Lavspenningsdirektivet 2006
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 13.03.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) Rådsdirektiv 73/23/EØF av 19. februar 1973 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser(3) er blitt betydelig endret. Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør derfor direktivet kodifiseres.
2) De bestemmelser som gjelder i medlemsstatene for å garantere sikkerheten ved bruk av elektrisk utstyr som brukes innenfor visse spenningsgrenser, kan ha forskjellig utforming, noe som fører til handelshindringer.
3) I enkelte medlemsstaters lovgivning finnes det for visse typer elektrisk utstyr ufravikelige bestemmelser om forebyggende tiltak og tvangstiltak for å oppnå sikkerheten.
4) For samme formål finnes det i andre medlemsstaters lovgivning henvisninger til tekniske standarder som er utarbeidet av standardiseringsorganer. Fordelen med dette systemet er at tilpasningen til den tekniske utvikling kan skje raskt, uten at kravene til sikkerhet tilsidesettes.
5) I visse medlemsstater foretas det en administrativ godkjenning av standardene. Denne godkjenningen berører på ingen måte standardenes tekniske innhold og begrenser heller ikke deres bruksvilkår. En slik godkjenning kan derfor ikke endre de virkninger som fra Fellesskapets synspunkt er knyttet til en harmonisert og offentliggjort standard.
6) Elektrisk utstyr bør kunne omsettes fritt innen Fellesskapet når utstyret oppfyller bestemte sikkerhetskrav som er godkjent i alle medlemsstater. Overholdelse av kravene kan bevises ved henvisning til harmoniserte standarder der vilkårene presiseres, men dette utelukker ikke bruk av andre bevis. Disse harmoniserte standardene bør utarbeides etter felles overenskomst av organer som hver medlemsstat melder til de øvrige medlemsstater og Kommisjonen, og standardene skal gjøres offentlig kjent i videst mulig omfang. Med denne harmoniseringen kan de ulemper i samhandelen fjernes som følger av ulikheter i nasjonale standarder.
7) Uten å utelukke andre former for bevis kan det antas at elektrisk utstyr er i samsvar med harmoniserte standarder når det på de vedkommende organers ansvar er festet merker på utstyret eller utstedt sertifikater, eller i mangel av dette, når produsenten har utstedt en samsvarserklæring. For å gjøre det lettere å fjerne handelshindringer skal medlemsstatene godkjenne slike merker eller sertifikater eller en slik erklæring som bevis. Nevnte merker eller sertifikater skal derfor gjøres offentlig kjent, særlig ved offentliggjøring i Den europeiske unions tidende.
8) For elektrisk utstyr som det ennå ikke finnes harmoniserte standarder for, kan fri omsetning som en overgangsordning sikres ved å bruke de sikkerhetsstandarder eller -bestemmelser som allerede er utarbeidet av andre internasjonale organer eller av ett av de organer som fastlegger de harmoniserte standardene.
9) Det kan forekomme at elektrisk utstyr bringes i fri omsetning selv om det ikke oppfyller sikkerhetskravene, og det bør derfor fastsettes egnede bestemmelser for å redusere denne fare.
10) I rådsbeslutning 93/465/EØF fastsettes modulene for de ulike fasene i framgangsmåtene for samsvarsvurdering som skal brukes i direktivene om teknisk harmonisering.
11) Valg av framgangsmåter bør ikke føre til at det sikkerhetsnivå for elektrisk utstyr som allerede er fastsatt i hele Fellesskapet, reduseres.
12) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes plikter med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene som er angitt i del B i vedlegg V