BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.2.2022)

Sammendrag av innhold
Beslutningen innebærer at klimagassutslipp fra flyvninger fra Storbritannia til EØS-området ikke lenger skal være en del av EUs kvotesystem (EU ETS), men i stedet være en del av Storbritannia sin klimavirkemiddelbruk. Det er en konkretisering av artikkel 25a i direktiv 2003/87/EU (kvotedirektivet), som gir Kommisjonen mulighet til å unnta fra kvoteplikt flyvninger fra tredjeland til EU ETS. Formålet med artikkel 25a er å gi optimal interaksjon mellom EU ETS og virkemiddelbruken i andre land - slik at de kvotepliktige operatørene ikke betaler to ganger for samme klimagassutslipp. 

Endringen av kvotesystemets omfang skjer som følge av Storbritannias uttreden fra EU. Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia trådte i kraft 1. mai 2021. Avtalen forplikter Storbritannia til å etablere et effektivt system for å prise utslippene av klimagasser, inkludert utslipp fra luftfart. Prising av utslipp i Storbritannia gjør det nødvendig å tilpasse omfanget av EU ETS slik at operatørene ikke betaler to ganger for samme utslipp. Løsningen er å unnta flyvninger fra Storbritannia til EØS fra kvotesystemet EU ETS. Flyvninger fra Storbritannia til EØS skal i stedet omfattes av klimavirkemiddelbruken i Storbritannia. 

Kommisjonsbeslutningen presiserer for øvrig at flyvninger fra Storbritannia til EØS-området, som tidligere, skal inkluderes når man vurderer om en operatør er omfattet av EU ETS, jf. kvotedirektivet Annex I. På denne måten sikrer man stabilitet når det gjelder hvilke operatører som er kvotepliktige under EU ETS. 

Se også eget EØS-notat for beslutning (EU) 2020/1071, en tilsvarende rettsakt om unntak for flyvninger fra Sveits til EØS-området. 

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er hjemlet i artikkel 25a i direktiv 2003/87/EU (kvotedirektivet), som gir Kommisjonen myndighet til å ekskludere flyvninger fra tredjeland til EUs kvotesystem.

Rettsakten vurderes gjennomført i norsk rett gjennom endring i klimakvoteforskriften (forskrift 23.12.2004 nr. 1851). Da det er tale om en kommisjonsbeslutning, bør rettsakten gjennomføres i klimakvoteforskriften ved inkorporering.

Økonomiske og administrative konsekvenser
At EU gir unntak for flyvninger fra Storbritannia til EØS skyldes at de flyvningene i stedet skal omfattes av et tilsvarende system i Storbritannia. Operatørene vil med andre ord fremdeles ha kostnader forbundet med flyvningner både til og fra Storbritannia, men knyttet til to ulike klimavirkemidler, EU ETS og et tilsvarende klimavirkemiddel i Storbritannia. Hvorvidt det fører til økte eller reduserte kostnader for de kvotepliktige luftfartøysoperatørene vil avhenge av prisen på utslipp i Storbritannia. Det vil bli økte administrative kostnader for kvotepliktige luftfartøysoperatører som flyr til og fra Storbritannia ettersom de vil måtte forholde seg til to ulike administrerende medlemsstater - dvs. både Storbritannia (for flyvninger fra Storbritannia og innad i Storbritannia) og et EØS-land (for flyvninger til Storbritannia og innad i EØS-området). 

Sakkyndige instansers merknader
EØS-notatet er ikke forelagt Spesialutvalget for miljøsaker for behandling, da rettsakten er foreslått innlemmet i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre og eventuelle endringer i norsk rett vil være minimale.

Vurdering
Kvotedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.

Tilsvarende kommisjonsbeslutning om unntak av innkommende flyvninger fra Sveits (se beslutning (EU) 2020/1071) er innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning nr. 220/2021.

Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel. Siden det er angitt at rettsakten skal ha anvendelse fra 1.1.2021, altså fra før rettsakten ble vedtatt, er det behov for en tilpasning i EØS-komitébeslutningen for å presisere at de aktuelle bestemmelsene som innlemmes i EØS-avtalen skal ha anvendelse fra 1.1.2021, jf. tilsvarende tilpasning i EØS-komitébeslutning nr. 220/2021. 

Status
Rettsakten ble publisert i EUs Official Journal 31. august 2021. Rettsakten skal gjelde med virkning fra 1. januar 2021, dvs. fra før den ble formelt vedtatt. 

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 4. februar 2022 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 22/2022 og gjennomført i norsk rett 15. februar 2022 gjennom endringer i klimakvoteforskriften.