Luftdyktighet for luftfartøyer: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1149/2011 av 21. oktober 2011 som endrer forordning (EF) nr. 2042/2003 om fortsatt luftdyktighet av luftfartøyer og luftfartøysmateriell, -deler og -apparatur og om godkjenning av organisasjoner og personale som deltar i disse oppgaver
Commission Regulation (EU) No 1149/2011 of 21 October 2011
amending Regulation (EC) No 2042/2003 on the continuing airworthiness of aircraft and aeronautical products, parts and appliances, and on the approval of organisations and personnel involved in these tasks
amending Regulation (EC) No 2042/2003 on the continuing airworthiness of aircraft and aeronautical products, parts and appliances, and on the approval of organisations and personnel involved in these tasks
Norsk forskrift kunngjort 16.10.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.10.2012)
Europakommisjonen har under henvisning til traktaten om Den Europeiske Union, særlig artikkel 100 (2) jf. Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 216/2008 av 20. februar 2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå og om oppheving av rådsdirektiv 91/670/EEC, forordning (EF) nr. 1592/2002 og direktiv 2004/36/EF, særlig artikkel 5 (5), vedatt nye bestemmelser i forordning (EF) 1149/2011 av hensyn til følgende betraktninger:
For å opprettholde et høyt ensartet nivå for flysikkerhet i Europa, er det nødvendig å innføre endringer i den eksisterende forordning (EF) 2042/2003 om krav og prosedyrer til kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og produkter, deler og utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver, særlig for å oppdatere opplæring, eksamen, kunnskap og erfaring for utstedelse av flyteknikersertifikater og å tilpasse disse kravene til kompleksiteten i de ulike kategoriene luftfartøyer.
I Norge er forordning (EF) nr. 2042/2003 implementert jf. forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2042/2003 av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).
Forordning (EF) 1149/2011 er utarbeidet av EASA Kommisjonen og inneholder primært oppdateringer og presiseringer av dagens autorisasjonsordning for vedlikeholdspersonell.
Forordning (EF) 1149/2011 er basert på tre EASA Opinions - Opinion No. 05/2008 om "Frist for å demonstrere overensstemmelse med kunnskap og erfaring", Opinion No. 04/2009 om "Flyteknikersertifikat for ikke-komplekse fly" og Opinion No. 05/2009 om "Privilegier av B1 og B2 vedlikeholdssertifikat for luftfartøy" og "type og gruppe rettigheter" og”typerettighetstrening" - om Kommisjonens forordning om endring av forordning (EF) nr. 2042/2003 av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).
Endringene var allerede presentert i komiteene i EASA i april og oktober 2010, som tillot enighet om prinsippene. Følgelig, utarbeidet Kommisjonen et konsolidert forslag på dette grunnlaget, bestående av en konsolidert versjon (D012257/03) av Part-66 samt noen tilpasninger på Part-147, Part-145 og Part-M, unnatt forslaget om et nytt flyteknikersertifikat til kategorien L-sertifikat som ble utsatt til 28. september 2013 jf.art. 7 (iii) pkt.9.
Forordning (EF) 1149/2011 bygger på forordning (EF) nr. 216/2008 (basisforordningen), som ennå ikke er implementert i Norge. I Norge gjelder forordning (EF) 1592/2002 som basisforordning. Etter Luftfartstilsynets vurdering er det likevel ikke noe i veien for at forordning (EF) 1149/2011 tas inn i EØS-avtalen og norsk rett selv om forordning (EF) 216/2008 ennå ikke er implementert.
Sammendrag av innhold
Innledning
Generelt omhandler forordning (EF) 1149/2011 i hovedsak presiseringer og klargjøringer av reglene om rettigheter for B1- og B2-luftfartøysvedlikeholdssertifikater, type- og grupperettigheter og typerettighetsutdanning. Blant annet er Appendix 1 ” Basic Knowledge Requirements” oppdatert i forhold til det nye B3-sertifikat. Likeledes vil forordning (EF) 1149/2011 omfatte oppdaterte endringer i Part-M, Part-145 og Part-147 som følge av endringene i Part-66. EASA vil utarbeide akseptable metoder for etterlevelse (AMC) som vil klargjøre dagens regelverk og medvirke til økt standardisering.
De viktigste to endringer behandles i det nedenstående og omhandler endring av tidsfristen fra fem til ti år jf. Part-66.A.25 (b), det vil si, tidsrommet for gyldighet når eksamen skal gjennomføres for å søke om flyteknikersertifikat samt forslaget om et nytt B3-sertifikat, som angår flyteknikersertifikat for ikke-komplekse luftfartøy under 2000 kg.
