BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.2.2016)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.

Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av Trichoderma polysporum stamme IMI 206039, Trichoderma asperellum (tidligere T. harzianum) stammer ICC012, T25 and TV1, Trichoderma atroviride (tidligere T. harzianum) stammer IMI 206040 og T11, Trichoderma harzianum stammer T-22 og ITEM 908, Trichoderma gamsii (tidligere T. viride) stamme ICC080, Trichoderma asperellum (stamme T34), Trichoderma atroviride stamme I-1237, geraniol, tymol, sakkarose, jern sulfat (jern (III) sulfat), ferrosulfat (jern (II) sulfat) og folsyre i og på visse næringsmidler og fôrvarer.

Disse aktive stoffene er mikroorganismer og basisstoffer er ført opp på vedlegg IV til forordningen 396/2005. Vedlegg IV er en liste over plantevernmidler (aktive stoffer) som det er bestemt at det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for. Kriterier for oppføring på listen er at stoffene må være lite giftige og for mikroorganismer at de ikke er patogene (sykdomsfremkallende).

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene i EU vurdert at disse stoffene er lite giftige og at mikroorganismene ikke er patogene for mennesker. Det var tidligere ikke satt noen spesifikk MRL grense for disse mikroorganismene og sakkarose, geraniol og tymol. MRL var derfor automatisk lik 0,01 mg/kg. Tymol og geraniol finnes naturlig i planter. Det er imidlertid manglende opplysninger relatert til vurdering av disse stoffene. Det er derfor knyttet fotnote til tymol og geraniol som sier at de kan settes på vedlegg IV med forbehold om lovgivning i annet næringsmiddel – og fôrregelverk. Sakkarose ansees som et basisstoff og kan derfor føres opp i vedlegg IV. Jern sulfat (jern (III) sulfat) er ikke et aktivt stoff i henhold til fo. (EF) nr. 1107/2009. Derfor skal dette stoffet utgå av vedlegg IV til planterestregelverket. Folsyre er et kosttilskudd. Det er derfor også knyttet fotnote til denne som sier at det kan oppføres på vedlegg IV med forbehold om lovgivning i annet næringsmiddel – og fôrregelverk. Ferrosulfat (jern (II) sulfat) er også et kosttilskudd og samme fotnote er knyttet til denne som til folsyre, tymol og geraniol.

Mattilsynet vurderer at oppføring av stoffene på Vedlegg IV er trygt for forbrukerne i EU og Norge.

EFSAs vurderinger kan man finne på deres internettsider; http://www.efsa.europa.eu/en/publications/efsajournal.htm

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
ettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.