BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.2.2019)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen utfyller europaparlaments- og rådsforordning (EU) 600/2014 (MiFIR). Forordningen gir regler som skal bidra til at clearingen av derivatkontrakter går så smidig som mulig. Den pålegger regulerte markeder og sentrale motparter å spesifisere på forhånd hvilken informasjon de trenger fra involverte aktører for at en derivatkontrakt skal kunne cleares. Den setter frister for innmelding av en derivatkontrakt for clearing og for handelsplassens og den sentrale motpartens avvisning av en transaksjon for clearing. Fristene varierer ettersom kontrakten er handlet på en handelsplass eller ikke og om den er registrert elektronisk eller ikke. Dersom en derivatkontrakt er inngått elektronisk på en handelsplass, skal den erklæres ugyldig dersom den sentrale motparten ikke aksepterer kontrakten for clearing. I andre tilfeller skal handelsplassens regler og avtalen mellom motpartene regulere hva som skal skje dersom den sentrale motparten ikke aksepterer kontrakten for clearing.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen, og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.