Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) 2016/1785 av 7. oktober 2016 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for cymoksanil, fosfan og fosfid salter og natrium 5-nitroguaiacolat, natrium o-nitrofenolat og natrium p-nitrofenolat i og på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2016/1785 of 7 October 2016 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for cymoxanil, phosphane and phosphide salts and sodium 5-nitroguaiacolate, sodium o-nitrophenolate and sodium p-nitrophenolate in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 21.3.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.3.2017)
Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester cymoksanil, fosfan og fosfid salter og natrium 5-nitroguaiacolat, natrium o-nitrofenolat og natrium p-nitrofenolat i og på visse næringsmidler og fôrvarer. Stoffene triadimenol og fenpyroksymat ble tatt ut av forslaget (rev.1) på grunn av at det var mangler ved innsendt dokumentasjon. Endringene er gjort etter revurdering av eksisterende grenseverdier etter artikkel 12 til forordning (EF) 396/2005.
Alle disse aktive stoffene er godkjent i EU (og Norge), men det er ikke godkjent preparater som inneholder stoffene i Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;
Endringene etter artikkel 12 til fo. (EF) 396/2005, er foreslått etter revurdering av eksisterende grenseverdier. Det vurderes i forslaget ikke fastsettelse av MRLer knyttet til ny bruk, men de eksisterende MRLer i regelverket for disse stoffene revurderes.
Cymoksanil; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4355 . EFSA har vurdert at det foreligger noen få mangler ved innsendt dokumentasjon. EFSA kan ikke se at det er forbundet helsefare for forbrukeren knyttet til inntak av stoffet med fastsatte MRLer. EFSA støtter at MRLene beholdes, men de fastsettes med merknad(fotnote) med frist for innsending av manglende dokumentasjon for senere ny vurdering av MRLer der det var påpekt datamangler.
Fosfan og fosfid salts; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4325 . EFSA sier at det foreligger noen få mangler ved innsendt dokumentasjon, men EFSA vurderer at det ikke er helsefare for forbrukeren ved inntak av stoffet knyttet til fastsatte MRLer. EFSA støtter at MRLene beholdes, men de fastsettes (fotnote) med merknad med frist for innsending av manglende dokumentasjon for senere ny vurdering av MRLer der det var datamangler.
Natrium 5-nitroguaiacolate, natrium o-nitrofenolat og natrium p-nitrofenolatein; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4356 . EFSA sier at det foreligger noen få mangler ved innsendt dokumentasjon. EFSA vurderte at det ikke er forbundet helsefare for forbrukeren ved inntak av stoffet med fastsatte MRLer. EFSA støtter at MRLene beholdes, men de fastsettes med fotnoter med merknad om påpekte datamangler og frist for innsending av manglende dokumentasjon for senere ny vurdering av MRLer.
Forordningen opphever endel tidligere grenseverdier eller fastsetter disse lavere, endringene knyttet til denne forordningen vil gjelde fra 28. april 2018 i EU. Endringene vil gjelde i Norge fra samme dato forutsatt at rettsakten da er tatt inn i norsk regelverk
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift av 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer av grenseverdier i regelverket vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for hverken næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne overskrider grensen for helserisiko av stoffet etter beregning av inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
For plantevernmidler som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.
Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er satt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endringene i forordningene innebærer både fastsettelse av lavere grenseverdier (eksisterende MRL oppheves eller bedre analysemetoder) og fastsettelse grenseverdier for plantevernmiddelrester i mat og fôr. I en av forordningene oppføres enkelte stoffer såkalte basic substances (jf. fo. (EU) 1107/2009) oppført på liste over plantevernmidler som det er vurdert at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for (vedlegg IV til forordning (EF) nr 396/2005).
Andre opplysninger
Endringene av grenseverdier gjelder fra 28. april 2017 og tidligere MRLer for disse stoffene vil gjelder for produkter produsert før denne datoen.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester cymoksanil, fosfan og fosfid salter og natrium 5-nitroguaiacolat, natrium o-nitrofenolat og natrium p-nitrofenolat i og på visse næringsmidler og fôrvarer. Stoffene triadimenol og fenpyroksymat ble tatt ut av forslaget (rev.1) på grunn av at det var mangler ved innsendt dokumentasjon. Endringene er gjort etter revurdering av eksisterende grenseverdier etter artikkel 12 til forordning (EF) 396/2005.
Alle disse aktive stoffene er godkjent i EU (og Norge), men det er ikke godkjent preparater som inneholder stoffene i Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;
Endringene etter artikkel 12 til fo. (EF) 396/2005, er foreslått etter revurdering av eksisterende grenseverdier. Det vurderes i forslaget ikke fastsettelse av MRLer knyttet til ny bruk, men de eksisterende MRLer i regelverket for disse stoffene revurderes.
Cymoksanil; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4355 . EFSA har vurdert at det foreligger noen få mangler ved innsendt dokumentasjon. EFSA kan ikke se at det er forbundet helsefare for forbrukeren knyttet til inntak av stoffet med fastsatte MRLer. EFSA støtter at MRLene beholdes, men de fastsettes med merknad(fotnote) med frist for innsending av manglende dokumentasjon for senere ny vurdering av MRLer der det var påpekt datamangler.
Fosfan og fosfid salts; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4325 . EFSA sier at det foreligger noen få mangler ved innsendt dokumentasjon, men EFSA vurderer at det ikke er helsefare for forbrukeren ved inntak av stoffet knyttet til fastsatte MRLer. EFSA støtter at MRLene beholdes, men de fastsettes (fotnote) med merknad med frist for innsending av manglende dokumentasjon for senere ny vurdering av MRLer der det var datamangler.
Natrium 5-nitroguaiacolate, natrium o-nitrofenolat og natrium p-nitrofenolatein; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4356 . EFSA sier at det foreligger noen få mangler ved innsendt dokumentasjon. EFSA vurderte at det ikke er forbundet helsefare for forbrukeren ved inntak av stoffet med fastsatte MRLer. EFSA støtter at MRLene beholdes, men de fastsettes med fotnoter med merknad om påpekte datamangler og frist for innsending av manglende dokumentasjon for senere ny vurdering av MRLer.
Forordningen opphever endel tidligere grenseverdier eller fastsetter disse lavere, endringene knyttet til denne forordningen vil gjelde fra 28. april 2018 i EU. Endringene vil gjelde i Norge fra samme dato forutsatt at rettsakten da er tatt inn i norsk regelverk
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift av 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer av grenseverdier i regelverket vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for hverken næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne overskrider grensen for helserisiko av stoffet etter beregning av inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
For plantevernmidler som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.
Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er satt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endringene i forordningene innebærer både fastsettelse av lavere grenseverdier (eksisterende MRL oppheves eller bedre analysemetoder) og fastsettelse grenseverdier for plantevernmiddelrester i mat og fôr. I en av forordningene oppføres enkelte stoffer såkalte basic substances (jf. fo. (EU) 1107/2009) oppført på liste over plantevernmidler som det er vurdert at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for (vedlegg IV til forordning (EF) nr 396/2005).
Andre opplysninger
Endringene av grenseverdier gjelder fra 28. april 2017 og tidligere MRLer for disse stoffene vil gjelder for produkter produsert før denne datoen.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.