BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.02.2014)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for 8-hydroksyquinolin, cyprokonazol, cyprodinil, fluopyram, nikotin, pendimetalin, pentiopyrad og trifloksystrobin i og på visse næringsmidler og forvarer.

MRL for stoffene pendimetalin and trifloksystrobin er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg II og vedlegg III del B.

MRL for stoffene cyprokonazol, cyprodinil, fluopyram, nikotin og pentiopyrad er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg III del A.

8-hydroksyquinolin er ikke inkludert på vedlegg IV og det er det hverken fastsatt MRLer i vedlegg II eller III, så en standardverdi på 0.01 mg/kg gjelder.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndterte og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon. Endringene i MRL skjer på bakgrunn av søknader i henhold til artikkel 6 (1), forordning (EF) nr. 396/2005 om endring i eksiterende MRLer i forbindelse med vurdering av søknader om godkjenning av plantevernmidler i medlemslandene. De aktuelle medlemslandene der godkjenning er søkt har vurdert søknadene og videresendt disse til Kommisjonen. EFSA har vurdert søknadene, evalueringsrapportene og dokumentasjonen grundig og undersøkt hensynet til forbrukerne samt for dyr der det aktuelt og har utarbeidet rapporter som vurderer de foreslåtte MRLer (reasoned opinions).

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 1004/2013

For nikotin er det gitt forlenget gyldighet for midlertidige MRLer for visse produkter der det har vært forsøkt vitenskapelig bevist at nikotin kan være dannes naturlig i plantene. Dette gjelder krydder, kaffe, te, tørkede urteteer, sopp og nyper. Dokumentasjonen er ikke vurdert å tilfredsstillende til å fastsette MRL, men det er satt midlertidige MRLer som gjelder inntil disse skal revurderes (2 og 3 år) og det er da samtidig frist for å komme med mer vitenskapelig dokumentasjon.

[Red. anm.: Tabell: for å se denne, bruk lenken til EØS-notatet over]

Norsk bruk
Av stoffene som endres av rettsakten er cyprodinil og trifloksystrobin tillatt brukt i Norge. Endringene i MRL for disse plantevernmidlene gjelder produkter som ikke er aktuelle i forhold til godkjent norsk bruk av disse plantevernmidlene.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser:
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

For mange av MRLene som endres av denne forordningen har ikke noen grenseverdi vært vitenskapelig vurdert tidligere og MRL har da vært lik den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) eller standardverdien 0,01 mg/kg. For produkter der MRL har blitt fastsatt tidligere vil MRLs normalt sett øke sammenlignet med standardverdien 0,01 mg/kg eller den LOQ når MRL for stoffet/produktet fastsettes. MRL kan ikke være lavere enn bestemmelsesgrensen LOQ fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Det er kun en tidligere fastsatt MRL som øker (trifloksystrobin i bønner med belg), ellers er det gitt forlengelse av gyldighet for midlertidige MRLer for nikotin, og det er fastsatt MRLer for visse produkter der MRL ikke tidligere har vært fastsatt. Endringene er basert på søknader. EFSA har vurdert dokumentasjonen til søknadene og kommet med uttalelse i forkant av diskusjoner og beslutninger i SCFCAH (EU Kommisjonen).

Alle disse MRL verdiøkninger har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

For pesticider som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Mattilsynet vurderer at hensynet til forbrukerne når det gjelder at grenseverdiene ikke settes for høyt i forhold til helsefare er ivaretatt.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.