Lokførerdirektivet: sertifisering av lokomotivførere (revisjon)

Tittel

(Under forberedelse) Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om sertifisering av lokomotivførere og som fører tog på jernbanenettet i Unionen (revisjon)

(In preparation) Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the certification of train drivers operating locomotives and trains on the railway system in the Union (recast)

Siste nytt

Høring om planlagt revisjon igangsatt av Kommisjonen 1.6.2022 med frist 24.8.2022

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.3.2022)

Sammendrag av innhold
DG MOVE har startet opp arbeidet med å revidere lokførerdirektivet for å få en forbedret førersertifiseringsordning. Det ble lansert en "Call for evidence" 11. januar 2022, der det ble oppfordret til å gi innspill til hvilken retning dette arbeidet bør ta. Norske myndigheter har engasjert seg, og SD og Statens jernbanetilsyn har sendt innspill innen fristen. Alle innspill er publisert på siden det er lenket til ovenfor. Initiativet til revisjon av lokførerdirektivet er knyttet til punkt 67 i EUs mobilitetsstrategi, og er basert på en evaluering fra EUs jernbanebyrå (ERA) i 2020 med en problembeskrivelse. Formålet med revisjonen er å øke mobiliteten for lokførere på tvers av landergenser og selskaper, for å nå målsettinger om økt fremtidig bruk av jernbane som lavutslipps transportform.

Arbeidet er i en tidlig fase, og det er ennå ikke skissert noen konkrete forslag til nye ordninger. I ovennevnte Call for evidence er det skissert fire ulike tilnærminger ("policy options"). Disse er veldig foreløpige og rundt formulerte, men angir ulike forslag på en skala fra dagens ordning, via betydelig nasjonal innvirkning til stor grad av harmoniserte kriterier og sertifiseringer.

I dette Call for evidence er det lagt opp til videre dialog med DG MOVE gjennom våren 2022 om utforming av det kommende regelverksforslaget. Saken ble også diskutert i møtet i Railway Interoperability and Safety Committee (RISC) i februar, der SD viste til de innsendte merknadene og bl.a. fremhevet behovet for nasjonale tilpasninger og betydningen av strekningskompetanse.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det foreligger ikke noe konkret regelverksforslag ennå. Det kan bli aktuelt å endre jernbanelovens bestemmelser om førersertifisering, men dette vil avhenge av innretningen på den reviderte ordningen. Førerforskriften vil da også måtte oppdateres. Det kan være aktuelt å regulere området i en forordning, og det vil redusere omfanget av nasjonal lovgivning. Dette er i dag regulert i direktiv 2007/59/EF.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er tidlig å si noe om hvilke konsekvenser et revidert regelverk kan ha. Et av formålene er å redusere de administrative byrdene hos involverte førere, jernbanevirksomheter og myndigheter, men det gjenstår å se hvordan ordningene utformes.

Sakkyndige instansers merknader
SD har gjennomført et første møte med Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF), og mottatt et skriftlig innspill i den forbindelse. Statens jernbanetilsyn har også sendt innspill til DG MOVE, og SD har konferert med Jernbanedirektoratet og Norsk fagskole for lokomotivførere. Se SJTs nettsider for deres innspill.

Innspillet fra SD tok utgangspunkt i føringer fra Hurdalsplattformen, hvilke erfaringer vi har med dagens system og hvordan dette gjøres i Norge, og øvrige innspill fra berørte aktører. Som NLF har påpekt, er det sentralt å få frem at dagens ordninger i Skandinavia i høy grad gjenspeiler den virkeligheten som DG MOVE ønsker å oppnå gjennom den forestående revisjonen av lokførerdirektivet. SD er derfor opptatt av å få frem at det bør være en stor grad av fleksibilitet i det reviderte systemet som foreslås, der man har handlingsrom for egne løsninger der forholdene fra før ligger godt til rette for effektiv grensekryssing. Dette kan særlig forklares i lave språkbarrierer i Skandinavia og betydelig grad av teknisk og operasjonell harmonisering mellom Norge og Sverige gjennom lange tider. Videre fremhever SD hva som er bra med "den norske modellen", og hvordan denne for oss bidrar til å oppnå de uttrykte målsettingene.

Vurdering
DG MOVE har gitt uttrykk for at de ønsker bilateral direkte kontakt for å få forklart hvordan velfungerende løsninger er satt opp. Inntil videre ser det ut til at policy option nr. 2 beskrevet i dokumentet til Call for evidence vil ligge tettest opp til vår foretrukne ordning.

DG MOVE har presisert at formålet er å harmonisere ordningene, selv om det under visse omstendigheter er forståelig at man trenger god strekningskunnskap osv. Det er flere EU-stater som i RISC-møtet i februar ga uttrykk for lignende standpunkter som Norge, bl.a. Sverige, Tyskland og Italia. Språk ligger an til å bli et sentralt og krevende tema, siden det er viktig at førere kan kommunisere med togledelsen i forskjellige land ved internasjonal trafikk. Det er en sentral målsetning i EU å øke denne trafikken, se bl.a. eget faktanotat om handlingsplan for grensekryssende persontog.

Det er viktig at norske aktører fortsetter å være aktive i denne forberedende fasen og bidrar til å beskrive våre velfungerende ordninger, slik at Kommisjonen kan ta hensyn til dette ved utarbeidelsen av regelverksforslaget. Statens jernbanetilsyn følger med på problemstillingene, og er aktivt med i arbeidet gjennom deltagelse i "artikkel 35-gruppen" i ERA, og for øvrig gjennom aksisterende samarbeid med Sverige og Danmark. SD har avtalt et møte med DG MOVE i mars for å legge frem våre erfaringer med det nåværende lokførerdirektivet, særlig med tanke på innretningen av føreropplæringen i Norsk fagskole for lokomotivførerutdanning.

Status
Dette arbeidet er nå på et tidlig stadium. Alminnelig høring sendes ut i mars, Impact Assessment vil være klar over sommeren. Det vil i løpet av året sendes som et regelverksforslag til Rådet og EP i co-decision. DG MOVE vil nå gå gjennom innspillene sammen med konsulentfirmaet som arbeider med Impact Assessment. Videre involvering av og workshop med fagforeninger, operatører, lokførerdirektivgruppa i ERA osv. Man vil se på case-studies, herunder hvordan man gjør det ulike steder/land/områder.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet