BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.9.2024)

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet i EUs klimakvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EØS gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål.    

EUs klimakvotedirektiv åpner for midlertidige unntak fra kvotepliktplikt dersom medlemsstatene vurderer at den maritime transporten dit er er viktig for øyers fastlandsforbindelse. Unntakene er hjemlet i artikkel 12(3-d) og (3-c) i direktivet. Unntaket i artikkel 12 (3-d) i klimakvotedirektivet angir at EU-kommisjonen, på forespørsel fra medlemslandene, skal foreslå en rettsakt som klargjør hvilke øyer som er midlertidig unntatt kvoteplikt. Medlemslandene skal, for de øyene og havnene som er angitt på listen i rettsakten, anse kvoteplikten som oppfylt. Sanksjoner skal dermed ikke gis frem til 31. desember 2030. Dette gjelder reiser som er gjort av passasjerskip (unntatt cruiseskip), og bilferger/"ro-pax".  Disse reisene må foregå mellom en havn på en øy under jurisdiksjonen til et medlemsland, med ingen vei- eller jernbanetilknytning med fastlandet og med et innbyggertall på under 200 000 personer (basert på data fra 2022), og en havn under jurisdiksjon til det samme medlemslandet. I tillegg gjelder unntaket når skipet ligger til havn i de havnene som er oppført på listen.  

Etter forespørsel fra Danmark, Hellas, Spania, Kroatia, Italia, Malta og Sverige, så er flere øyer og havner i disse medlemslandene angitt på listen og kvalifiserer derfor til dette midlertidige unntaket. Disse er oppført i vedlegg 1 til rettsakten. 

Unntaket i artikkel 12 (3-c) i klimakvotedirektivet angir at EU-kommisjonen skal foreslå en rettsakt, med bakgrunn i en felles forespørsel fra to medlemsland, hvor det ene medlemslandet ikke har landgrense mot et annet medlemsland og det andre medlemslandet er geografisk nærmest dette medlemslandet. Medlemslandene skal for havnene som er oppgitt i rettsakten, anse at kvoteplikten er oppfylt og ingen sanksjoner skal gis frem til 31. desember 2030. Unntaket gjelder for passasjerskip eller bilferger/"ro-pax skip" som utfører sine reiser som del av en tverrnasjonal offentlig tjeneste eller en tverrnasjonal forpliktelse til å yte offentlig tjeneste. Reisen må videre knytte de to medlemslandene sammen. I tillegg gjelder unntaket når skipet ligger til havn.  

Kypros har ingen landegrense med et annet medlemsland, og Hellas er medlemslandet som er geografisk nærmest Kypros. Etter felles forespørsel fra disse to landene, så vil reiser som utføres i offentlig tjeneste mellom landene anses som å kvalifisere for unntak etter denne bestemmelsen frem til 2030, jf. vedlegg 2 til rettsakten. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/87 EF (klimakvotedirektivet) artikkel 12(3-d) og 12(3-c).  Rettsakten forventes gjennomført i klimakvoteforskriften.   

Økonomiske og administrative konsekvenser

Innlemmelsen av maritim transport i EUs klimakvotesystem vil medføre økte kostnader for skipsoperatører da de vil måtte kjøpe kvoter for sine utslipp. Kvoteprisen varierer over tid, og ligger nå rundt 80 euro per kvote. Skipsoperatører med skip som faller inn under unntakene, og som reiser på strekninger som iht. den nye rettsakten kan få unntak fra kvoteplikt frem til 31. desember 2030, trenger ikke svare kvoter for disse utslippene frem til denne datoen.  

Rettsakten medfører noe økning i omfanget av informasjon som skal verifiseres i den aggregerte utslippsrapporten på selskapsnivå, og kan derfor føre til noe merarbeid for verifikatør og for skipsoperatør. For verifikatørene vil dette bety at de kan ta betalt for mer arbeid, og for skipsoperatørene antar vi at utgiftene oppveies med tanke på at kvoter ikke vil leveres inn til oppgjør for utslippet som må verifiseres. 

Det forventes at rettsakten vil få svært begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter, da rettsakten gjelder øyer og havner i EU og det er forventet at reisene vil foregå med skip som vil høre til skipsoperatører som er registrert i de aktuelle medlemslandene som har øyer og havner på listen. Det kan teoretisk sett bli aktuelt at Norge også administrerer skipsoperatører med skip som opererer på de aktuelle strekningene, men dette er på tidspunktet for utarbeidelse av dette EØS-notatet ikke kjent informasjon. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert på skriftlig prosedyre fra 5. til 18. september 2024. Spesialutvalget for miljø har vurdert at det ikke er grunn til å notifisere norske unntak. 

Vurdering

Rettsakten utfyller EUs klimakvotedirektiv, som er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakter som er vedtatt med hjemmel i regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen anses i utgangspunktet EØS-relevante.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Det vil være fire bilfergestrekninger som opereres av ferger over 5000 BT som dermed vil være omfattet av EUs kvotesystem for skipsfart fra og med 2024.

Disse er:

• Halhjem – Sandvikvåg (fossildrift)
• Mortavika - Arsvågen (fossildrift)
• Moss – Horten (Delvis fossildrift. I 2023 brukte sambandet om lag 60 pst. marine gass olje (MGO) og 40 pst. elektrisitet)
• Bodø - Værøy - Røst – Moskenes (fossildrift og delvis gratisstrekning, men på sikt omtrent 80 pst. hydrogendrift på to av ferjene.  De forventes levert august 2026 og desember 2026. Fra oppstart av ny kontrakt skal øvrig energi ikke ha direkte utslipp eller være biodrivstoff)

Det er kun fergeoperasjonen til Værøy og Røst hvor vi kunne ha satt i gang en prosess mot EU for å unnta fergeoperasjonen for de årene fergene benytter fossil fergedrift, før det går over til biodrivstoff, og dernest grønt hydrogen. Dette er del av sambandet mellom Bodø og Moskenes. Det opplyses at hele sambandet har rundt 30 000 tonn CO2-ekv. i klimagassutslipp. Strekningen Værøy-Røst i sambandet frekventeres ikke like ofte som bare Bodø-Moskenes. Vi har ikke estimert klimagassutslippene fra denne strekningen.

At forurenser skal betale, er et sentralt prinsipp i norsk klimapolitikk. I tillegg vil det aktuelle sambandet kun driftes fossilt i kort tid og de aktuelle klimagassutslippene er små. Spesialutvalget for miljø har vurdert at det ikke er grunn til å notifisere norske unntak. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 19. desember 2023 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 22. desember 2023. Rettsakten trådte i kraft 1. januar 2024.

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.