Markedsføring av frø fra fôrplanter: endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsdirektiv 2012/37/EU av 22. november 2012 om endring av visse vedlegg til rådsdirektiv 66/401/EØF og 66/402/EØF når det gjelder de vilkår som skal gjelde for frø av Galega orientalis Lam., maksimalvekten av et parti frø av visse forvekster og stikkprøvestørrelsen for Sorghum spp.
Commission Implementing Directive 2012/37/EU of 22 November 2012 amending certain Annexes of Council Directives 66/401/EEC and 66/402/EEC as regards the conditions to be satisfied by the seed of Galega orientalis Lam., the maximum weight of a seed lot of certain fodder plant species and the sample size of Sorghum spp.
Norsk forskrift kunngjort 07.03.2014
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.6.2013)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter endring av to av hovedirektivene i EUs såvarelovgivning. I direktiv 66/401/EØF om omsetning av jordbruksfrø endres bestemmelser om Galega Orientalis Lam. (strekbelg) slik at også såkalte "harde frø", som er en typisk egenskap for arten, hensyntas ved spireanalyse. Dette vil da gi et riktigere bilde av den faktiske spireevnen i partiet. I samme direktiv endres også bestemmelser om maksimumsvekt for partier av arter av gras. Hittil har maksimumsvekt av slike partier vært 10 tonn, men dette endres ved at det enkelte land kan godkjenne konkrete såvareprodusenter for produksjon og sertifisering av partier opp til 25 tonn. Endelig endres direktiv 66/402/EØF om omsetning av såkorn ved at Sorghum spp., som hittil har vært angitt som én art, deles i underarter og hybrider av disse. Årsaken er blant annet markedets ønske om mer nyanserte kvaliteter av sorghum. Krav til prøvestørrelsene ved analyse av disse arter/hybrider blir også endret i samsvar med ISTAs (den internasjonale organisasjon for såvarelaboratorier) krav.
Merknader
Galega orientalis (strekbelg) blir ikke frøprodusert eller sertifisert i Norge. Endringen får dermed ingen praktisk konsekvens. Sorghum spp. dyrkes ikke her i landet i det hele tatt, og nye bestemmelser for arten får ingen betydning her i landet. Når det gjelder partistørrelse blir enkelte partier i Norge, primært av timotei og rødsvingel, dyrket i kvantum utover 10 tonn. Med dagens krav må disse imidlertid neddeles til partier inntil 10 tonn i forbindelse med sertifiseringen. Etter endringen kan det være aktuelt å tillate sertifisering av slike noe større dyrkingspartier som ett parti ved sertifiseringen. Mattilsynet må imidlertid i så fall gjøre en konkret og nærmere vurdering av forutsetninger for en slik ordning.
Rettslige konsekvenser:
Aktuelt regelverk i Norge er forskrift 13. september 1999 om såvarer. Rettsakten inneholder bestemmelser som medfører behov for endring i flere av forskriftens vedlegg.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Rettsakten anses i hovedsak ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for verken Mattilsynet eller andre aktører. Dersom enkelte partier kan tillates sertifisert med en noe høyere partivekt, kan dette til en viss grad redusere noe på analysekostnader for forretningene, og også kostnader ved sertifiseringen for Mattilsynet. Dette vil uansett komme til å gjelde relativt få partier, og samlet kostnadsreduskjon bli tilsvarende beskjeden. Det kan grovt antydes en mulig samlet reduksjon i analysekostnader på opp mot 10-20 tusen kroner pr. år for hele bransjen. Tilsvarende for Mattilsynet vil en kostnadsreduksjon kunne strekke seg opp mot 5-10 tusen kroner.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter endring av to av hovedirektivene i EUs såvarelovgivning. I direktiv 66/401/EØF om omsetning av jordbruksfrø endres bestemmelser om Galega Orientalis Lam. (strekbelg) slik at også såkalte "harde frø", som er en typisk egenskap for arten, hensyntas ved spireanalyse. Dette vil da gi et riktigere bilde av den faktiske spireevnen i partiet. I samme direktiv endres også bestemmelser om maksimumsvekt for partier av arter av gras. Hittil har maksimumsvekt av slike partier vært 10 tonn, men dette endres ved at det enkelte land kan godkjenne konkrete såvareprodusenter for produksjon og sertifisering av partier opp til 25 tonn. Endelig endres direktiv 66/402/EØF om omsetning av såkorn ved at Sorghum spp., som hittil har vært angitt som én art, deles i underarter og hybrider av disse. Årsaken er blant annet markedets ønske om mer nyanserte kvaliteter av sorghum. Krav til prøvestørrelsene ved analyse av disse arter/hybrider blir også endret i samsvar med ISTAs (den internasjonale organisasjon for såvarelaboratorier) krav.
Merknader
Galega orientalis (strekbelg) blir ikke frøprodusert eller sertifisert i Norge. Endringen får dermed ingen praktisk konsekvens. Sorghum spp. dyrkes ikke her i landet i det hele tatt, og nye bestemmelser for arten får ingen betydning her i landet. Når det gjelder partistørrelse blir enkelte partier i Norge, primært av timotei og rødsvingel, dyrket i kvantum utover 10 tonn. Med dagens krav må disse imidlertid neddeles til partier inntil 10 tonn i forbindelse med sertifiseringen. Etter endringen kan det være aktuelt å tillate sertifisering av slike noe større dyrkingspartier som ett parti ved sertifiseringen. Mattilsynet må imidlertid i så fall gjøre en konkret og nærmere vurdering av forutsetninger for en slik ordning.
Rettslige konsekvenser:
Aktuelt regelverk i Norge er forskrift 13. september 1999 om såvarer. Rettsakten inneholder bestemmelser som medfører behov for endring i flere av forskriftens vedlegg.
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Rettsakten anses i hovedsak ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for verken Mattilsynet eller andre aktører. Dersom enkelte partier kan tillates sertifisert med en noe høyere partivekt, kan dette til en viss grad redusere noe på analysekostnader for forretningene, og også kostnader ved sertifiseringen for Mattilsynet. Dette vil uansett komme til å gjelde relativt få partier, og samlet kostnadsreduskjon bli tilsvarende beskjeden. Det kan grovt antydes en mulig samlet reduksjon i analysekostnader på opp mot 10-20 tusen kroner pr. år for hele bransjen. Tilsvarende for Mattilsynet vil en kostnadsreduksjon kunne strekke seg opp mot 5-10 tusen kroner.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.