) i direktivet. Unntaket i artikkel 12 (3-d) i klimakvotedirektivet angir at EU-kommisjonen, på forespørsel fra medlemslandene, skal foreslå en rettsakt som klargjør hvilke øyer som er midlertidig unntatt kvoteplikt. Medlemslandene skal, for de øyene og havnene som er angitt på listen i rettsakten, anse kvoteplikten som oppfylt. Sanksjoner skal dermed ikke gis frem til 31. desember 2030. Dette gjelder reiser som er gjort av passasjerskip (unntatt cruiseskip), og bilferger/"ro-pax".  Disse reisene må foregå mellom en havn på en øy under jurisdiksjonen til et medlemsland, med ingen vei- eller jernbanetilknytning med fastlandet og med et innbyggertall på under 200 000 personer (basert på data fra 2022), og en havn under jurisdiksjon til det samme medlemslandet. I tillegg gjelder unntaket når skipet ligger til havn i de havnene som er oppført på listen.  

Etter forespørsel fra Danmark, Hellas, Spania, Kroatia, Italia, Malta og Sverige, så er flere øyer og havner i disse medlemslandene angitt på listen og kvalifiserer derfor til dette midlertidige unntaket. Disse er oppført i vedlegg 1 til rettsakten. 

Unntaket i artikkel 12 (3-c) i klimakvotedirektivet angir at EU-kommisjonen skal foreslå en rettsakt, med bakgrunn i en felles forespørsel fra to medlemsland, hvor det ene medlemslandet ikke har landgrense mot et annet medlemsland og det andre medlemslandet er geografisk nærmest dette medlemslandet. Medlemslandene skal for havnene som er oppgitt i rettsakten, anse at kvoteplikten er oppfylt og ingen sanksjoner skal gis frem til 31. desember 2030. Unntaket gjelder for passasjerskip eller bilferger/"ro-pax skip" som utfører sine reiser som del av en tverrnasjonal offentlig tjeneste eller en tverrnasjonal forpliktelse til å yte offentlig tjeneste. Reisen må videre knytte de to medlemslandene sammen. I tillegg gjelder unntaket når skipet ligger til havn.  

Kypros har ingen landegrense med et annet medlemsland, og Hellas er medlemslandet som er geografisk nærmest Kypros. Etter felles forespørsel fra disse to landene, så vil reiser som utføres i offentlig tjeneste mellom landene anses som å kvalifisere for unntak etter denne bestemmelsen frem til 2030, jf. vedlegg 2 til rettsakten. 

Finland innleverte en forespørsel 28. desember 2023 om å inkludere tre av deres havner på listen over havner som kvalifiserer til dette unntaket. Ettersom Finland innleverte forespørselen i desember 2023, og for å sikre overensstemmelse og effektiv fungering av klimakvotesystemet i EU, som inkluderer utslipp fra maritim transport fra 1. januar 2024, har den aktuelle beslutningen tilbakevirkende kraft fra samme dato. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/87 EF (klimakvotedirektivet) artikkel 12(3-d). Rettsakten forventes gjennomført i klimakvoteforskriften.     

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det forventes at rettsakten vil få svært begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter og skipsoperatører som skal administreres av Norge, da rettsakten kun gjelder øyer og havner i Finland og det er forventet at reisene vil foregå med skip som vil høre til skipsoperatører som er registrert i Finland. Det kan teoretisk sett bli aktuelt at Norge også administrerer skipsoperatører med skip som opererer på de aktuelle strekningene, men dette er på tidspunktet for utarbeidelse av dette EØS-notatet ikke kjent informasjon. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert på skriftlig prosedyre fra 5. til 18. september 2024.

Vurdering

Rettsakten utfyller EUs klimakvotedirektiv, som er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakter som er vedtatt med hjemmel i regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen anses i utgangspunktet EØS-relevante.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten har blitt behandlet i Spesialutvalget for miljø. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 18. april 2024 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 22. april 2024. Rettsakten ble gjort gjeldende fra 1. januar 2024.

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.