Legemiddelovervåking: supplerende bestemmelser om undersøkelser i etterkant av godkjenning
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 357/2014 av 3. februar 2014 om utfyllende regler til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004 for situasjoner der undersøkelser av legemidlers effekt etter godkjenning kan være påkrevd
Commission Delegated Regulation (EU) No 357/2014 of 3 February 2014 supplementing Directive 2001/83/EC of the European Parliament and of the Council and Regulation (EC) No 726/2004 of the European Parliament and of the Council as regards situations in which post-authorisation efficacy studies may be required
Norsk forskrift kunngjort 10.02.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 01.06.2014)
Sammendrag av innhold
EU har vedtatt detaljerte regler for vurdering av legemidlers effekt før utstedelse av markedsføringstillatelse (MT). I noen tilfeller kan det imidlertid i ettertid være nødvendig å supplere de data som forelå om legemidlets effekt på godkjenningstidspunktet, for å ta høyde for anliggender som ikke kunne løses på dette tidspunktet. Forordning (EU) nr. 357/2014 fastsetter i hvilke situasjoner slike etterfølgende effektstudier kan kreves gjennomført. Forpliktelsen til å gjennomføre etterfølgende effektstudier skal konkret vurderes i den enkelte sak, og legemidlets egenskaper og de tilgjengelige data skal tillegges vekt i denne vurderingen. Studiene bør gi legemiddelmyndigheten og MT-innehaver de opplysninger som er nødvendige for å kunne supplere den opprinnelige dokumentasjonen, eller for å vurdere om MT skal opprettholdes, endres, suspenderes eller tilbakekalles på grunnlag av de nye dataene. I tillegg fremgår det av forordningen at forpliktelsen til å gjennomføre etterfølgende effektstudier etter godkjenning ikke bør benyttes som begrunnelse for forhastet utstedelse av markedsføringstillatelse.
Kommisjonen har i forordningen oppstilt de situasjoner der etterfølgende studier av legemidlets effekt kan være påkrevd. Disse situasjonene er konkret oppstilt av hensyn til transparens og rettsikkerhet for MT-innehaverne. Det er den nasjonale legemiddelmyndigheten, Det Europeiske Legemiddelbyrået (EMA) og Kommisjonen som har hjemmel til å pålegge MT-innehaver å utføre effektstudier etter godkjenning.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten er artikkel 114 og 168(4). Adgangen til å gi en delegert rettsakt som denne saken gjelder, er hjemlet i art. 290 TEUV, og vedtas av Kommisjonen med delegert myndighet fra Europaparlamentet og Rådet.
Basisrettsaktene er i denne saken direktiv 2001/83/EF og forordning (EF) nr. 726/2004.
Adgangen til å i ettertid å pålegge innehaveren av markedsføringstillatelsen å supplere data fremgår av legemiddelforskriften § 5-11a. Forordningen fastsetter i hvilke situasjoner etterfølgende effektstudier kan kreves gjennomført.
Forordningen inntas i legemiddelforskriften ved henvisning.I og med at også EMA og Kommisjonen er gitt adgang til å pålegge innehaveren av markedsføringstillatelsen plikt til å fremskaffe nye data, bør det vurderes nærmere hvorvidt det skal fastsettes i forskriften at Statens legemiddelverk fatter likelydende vedtak som EMA og Kommisjonen, i tillegg til en alminnelig henvisning til forordningen i norsk regelverk, eller om det er tilstekkelig med en henvisning til forordningen alene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for de innehaverne av markedsføringstillatelse som blir pålagt å utføre effektstudier etter godkjenning av legemidlet. Det er imidlertid vanskelig å anslå i hvilken utstrekning slike pålegg vil bli benyttet.
Rettsakten kan få administrative konsekvenser for Statens legemiddelverk, og i enkelttilfeller økt behov for utredningskapasitet (i forbindelse med oppdrag som rapportør/co-rapportør i CHMPs utredninger (komiteen for legemidler til mennesker)).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i Spesialutvalget for helse, der Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet er representert.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-landene.
Sammendrag av innhold
EU har vedtatt detaljerte regler for vurdering av legemidlers effekt før utstedelse av markedsføringstillatelse (MT). I noen tilfeller kan det imidlertid i ettertid være nødvendig å supplere de data som forelå om legemidlets effekt på godkjenningstidspunktet, for å ta høyde for anliggender som ikke kunne løses på dette tidspunktet. Forordning (EU) nr. 357/2014 fastsetter i hvilke situasjoner slike etterfølgende effektstudier kan kreves gjennomført. Forpliktelsen til å gjennomføre etterfølgende effektstudier skal konkret vurderes i den enkelte sak, og legemidlets egenskaper og de tilgjengelige data skal tillegges vekt i denne vurderingen. Studiene bør gi legemiddelmyndigheten og MT-innehaver de opplysninger som er nødvendige for å kunne supplere den opprinnelige dokumentasjonen, eller for å vurdere om MT skal opprettholdes, endres, suspenderes eller tilbakekalles på grunnlag av de nye dataene. I tillegg fremgår det av forordningen at forpliktelsen til å gjennomføre etterfølgende effektstudier etter godkjenning ikke bør benyttes som begrunnelse for forhastet utstedelse av markedsføringstillatelse.
Kommisjonen har i forordningen oppstilt de situasjoner der etterfølgende studier av legemidlets effekt kan være påkrevd. Disse situasjonene er konkret oppstilt av hensyn til transparens og rettsikkerhet for MT-innehaverne. Det er den nasjonale legemiddelmyndigheten, Det Europeiske Legemiddelbyrået (EMA) og Kommisjonen som har hjemmel til å pålegge MT-innehaver å utføre effektstudier etter godkjenning.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten er artikkel 114 og 168(4). Adgangen til å gi en delegert rettsakt som denne saken gjelder, er hjemlet i art. 290 TEUV, og vedtas av Kommisjonen med delegert myndighet fra Europaparlamentet og Rådet.
Basisrettsaktene er i denne saken direktiv 2001/83/EF og forordning (EF) nr. 726/2004.
Adgangen til å i ettertid å pålegge innehaveren av markedsføringstillatelsen å supplere data fremgår av legemiddelforskriften § 5-11a. Forordningen fastsetter i hvilke situasjoner etterfølgende effektstudier kan kreves gjennomført.
Forordningen inntas i legemiddelforskriften ved henvisning.I og med at også EMA og Kommisjonen er gitt adgang til å pålegge innehaveren av markedsføringstillatelsen plikt til å fremskaffe nye data, bør det vurderes nærmere hvorvidt det skal fastsettes i forskriften at Statens legemiddelverk fatter likelydende vedtak som EMA og Kommisjonen, i tillegg til en alminnelig henvisning til forordningen i norsk regelverk, eller om det er tilstekkelig med en henvisning til forordningen alene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for de innehaverne av markedsføringstillatelse som blir pålagt å utføre effektstudier etter godkjenning av legemidlet. Det er imidlertid vanskelig å anslå i hvilken utstrekning slike pålegg vil bli benyttet.
Rettsakten kan få administrative konsekvenser for Statens legemiddelverk, og i enkelttilfeller økt behov for utredningskapasitet (i forbindelse med oppdrag som rapportør/co-rapportør i CHMPs utredninger (komiteen for legemidler til mennesker)).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i Spesialutvalget for helse, der Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet er representert.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-landene.