Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/622 av 22. februar 2024 om listen over stater som anses for å anvende CORSIA med henblikk på europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF for utslipp i 2023
Kvotehandelsdirektivet (ETS): liste over stater som deltar i CORSIA i 2023
Norsk forskrift kunngjort 22.8.2024
Tidligere
- Utkast til forordning lagt fram av Kommisjonen 18.12.2023 med tilbakemeldingsfrist 15.1.2024
- Utkast til kommisjonsforordning godkjent av komite (representanter for medlemslandene) og publisert i EUs komitologiregister 9.2.2024
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 23.2.2024
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 17.4.2024
- EØS-komitebeslutning 12.6.2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.8.2024)
Sammendrag av innhold
Bakgrunn
I juni 2018 vedtok FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) å innføre et markedsbasert virkemiddel for å begrense utslippene av CO2 fra internasjonal luftfart. På engelsk kalles dette virkemiddelet "Carbon Offsetting Reduction Scheme for International Aviation", som forkortes CORSIA. Mekanismen startet opp i 2021 med en frivillig fase.
EU har valgt å implementere CORSIA gjennom direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og Norge har på tilsvarende måte valgt å ta inn mekanismen i klimakvoteloven. I 2019 kom de første reglene gjennom en forordning som supplerte EUs klimakvotedirektiv med krav til overvåking, rapportering og verifikasjon av utslipp for CORSIA (forordning (EU) 2019/1603). En mer fullstendig implementering av mekanismen ble gjort i 2023 gjennom endringsdirektiv 2023/958 om endringer for luftfart i EUs klimakvotedirektiv. Det ble der tatt inn krav til rapportering også for flygninger mellom to tredjeland som anses å delta i CORSIA, krav til kompensasjon for økte utslipp, krav til utslippsenheter, med mer. Direktiv 2023/958 er tatt inn i EØS-avtalen og implementeres i norsk rett gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften.
Hovedinnhold
Forordning (EU) 2024/622 med en liste av stater som anses å delta i CORSIA beskriver hvilke tredjeland som er med i CORSIA og dermed hvilke flygninger det skal rapporteres utslipp fra og som kan gi grunnlag for krav om kompensasjon. Med tredjeland menes land utenom EØS-land, Sveits og Storbritannia. Listen er basert på stater som har notifisert til ICAO-sekretariatet at de har til hensikt å delta i CORSIA i 2023. ICAO sekretariatet publiserer en årlig liste over land som har notifisert. Listen over stater i denne forordningen skal derfor oppdateres årlig av EU-kommisjonen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i en ny paragraf i klimakvoteforskriftens kapittel 11.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser av denne forordningen. Dersom flere land melder fra til ICAO at de vil delta i CORSIA, vil de komme på listen for senere år, noe om kan medføre økonomiske konsekvenser for luftfartøysoperatører omfattet av CORSIA på sikt.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og er følgelig ikke forelagt Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.
Vurdering
EUs klimakvotedirektiv er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante.
Forordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt 22. februar 2024 og publisert i EUs Official Journal 23. februar 2024.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 12. juni 2024 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 140/2024.
Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 16. august 2024 gjennom endringer i klimakvoteloven.