Omtale av de viktigste endringer
Grunnleggende viden og erfaring- tidsrommet for gyldighet endret fra 5 til 10 år
I forordning (EF) 1149/2011 endres tidsfristen fra fem til ti år jf. Part-66.A.25 (b), når det gjelder tidsrommet for gyldighet når eksamen skal gjennomføres for å søke omflyteknikersertifikat. Dette betyr, at det fastsettes en "tiårs periode" forut forinnsendelsen av en søknad om flyteknikersertifikat, hvor prøvene i samtlige modulervedrørende grunnleggende viden skal være bestått, og erfaring skal være oppnått.
Formålet er å sikre nylig erfaring og at det beståtte pensum i grunnleggende viden ikke er vesentlig foreldet som følge av innføring av ny teknologi. Alle endringer i teknologien, som er skjedd i løpet av denne tiårs periode vil bli oppveid av nylig erfaring, som fungerer som et sikkerhetsnett.
Konsekvensen er at det tidligere kravet om "femårs gyldighetsperiode" for utdanning i grunnleggende viden er endret til "ti års gyldighet" for å gi den fornødne tid til å erverve både den grunnleggende viden og erfaring innen innsendelse av søknad om et flyteknikersertifikat. Forslaget innebærer også at reglene vedrørende kravene til grunnleggende viden angående godskrivning presiseres jf. punkt 66.A.25(b), (c) og (d) samt punkt 66.B.405. Dessuten presiseres gyldigheten av godskrivning jf. tilføyelse til punkt 66.B.410 og punkt 66.B.405.
Ingen endringer med tilbakevirkende kraft
Av rettferdighetshensyn vedtass det bestemmelser vedrørende de søkere, som allerede har bestått prøver i grunnleggende viden (i et eller flere moduler) eller typeprøver, eller som har ervervet den fornødne erfaring eller oppnådd prøvegodskrivning, innen den foreslåtte endringsforordning trer i kraft. Det foreslås nye punkter til 66.A.25(c),66.A.30(g) og 66.A.45(i)).
Nytt B3-sertifikat
Forordning (EF) 1149/2011 omhandler regler om et nytt B3-sertifikat og angår flyteknikersertifikat for ikke-komplekse luftfartøy under 2000 kg.
a) B3-sertifikat
Forordning (EF) 1149/2011 har bestemmelser om et nytt B3-sertifikat, som ligner på B1.2-sertifikatet, men dette har forenklete krav, som er tilpasset de mindre kompliserte luftfartøyer med stempelmotorer. B3-sertifikatet finner anvendelse på "luftfartøyer med ikke-trykkladte stempelmotorer med en MTOM på 2000 kg og derunder" jf. 66.A.3 (a) og (c).
Rettighetene i dette sertifikatet omfatter luftfartøysstruktur, motorinstallasjoner, mekaniske og elektriske systemer samt i begrenset omfang flyelektronikk, hvilket tilsvarer rettighetene i B1.2-sertifikatet, unntatt formerne for luftfartøyer, som B1.2-sertifikatet omfatter og det forhold at B3-sertifikatet ikke inneholder en underkategori A jf. 66.A.20 pkt. 4. For Norges vedkommende vil B3-sertifikatet ikke være aktuelt på nåværende tidspunkt, da kravene til B3-sertifikatet dekkes av B1.2-sertikatet. Derimot imot vil B3-sertifikatet kunne bli aktuelt for Norge i fremtiden.
b) Konverterings- og overgangsbestemmelser
EASA har besluttet å tillate konverteringer av nasjonale kvalifikasjoner til de nye B3-sertifikater. Konverteringene kan finne sted i overensstemmelse med den nåværende prosedyre, som er beskrevet i Part-66, 66.A.70. Når konverteringen har funnet sted, har det eksisterende sertifiseringspersonale mulighet for å få utstedt et B3-sertifikat på grunnlag av de rettigheter de hadde innen den nye forordning trer i kraft.
Merknader
Forordning (EF) 1149/2011 er hjemlet i forordning (EU) nr. 216/2008 (basisforordningen), som ennå ikke er implementert i Norge. I Norge gjelder forordning (EF) 1592/2002 som basisforordning.
Luftfartstilsynet har foretatt en konkret vurdering av forordning (EF) 1149/2011 og finner ingen grunn til at forordningen, som endre forordning (EF) nr. 2042/2003, ikke kan tas inn i EØS-avtalen og norsk rett, fordi forslaget er i samsvar med reglene i forordning (EF) 1592/2002.
