BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.10.2024)

Sammendrag av innhold 

Bakgrunn

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport (ETS1), og fra bygg-, veitrafikk og andre sektorer (ETS2). Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU ved at et begrenset antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra aktivitetene som er listet opp i vedlegg I og III til EUs klimakvotedirektiv i tråd med overordnede klimamål.  

EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55) skal sikre at EU når målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Den legger også grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050. I EUs oppdaterte klimakvotedirektiv har EU-kommisjonen lagt opp til ulike gjennomføringsbestemmelser som kan innføres ved senere anledninger, i form av underliggende rettsakter. Dette gjelder blant annet artikkel 12 nr. 3b andre avsnitt, som åpner for at EU-kommisjonen kan vedta rettsakter om vilkårene for at klimagasser skal kunne anses å være permanent kjemisk bundet i et produkt ("CCU" eller "Carbon Capture and Utilisation"). Etter artikkel 12 nr. 3b første avsnitt må ikke operatører levere kvoter for klimagassutslipp som fanges og blir permanent kjemisk bundet i et produkt på en slik måte at klimagassene ikke vil bli sluppet ut i atmosfæren under normal bruk, inkludert normal aktivitet etter sluttfasen til produktet.  

EU-kommisjonen har hatt CCU-forordningen i EUs klimakvotesystem ute på høring.

Hovedtrekk i rettsakten

Forordningen handler om når CO2 som er fanget og deretter blir benyttet inn i et produkt skal anses som permanent kjemisk bundet i produktet. 

CCU-forordningen supplerer regelen i artikkel 12 nr. 3b i EUs klimakvotedirektiv om at det ikke skal leveres kvoter til oppgjør for klimagasser som anses permanent kjemisk bundet i et produkt, ved å fastsette nærmere kriterier og fastslå hvilke produkter som kan anses å kjemisk binde CO2. Siden teknologi for lagring av klimagasser i produkter foreløpig kun er relevant for CO2, gjelder forordningen kun CO2 og ikke andre klimagasser.   

I vedlegg til forordningen er det angitt hvilke produkter som anses å tilfredsstille disse kravene og som dermed kvalifiserer for fratrekk av CO2 fra operatørens totale utslipp, jf. forordningen artikkel 3 nr. 2. Produktene dette gjelder er produkter som er basert på mineralske karbonater, og som er benyttet i byggevarer slik som tilslag, sement, betong, murstein og fliser. Artikkel 4 i forslaget til forordningen angir at EU-kommisjonen skal revidere listen med produkter som er gitt i vedlegget til forordningen ved behov og gjøre relevant dokumentasjon offentlig tilgjengelig. EU-kommisjonen kan oppdatere listen med produkter i vedlegget til forordningen dersom det kommer nye produkter som oppfyller kravene i artikkel 3 nr. 1.  

Artikkel 3 nr. 1 i CCU-forordningen angir i hovedsak de tre kriterier som er avgjørende for om et produkt kan bli tilføyd på listen over produkter i vedlegget til forordningen: at CO2en er kjemisk bundet i produktet over flere århundre eller lenger, hva som er normal bruk av produktet og sannsynlig sluttfase for produktet. For det første kreves det en sterk kjemisk binding av CO2en i produktet som gjør at karbonatomet er kjemisk bundet i produktet i flere århundrer eller lenger. Ved normal bruk av et produkt menes alle typiske bruksmåter for produktet, mens med sluttfasen til produktet menes måten produktet blir avhendet på etter normal bruk. Kriteriet for sluttfasen er at CO2 ikke skal slippes ut til atmosfæren, eksempelvis ved forbrenning.  

Merknader 
Rettslige konsekvenser

Forordningen foreslås gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriften ny § 1-7 tredje ledd.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Per i dag har vi ikke kjennskap til at norske anlegg omfattet av EUs klimakvotesystem produserer produkter angitt i CCU-forordningen. Vi har heller ikke kjennskap til at operatører administrert av norske myndigheter vil fange CO2 og levere til produksjon av produkter angitt i CCU-forordningen.  

Dersom CO2 blir kjemisk bundet i et produkt som oppfyller kriteriene i CCU-forordningen, vil dette ha en positiv økonomisk konsekvens for operatører ved at de kan trekke fra mengden CO2 som blir permanent kjemisk bundet i produktet fra sine totale utslipp og dermed unngå å måtte svare kvoter for disse utslippene.   

Miljødirektoratet vil få en begrenset administrativ byrde ved å sette seg inn i og veilede om den nye CCU-forordningen. Veiledningsbehovet vil sannsynligvis være minimalt frem til operatører administrert av norske myndigheter eventuelt søker om å trekke fra utslipp som er permanent kjemisk bundet i et av produktene på listen.  

Sakkyndige instansers merknader 

Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre (24.09.24 - 07.10.24) i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Rettsakten utfyller detaljene i en bestemmelse i klimakvotedirektivet som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Norge har deltatt i EUs klimakvoteregelverk gjennom EØS-avtalen siden 2008. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. 

Norge anser at det kan være behov for en teknisk tilpasning til artikkel 4 nr. 2 for å ivareta topilarstrukturen i EØS-avtalen. Bestemmelsen går ut på at nasjonale myndigheter kan be Kommisjonen om å utvide listen over produkter som er godkjent for nulltelling, gitt at det er faglig grunnlag for det. Den tekniske tilpasningen går ut på å spesifisere at myndighetene i EFTA-statene (for eksempel Miljødirektoratet i Norge) skal sende eventuelle anmodninger til EFTAs overvåkingsorgan, som sender forslagene videre til Kommisjonen for vurdering. Det er ikke aktuelt med andre norske tilpasninger til rettsakten da det er avgjørende for konkurranseforholdene på det indre marked at kvotepliktige aktiviteter står overfor de samme vilkårene for når de skal kunne trekke fra fanget CO2 på sine utslipp. 

Status

Rettakten ble publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 4. oktober 2024 og trer i kraft 20 dager senere.  

Rettakten er til vurdering i EFTA-statene.