BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.04.2014)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for dimetomorf, indoksakarb og pyraklostrobin i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffene dimetomorf, indoksakarb og pyraklostrobin er oppført i forordning (EF) nr.?396/2005, vedlegg II.

I forbindelse med godkjenning av et plantevernmiddel som inneholder dimetomorf har det blitt søkt om fastsettelse av MRLer for krydder (frø) unntatt muskat samt for karve. For indoksakarb ble det søkt om fastsettelse av MRLer etter forordning (EF) nr. 396/2005 artikkel 6 (1) for karse, vårkarse, sareptasennep, andre (salat og andre salatplanter), portulakk, bladbete og andre(spinat og lignende blader). Tilsvarende ble det søkt om fastsettelse av MRL for pyraklostrobin for jordskokker. For pyraklostrobin har det nylig vært gjennomført en vurdering etter artikkel 12 der alle fastsatte MRLer for stoffet vurderes samlet. Det var søkt om MRL på 0,09 mg/kg for pyraklostrobin i jordskokker basert på ekstrapolering av MRL for gulrot. Det er mangler i dokumentasjonen for rester i jordskokker (minor crop).

Proposjonalitetsprinsippet (CODEX) ble anvendt da det ble bestemt å heller fastsette en lavere grenseverdi (0,06 mg/kg) enn det var søkt om, istedenfor å sette en fotnote med hensyn til datamangler på MRL for pyraklostrobin i jordskokker.

For alle søknadene har EFSA vurdert at kravene til dokumentasjon var oppfylt og at disse er trygge med hensyn til inntaksdata for 27 spesifikke grupper.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, seksjon pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Forordningen innebærer fastsettelse av nye MRLer for enkelte produkter på bakgrunn av søknader og dokumenterte restforsøk. MRL har ikke vært fastsatt tidligere for produktene og MRL har derfor vært på bestemmelsesgrensen (LOQ). Endringene innebærer derfor en økning av MRLene for de aktuelle produktene.


Endringer i MRLer i forordning (EU) nr. 51/2014

[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet over]

Alle disse plantevernmidlene er godkjent for bruk i Norge, men for andre plantekulturer.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.???

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Spesialutvalgene er ikke ferdige med sine vurderinger.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs saklige begrunnelser for de respektive stoffene har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

EFSA har anbefalt å fastsette alle grenseverdiene som det var søkt om. Kommisjonen bestemte å fastsette MRL for pyraklostrobin i jordskokker lavere enn det var søkt om fordi det var manglende dokumentasjon av restforsøk for kulturen jordskokker (MRL ekstrapolert fra gulrot). Felles for alle stoff produkt kombinasjonene som endres av forordningen er at det ikke har vært fastsatt MRLer tidligere. MRL har da vært lik den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) og det har ikke vært fastsatt noen vitenskapelig vurdert grenseverdi tidligere. For produkter der MRL ikke har blitt fastsatt tidligere vil MRLer normalt øke sammenlignet med standardverdien 0,01 mg/kg eller LOQ når MRLer fastsettes. MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner lavere enn LOQ.

EFSA har vurdert dokumentasjonen og kommet med saklige begrunnelser i forkant av diskusjoner og beslutninger i på SCFCAH møtet. Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import.?Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er satt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved denne forordningen vil i hovedsak føre til lavere grenseverdier for de aktuelle stoffene.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen (fôrvarer).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.