Luftromsforordningen: om organisering og bruk av Det felles europeiske luftrom

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 551/2004 av 10. mars 2004 om organisering og bruk av Det felles europeiske luftrom (luftromsforordningen)

Regulation 551/2004 of the European Parliament and of the Council of 10 March 2004 on the organisation and use of the airspace in the Single European Sky

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra St.prp. nr. 87 (2005-2006))

Generelt
EUs lovgivningspakke om et felles europeisk luftrom dekker hovedelementene i den rettslige regulering som må utvikles for å oppnå målsettingen om et felles styringssystem for lufttrafikken i Europa. Rettsaktene omfatter følgende saksområder: Organisering og tilrettelegging av luftrommet, sertifisering av tjenesteytere (krav til organisering, sikkerhetsstandarder, m.v.), finansiering av flysikringsvirksomheten, og krav og spesifikasjoner angående utstyr og systemer på bakken og om bord i luftfartøyene.

Organiseringen som etablerer et felles europeisk luftrom er vedtatt med hjemmel i EF-traktatens transportkapittel. Det innebærer at de faller innenfor rammen av EUs Indre Marked. Rettsaktene berører ikke medlemsstatenes suverenitet over sitt nasjonale luftrom og deres krav knyttet til offentlig orden, sikkerhet og forsvarsspørsmål. Dette fremgår eksplisitt av rettsaktene, bl.a. i en egen beskyttelsesklausul som er tatt inn i rammeforordingen. Dette er også avklart underveis i behandlingen av rettsaktene i EU. Rettsaktene omfatter heller ikke militære operasjoner og trening, men de vil likevel få innvirkning på militær virksomhet. Sivile og militære brukeres behov for luftrom forutsettes samordnet gjennom konseptet «fleksibel bruk av luftrommet». 1 EU har lagt opp til å involvere militære instanser, gjennom forskjellige samrådprosesser og -organer og ved deltagelse av representanter for militær side i Kommisjonskomiteen som er opprettet i fm. gjennomføringen av et felles europeisk luftrom.

Lovgivningen trådte i kraft i EU 20. april 2004. Det er viktig å poengtere at de fire forordningene er av overordnet karakter. Gjennom dem er betydelig myndighet delegert til Kommisjonen for innenfor et saklig avgrenset område å utvikle og fastsette nødvendige gjennomføringsbestemmelser iht. til de vanlige komitologiprosedyrene i EF-Traktaten.

Luftfartsbransjen har vært en betydelig pådriver i prosessen som førte frem til denne lovgivningspakken, og samtlige berørte instanser - inklusiv arbeidslivets parter - trekkes inn i det videre arbeidet gjennom formelle samrådsorganer som er opprettet i medhold av rettsaktene.

Om luftromsforordningen
Anvendelsesområdet for luftromsforordningen er i utgangspunktet luftrommet over EUs medlemsstater der de er ansvarlige for utøvelsen av flysikringstjenesten iht. tjenesteytingsforordningen.

Forordningen innfører et skille mellom øvre og nedre luftrom. Skillet skal normalt være på flygenivå 285 (28 500 fot). Skillet mellom øvre og nedre luftrom har betydning for medlemsstatenes forpliktelse til omstrukturering av luftrommet. Forordningen forutsetter videre opprettelse av såkalte funksjonelle luftromsblokkerover flygenivå 285. I utgangspunktet skal oppdelingen være uavhengig av landegrensene for å sikre en mest mulig effektiv avvikling av flytrafikken. Hver medlemsstat beslutter imidlertid den konkrete oppdelingen av sitt eget luftrom, og opprettelsen av grenseoverskridende luftromsblokker betinger mellomstatlig avtale.

EU kan ikke fremtvinge etableringen av grenseoverskridende luftromsblokker. Det er ikke fastsatt noen tidsramme for oppdeling av luftrommet i funksjonelle luftromsblokker, og Kommisjonen har uformelt gitt uttrykk for at prosessen vil ta mange år. Imidlertid har Kommisjonen i en erklæring knyttet til lovgivningspakken meddelt at den etter 5 år vil vurdere situasjonen, og om nødvendig legge frem forslag til endringer i forordningen som innebærer større grad av overnasjonalitet i etableringen av funksjonelle luftromsblokker.

Iht. rettsakten skal Kommisjonen i løpet av 2006 utarbeide en rapport til Europaparlamentet og Rådet bl.a. om forutsetningene for evt. å utvide bestemmelsene vedr. opprettelse av funksjonelle luftromsblokker til luftrommet under flygenivå 285. Målsettingen er at en eventuell utvidelse skal besluttes innen utgangen av 2009.

Et annet viktig element i denne forordningen gjelder samordningen mellom sivile og militære brukere angående bruken av luftrommet. For dette formålet skal anvendes det konseptet som kalles «fleksibel bruk av luftrommet», slik det er utviklet av Eurocontrol. Hoveddelene av dette konseptet er allerede innført i Norge. Det er tatt inn en bestemmelse i forordningen om at anvendelse av konseptet kan suspenderes midlertidig av en medlemsstat hvis det medfører operasjonelle problemer. Forordningen gir Kommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere gjennomføringsbestemmelser iht. vanlige komitologiprosedyrer. Dette er gjort ved en Kommisjonsforordning av 23. desember 2005. Ansvaret for å finne en hensiktsmessig forvaltning av luftrommet innenfor dette konseptet forblir et nasjonalt ansvar.

Det forutsettes også vedtatt annet gjennomføringsregelverk iht. vanlige komitologiprosedyrer, bl.a. om harmonisering av luftromsklassifisering.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
11.12.2001
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
10.03.2004
Anvendelsesdato i EU
20.04.2004

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 34, 25.6.2009, p. 194-198
EØS-prosessen
Saksområde
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.02.2007
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.02.2007

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Samtykkeproposisjon
Dato
29.09.2006
Gjennomføring i norsk rett
Dato
26.01.2007
Anvendes fra i Norge
01.02.2007