Fordring (EF) 1149/2011 ble vedtatt 21. oktober 2011 og rettsakten krever endring i forskrift 24. mai 2005 nr. 462 (vedlikeholdsforskriften). Luftfartstilsynet har vurdert at en høring med høringsfrist på to måneder anses hensiktsmessig. Forslaget inneholder ikke politiske spørsmål av kontroversiell karakter. Forslaget vil ikke få negative økonomiske eller administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet eller markedet, derimot vil forslaget være fordelaktig for markedet. Gjennomføring av forordning (EF) 1149/2011 vil medføre begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Luftfartstilsynet må endre en del referanser til Part-66, som er gitt i standardbrev og prosedyrer. Markedet må også endre en del referanser i sine prosedyrer.
Sakkyndige instansers merknader
Forordning (EF) 1149/2011 er i utgangspunktet et lenge ventet forslag til en forbedret utgave av Part-66. For Luftfartstilsynet er forordning (EF) 1149/2011 meget velkommen, da bestemmelsene bidrar til presisering og utdyping av spørsmål som tidligere har vært uavklart.
Forordning (EF) 1149/2011 består av presiseringer og avklaringer som myndighetene har etterlyst svar på gjennom mange år i forbindelse med tolkningsspørsmål til Part-66. Forordning (EF) 1149/2011 vil bidra til at ulikheter mellom medlemslandene opphører. For Norges del er Luftfartstilsynet allerede i overensstemmelse med mange av de vedtatte presiseringer til reglene. Det vil være fordelaktig for det norske marked dersom forordning (EF) 1149/2011 blir gjennomført i norsk rett uten forsinkelser. Luftfartstilsynet ser positivt bestemmelsene i forordning (EF) 1149/2011, som innebærer en klargjøring av reglene og standarder.
Vurdering
Luftfartstilsynet ser positivt på innføringen av forordning (EF) 1149/2011, som vil bidra til å sikre og opprettholde et høyt, ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa. Dette vil være positivt for flysikkerheten. Forordning (EF) 1149/2011 inneholder ikke politiske problemstillinger. Luftfartstilsynet finner rettsakten relevant og akseptabel. Samferdselsdepartementet slutter seg til Luftfartstilsynets vurdering.
Status
EASA har utgitt flere NPA (Notices of Proposed Amendment) blant annet NPA 2007-02, NPA 2008-03, NPA 2007-07 og NPA 2008-03 i forkant av uttalelsene i Opinion No. 05/2008 av 29. september 2008, Opinion No. 04/2009 11. desember 2009 og Opinion No. 05/2009 av 15. desember 2009. Luftfartstilsynet har i flere sammenhenger oppfordret de berørte aktørene i markedet til å besvare høringene fra EASA. Forordning (EF) 1149/2011 ble vedtatt 21. oktober 2011.
Europakommisjonen har under henvisning til traktaten om Den Europeiske Union, særlig artikkel 100 (2) jf. Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 216/2008 av 20. februar 2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå og om oppheving av rådsdirektiv 91/670/EEC, forordning (EF) nr. 1592/2002 og direktiv 2004/36/EF, særlig artikkel 5 (5), vedatt nye bestemmelser i forordning (EF) 1149/2011 av hensyn til følgende betraktninger:
For å opprettholde et høyt ensartet nivå for flysikkerhet i Europa, er det nødvendig å innføre endringer i den eksisterende forordning (EF) 2042/2003 om krav og prosedyrer til kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og produkter, deler og utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver, særlig for å oppdatere opplæring, eksamen, kunnskap og erfaring for utstedelse av flyteknikersertifikater og å tilpasse disse kravene til kompleksiteten i de ulike kategoriene luftfartøyer.
I Norge er forordning (EF) nr. 2042/2003 implementert jf. forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2042/2003 av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).
Forordning (EF) 1149/2011 er utarbeidet av EASA Kommisjonen og inneholder primært oppdateringer og presiseringer av dagens autorisasjonsordning for vedlikeholdspersonell.
Forordning (EF) 1149/2011 er basert på tre EASA Opinions - Opinion No. 05/2008 om "Frist for å demonstrere overensstemmelse med kunnskap og erfaring", Opinion No. 04/2009 om "Flyteknikersertifikat for ikke-komplekse fly" og Opinion No. 05/2009 om "Privilegier av B1 og B2 vedlikeholdssertifikat for luftfartøy" og "type og gruppe rettigheter" og”typerettighetstrening" - om Kommisjonens forordning om endring av forordning (EF) nr. 2042/2003 av 20. november 2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).
