Forenkling av krav til bruk av deler til luftfartøy som ikke krever en EASA Form 1 eller tilsvarende (RMT.0018)

I det gjeldende regelverket (forordning 1321/2014) stilles det krav om utstedelse av Form 1 for godkjenning av deler til luftfartøy. Dette er en godkjenning utstedt enten av EASA eller en luftfartsmyndighet på bakgrunn av en søknad. Form 1 kan også utstedes av organisasjoner med egen godkjenning, Product Organisation Approval - POA, og verksteder med Part-145 godkjenning.

Regelverket endrer forordning 1321/2014 ved å etablere en mer proporsjonal og effektiv prosess for godkjenning av deler som brukes til vedlikehold av luftfartøy. Dette innebærer at deler som ikke påvirker sikkerheten (safety) kan bli produsert utenfor en Part 21 organisasjon, og at det ikke krever en EASA Form 1 eller tilsvarende før delene kan bli installert på luftfartøy. Videre innebærer det at slike deler er fritatt fra krav om vedlikehold i en godkjent vedlikeholdsorganisasjon.

Regelverksendringene gjelder for deler som ikke påvirker sikkerhet (safety) eller som har ubetydelig effekt på sikkerheten (safety). Regelverket inneholder kriterier som skal brukes til å identifisere slike deler.

Hensikten er å lette produksjons- og godkjenningskravene for enkelte deler som ikke påvirker sikkerheten (safety).

Merknader

Rettslige konsekvenser
Regelverket vil endre forordning 748/2012 og forordning 1321/2014, som allerede er tatt inn i norsk rett.

Forordningen vil derfor bli gjennomført ved endring av forskrift 4.3 2013 nr.252 om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften) og forskrift 7.5.2015 nr. 488 om kontinuerlig luftdyktighet mv. (vedlikeholdsforskriften).

Den aktuelle rettsakten tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Følgende interessenter er bl.a. berørt: produsenter av ICA, TC-innehavere og søkere, STC-innehavere og søkere, innehavere og søkere til ETSO godkjenning, leverandører av komponenter til ovennevnte godkjenningsinnehavere, brukere av ICA, eiere/operatører, vedlikeholdsorganisasjoner (CAMO og AMO), nasjonale luftfartsmyndigheter og EASA. Norge har imidlertid ingen produsenter av ICA eller TC-innehavere.

Gjennomføring av rettsakten vil medføre begrensede administrative og økonomiske konsekvenser. Luftfartstilsynet må endre en del referanser til Part-21 som er gitt i standard brev og prosedyrer, men dette antas å falle inn under Luftfartstilsynets normale virksomhet. Endringene antas ikke å få praktiske eller økonomiske konsekvenser for norske organisasjoner eller myndigheter ut over dette. RMT.0018 berører DOA og ETSO organisasjoner som følges opp av EASA.

Sakkyndige instansers merknader
Det antas at saken vil bli behandlet av EFTA-sekretariatet etter "fast track"-prosedyren og at saken derfor ikke vil bli behandlet i Spesialutvalget.

Luftfartstilsynet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Luftfartstilsynet ser positivt på innholdet i regelverket, som vil bidra til å sikre og opprettholde et høyt, ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa og forenkle krav til bruk av enkelte deler til luftfartøy. Regelverket klargjør ICAs status for å forbedre kontinuerlig luftdyktighet for alle fly innenfor rammen av grunnforordningen, og dermed å forbedre sikkerheten.

Luftfartstilsynet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke identifisert behov for tilpasningstekst.

Andre opplysninger
Nærmere om endringene til instruksjoner for fortsatt luftdyktighet

Instruksjoner for fortsatt luftdyktighet (ICA) må produseres av designgodkjenningsinnehavere (DAH) som en del av produkt/del-sertifiseringen som, hvis den er riktig implementert, skal sikre at produktet/delen er luftdyktig i løpet av det påtenkte liv.

Erfaring har vist at det er for mye rom for tolkning i gjeldende regler og standarder, som fører til forskjeller og mulig sikkerhetsrisiko. Det ser ut som at forskjellige type sertifikatinnehavere har forskjellige tolkninger av hva som er et komplett sett med ICA og til hvilket nivå de er pålagt å kontrollere dataene som utgjør ICA. Konsekvensen er at vedlikeholdsorganisasjoner kanskje ikke har alle nødvendige data for å utføre vedlikeholdet på riktig måte, noe som kan føre til at de bruker uautoriserte metoder.

Formålet med regelverket er å klargjøre ICAs status for å forbedre kontinuerlig luftdyktighet for alle fly innenfor rammen av grunnforordningen, og dermed å forbedre sikkerheten.

Status
EASA publiserte 29. januar 2018 NPA 2018-01 (Notices of Proposed Amendment) "Instructions for continued airworthiness» (ICA).

Høringen som EASA gjennomfører er åpen for kommentarer fra enhver offentlig eller privat part. Høringsfristen var 30.04.2018. Luftfartstilsynet har i flere sammenhenger oppfordret de berørte aktørene i markedet til å besvare høringene fra EASA.

Regelverket har også vært på nasjonal høring.

EASA vil etter at endringsforordningen er vedtatt offentliggjøre en beslutning som inneholder de akseptable måter for overensstemmelse (AMC) og veiledningsmateriale (GM).