BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.2.2019)

Sammendrag av innhold
Forodningen fastsetter minimumskrav til ordninger for indirekte clearingordninger hos en sentral motpart. Slike ordninger skal ikke utsette sentrale moptarter, clearingmedlemmer, klienter og indirekte klienter eller ytterligere lag av indirekte klienter for ytterligere motpartsrisiko, samt at eiendelene og posisjonene til indirekte klienter skal ha tilsvarende beskyttelsesnivå som nedfelt i EMIR artikkel 39 og 48. For å sikre beskyttelsen av indirekte klienter er det bare kredittinstitusjoner, verdipapirforetak eller tilsvarende foretak etablert i tredjeland som kan tilby indirekte clearing.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er ikke tatt inn i EØS-avtalen men skal gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov/forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.