BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.01.2015)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimale grenseverdier (MRL) for fosetyl i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffet fosetyl er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg III.

Det er forventet at bruk av gjødselprodukter som inneholder fosetyl, blant annet ved bruk på bladene, forårsaker rester av fosetyl i eller på visse produkter. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 991/2014

[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet]

Fosetyl som er klassifisert som et soppmiddel, er godkjent for bruk som plantevernmiddel i Norge.

EFSA utførte nylig en revurdering av fastsatte grenseverdier for fosetyl (artikkel 12-prosedyre) og foreslo da en ny restdefinisjon for stoffet. Restdefinisjonen (hva som omfattes av grenseverdien) er nå fosetyl-Al (sum fosetyl + fosforsyre og deres salter uttrykt som fosetyl). Fosetyl nedbrytes til fosforsyre. EFSA har anbefalt å ha med fosforsyre i restdefinisjonen, siden det er viktig for den toksikologiske risikovurderingen. Fosforsyre finnes naturlig, og kan også stamme fra bruk av gjødsel.

Bakgrunnen for at det er søkt om importtoleranse som innebærer å fastsette midlertidige grenseverdier som skal gjelde ut 2015, er at det har vært problemer med funn over grenseverdiene i matvarer. Godkjent bruk av fosfonatprodukter i USA gjør at det kunne forventes problemer med rester i blant annet nøtter og bær fra USA. Rester kan også stamme fra bruk av gjødselprodukter.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon ved skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
elserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffene har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produktene.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Dersom denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP-verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester, skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra agronomisk behov.

MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge, er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdiene kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene innebærer at det fastsettes midlertidige grenseverdier for flere produktgrupper som det tidligere ikke er fastsatt grenseverdier for. Grenseverdiene for disse produktene er nå er fastsatt på den analytiske bestemmelsesgrensen for stoffene. Forordning (EU) nr. 737/2014 endrer også noen grenseverdier for fosetyl, men for andre produktgrupper.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.