Endringene var allerede presentert i komiteene i EASA i april og oktober 2010, som tillot enighet om prinsippene. Følgelig, utarbeidet Kommisjonen et konsolidert forslag på dette grunnlaget, bestående av en konsolidert versjon (D012257/03) av Part-66 samt noen tilpasninger på Part-147, Part-145 og Part-M, unnatt forslaget om et nytt flyteknikersertifikat til kategorien L-sertifikat som ble utsatt til 28. september 2013 jf.art. 7 (iii) pkt.9.
Forordning (EF) 1149/2011 bygger på forordning (EF) nr. 216/2008 (basisforordningen), som ennå ikke er implementert i Norge. I Norge gjelder forordning (EF) 1592/2002 som basisforordning. Etter Luftfartstilsynets vurdering er det likevel ikke noe i veien for at forordning (EF) 1149/2011 tas inn i EØS-avtalen og norsk rett selv om forordning (EF) 216/2008 ennå ikke er implementert.
Sammendrag av innhold
Innledning
Generelt omhandler forordning (EF) 1149/2011 i hovedsak presiseringer og klargjøringer av reglene om rettigheter for B1- og B2-luftfartøysvedlikeholdssertifikater, type- og grupperettigheter og typerettighetsutdanning. Blant annet er Appendix 1 ” Basic Knowledge Requirements” oppdatert i forhold til det nye B3-sertifikat. Likeledes vil forordning (EF) 1149/2011 omfatte oppdaterte endringer i Part-M, Part-145 og Part-147 som følge av endringene i Part-66. EASA vil utarbeide akseptable metoder for etterlevelse (AMC) som vil klargjøre dagens regelverk og medvirke til økt standardisering.
De viktigste to endringer behandles i det nedenstående og omhandler endring av tidsfristen fra fem til ti år jf. Part-66.A.25 (b), det vil si, tidsrommet for gyldighet når eksamen skal gjennomføres for å søke om flyteknikersertifikat samt forslaget om et nytt B3-sertifikat, som angår flyteknikersertifikat for ikke-komplekse luftfartøy under 2000 kg.
Omtale av de viktigste endringer
Grunnleggende viden og erfaring- tidsrommet for gyldighet endret fra 5 til 10 år
I forordning (EF) 1149/2011 endres tidsfristen fra fem til ti år jf. Part-66.A.25 (b), når det gjelder tidsrommet for gyldighet når eksamen skal gjennomføres for å søke omflyteknikersertifikat. Dette betyr, at det fastsettes en "tiårs periode" forut forinnsendelsen av en søknad om flyteknikersertifikat, hvor prøvene i samtlige modulervedrørende grunnleggende viden skal være bestått, og erfaring skal være oppnått.
Formålet er å sikre nylig erfaring og at det beståtte pensum i grunnleggende viden ikke er vesentlig foreldet som følge av innføring av ny teknologi. Alle endringer i teknologien, som er skjedd i løpet av denne tiårs periode vil bli oppveid av nylig erfaring, som fungerer som et sikkerhetsnett.
Konsekvensen er at det tidligere kravet om "femårs gyldighetsperiode" for utdanning i grunnleggende viden er endret til "ti års gyldighet" for å gi den fornødne tid til å erverve både den grunnleggende viden og erfaring innen innsendelse av søknad om et flyteknikersertifikat. Forslaget innebærer også at reglene vedrørende kravene til grunnleggende viden angående godskrivning presiseres jf. punkt 66.A.25(b), (c) og (d) samt punkt 66.B.405. Dessuten presiseres gyldigheten av godskrivning jf. tilføyelse til punkt 66.B.410 og punkt 66.B.405.
Ingen endringer med tilbakevirkende kraft
Av rettferdighetshensyn vedtass det bestemmelser vedrørende de søkere, som allerede har bestått prøver i grunnleggende viden (i et eller flere moduler) eller typeprøver, eller som har ervervet den fornødne erfaring eller oppnådd prøvegodskrivning, innen den foreslåtte endringsforordning trer i kraft. Det foreslås nye punkter til 66.A.25(c),66.A.30(g) og 66.A.45(i)).
Nytt B3-sertifikat
Forordning (EF) 1149/2011 omhandler regler om et nytt B3-sertifikat og angår flyteknikersertifikat for ikke-komplekse luftfartøy under 2000 kg.
a) B3-sertifikat
Forordning (EF) 1149/2011 har bestemmelser om et nytt B3-sertifikat, som ligner på B1.2-sertifikatet, men dette har forenklete krav, som er tilpasset de mindre kompliserte luftfartøyer med stempelmotorer. B3-sertifikatet finner anvendelse på "luftfartøyer med ikke-trykkladte stempelmotorer med en MTOM på 2000 kg og derunder" jf. 66.A.3 (a) og (c).
