BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.11.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for fenarimol, metaflumizon og teflubenzuron i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffet fenarimol er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg II og del B av vedlegg III.

MRL for metaflumizon og teflubenzuron er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, del A av vedlegg III.

Endringene skjer på bakgrunn av søknader om endring av eksisterende eller fastsettelse av nye MRLer etter artikkel 6 i forbindelse med godkjenning av bruk av stoffene i bestemte kulturer (for ulike produkter) eller på grunn av autorisert bruk i tredjestater. For fenarimol og metaflumizon konkluderte EFSA med at dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig for å øke disse MRLene for flere av produktene det var søkt om endring av MRL for. For metaflumizon anbefalte ikke EFSA å fastsette MRLen det er søkt om for bredbladet endiv fordi helserisiko for forbruker ikke kan utelukkes. Denne MRLen ble derfor ikke endret. EFSA anbefalte å fastsette lavere MRL for metaflumizon i brokkoli og salat enn det var søkt om.

Det gis en overgangsordning som innebærer at endringene i MRLer først gjelder fra 17. oktober 2014 i EU selv om forordningen ble vedtatt i EU 27. mars 2014. MRLene vil gjelde også i Norge fra 17. oktober 2014 forutsatt at forordningen er gjennomført i norsk rett på det tidspunktet eventuelt fra det tidspunkt forordningen gjennomføres i norsk rett.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 318/2014

[Red. anm.: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet over]

Merknader

Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.


Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene er ikke ferdige med sine vurderinger.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene innebærer at det er fastsatt MRLer for stoffene i flere produkter/produktgrupper. Noen MRLer som allerede var fastsatt er fastsatt høyere på bakgrunn av søknader, mange er uendret (søkt om økning) og noen MRLer er også fastsatt lavere. Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.