Markeder for finansielle tjenester (MiFIR-forordningen): utfyllende bestemmelser om indirekte clearingordninger
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2154 av 22. september 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/2014 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for indirekte clearingordninger
Commission Delegated Regulation (EU) 2017/2154 of 22 September 2017 supplementing Regulation (EU) No 600/2014 of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards on indirect clearing arrangements
EØS-beslutning trer i kraft 3.12.2019 som følge av ratifisering av tilknyttet EØS-komitebeslutning av Island 2.12.2019 (og tidligere av Norge og Liechtenstein)
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.2.2019)
Sammendrag av innhold
Forodningen fastsetter minimumskrav til ordninger for indirekte clearingordninger hos en sentral motpart. Slike ordninger skal ikke utsette sentrale moptarter, clearingmedlemmer, klienter og indirekte klienter eller ytterligere lag av indirekte klienter for ytterligere motpartsrisiko, samt at eiendelene og posisjonene til indirekte klienter skal ha tilsvarende beskyttelsesnivå som nedfelt i EMIR artikkel 39 og 48. For å sikre beskyttelsen av indirekte klienter er det bare kredittinstitusjoner, verdipapirforetak eller tilsvarende foretak etablert i tredjeland som kan tilby indirekte clearing.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er ikke tatt inn i EØS-avtalen men skal gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov/forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Dato for ikrafttreden må tilpasses når beslutningen inntas i EØS-avtalen. Det er derfor angitt at det må gjøres en teknisk tilpasning.
Status
Beslutningen har trådt i kraft i EU. Den er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Forodningen fastsetter minimumskrav til ordninger for indirekte clearingordninger hos en sentral motpart. Slike ordninger skal ikke utsette sentrale moptarter, clearingmedlemmer, klienter og indirekte klienter eller ytterligere lag av indirekte klienter for ytterligere motpartsrisiko, samt at eiendelene og posisjonene til indirekte klienter skal ha tilsvarende beskyttelsesnivå som nedfelt i EMIR artikkel 39 og 48. For å sikre beskyttelsen av indirekte klienter er det bare kredittinstitusjoner, verdipapirforetak eller tilsvarende foretak etablert i tredjeland som kan tilby indirekte clearing.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er ikke tatt inn i EØS-avtalen men skal gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov/forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Dato for ikrafttreden må tilpasses når beslutningen inntas i EØS-avtalen. Det er derfor angitt at det må gjøres en teknisk tilpasning.
Status
Beslutningen har trådt i kraft i EU. Den er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.