Rettighetene i dette sertifikatet omfatter luftfartøysstruktur, motorinstallasjoner, mekaniske og elektriske systemer samt i begrenset omfang flyelektronikk, hvilket tilsvarer rettighetene i B1.2-sertifikatet, unntatt formerne for luftfartøyer, som B1.2-sertifikatet omfatter og det forhold at B3-sertifikatet ikke inneholder en underkategori A jf. 66.A.20 pkt. 4. For Norges vedkommende vil B3-sertifikatet ikke være aktuelt på nåværende tidspunkt, da kravene til B3-sertifikatet dekkes av B1.2-sertikatet. Derimot imot vil B3-sertifikatet kunne bli aktuelt for Norge i fremtiden.
b) Konverterings- og overgangsbestemmelser
EASA har besluttet å tillate konverteringer av nasjonale kvalifikasjoner til de nye B3-sertifikater. Konverteringene kan finne sted i overensstemmelse med den nåværende prosedyre, som er beskrevet i Part-66, 66.A.70. Når konverteringen har funnet sted, har det eksisterende sertifiseringspersonale mulighet for å få utstedt et B3-sertifikat på grunnlag av de rettigheter de hadde innen den nye forordning trer i kraft.
Merknader
Forordning (EF) 1149/2011 er hjemlet i forordning (EU) nr. 216/2008 (basisforordningen), som ennå ikke er implementert i Norge. I Norge gjelder forordning (EF) 1592/2002 som basisforordning.
Luftfartstilsynet har foretatt en konkret vurdering av forordning (EF) 1149/2011 og finner ingen grunn til at forordningen, som endre forordning (EF) nr. 2042/2003, ikke kan tas inn i EØS-avtalen og norsk rett, fordi forslaget er i samsvar med reglene i forordning (EF) 1592/2002.
Fordring (EF) 1149/2011 ble vedtatt 21. oktober 2011 og rettsakten krever endring i forskrift 24. mai 2005 nr. 462 (vedlikeholdsforskriften). Luftfartstilsynet har vurdert at en høring med høringsfrist på to måneder anses hensiktsmessig. Forslaget inneholder ikke politiske spørsmål av kontroversiell karakter. Forslaget vil ikke få negative økonomiske eller administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet eller markedet, derimot vil forslaget være fordelaktig for markedet. Gjennomføring av forordning (EF) 1149/2011 vil medføre begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Luftfartstilsynet må endre en del referanser til Part-66, som er gitt i standardbrev og prosedyrer. Markedet må også endre en del referanser i sine prosedyrer.
Sakkyndige instansers merknader
Forordning (EF) 1149/2011 er i utgangspunktet et lenge ventet forslag til en forbedret utgave av Part-66. For Luftfartstilsynet er forordning (EF) 1149/2011 meget velkommen, da bestemmelsene bidrar til presisering og utdyping av spørsmål som tidligere har vært uavklart.
Forordning (EF) 1149/2011 består av presiseringer og avklaringer som myndighetene har etterlyst svar på gjennom mange år i forbindelse med tolkningsspørsmål til Part-66. Forordning (EF) 1149/2011 vil bidra til at ulikheter mellom medlemslandene opphører. For Norges del er Luftfartstilsynet allerede i overensstemmelse med mange av de vedtatte presiseringer til reglene. Det vil være fordelaktig for det norske marked dersom forordning (EF) 1149/2011 blir gjennomført i norsk rett uten forsinkelser. Luftfartstilsynet ser positivt bestemmelsene i forordning (EF) 1149/2011, som innebærer en klargjøring av reglene og standarder.
Vurdering
Luftfartstilsynet ser positivt på innføringen av forordning (EF) 1149/2011, som vil bidra til å sikre og opprettholde et høyt, ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa. Dette vil være positivt for flysikkerheten. Forordning (EF) 1149/2011 inneholder ikke politiske problemstillinger. Luftfartstilsynet finner rettsakten relevant og akseptabel. Samferdselsdepartementet slutter seg til Luftfartstilsynets vurdering.
Status
EASA har utgitt flere NPA (Notices of Proposed Amendment) blant annet NPA 2007-02, NPA 2008-03, NPA 2007-07 og NPA 2008-03 i forkant av uttalelsene i Opinion No. 05/2008 av 29. september 2008, Opinion No. 04/2009 11. desember 2009 og Opinion No. 05/2009 av 15. desember 2009. Luftfartstilsynet har i flere sammenhenger oppfordret de berørte aktørene i markedet til å besvare høringene fra EASA. Forordning (EF) 1149/2011 ble vedtatt 21. oktober 2011.