BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.03.2014)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for aminopyralid, bifenazat, captan, fluazinam, fluopicolid, folpet, kresoksymmetyl, penthiopyrad, proquinazid, pyridat og tembotrion i og på vissenæringsmidler og fôrvarer. 

MRL for stoffene bifenazat, captan, folpet, kresoksymmetyl og pyridat er oppført i vedlegg II og i vedlegg III del B til forordning (EF) nr. 396/2005.

MRL for stoffene aminopyralid, fluazinam, fluopicolid, proquinazid og tembotrion er oppført i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005.

Det er ikke fastsatt MRL for stoffet penthiopyrad i vedlegg II eller III, og stoffet er heller ikke tatt inn på listen i vedlegg IV, derfor har en standardverdi på 0,01 mg/kg vært benyttet.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndterte og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon.

* betyr at MRL er lik den analytiske bestemmelsesgrensen LOQ. 
MRL for aminopyralid er endret fra 0,01 mg/kg til 0,03 mg/kg for rapsfrø, og fra 0,01 mg/kg til 0,05 mg/kg for honning.

MRL for bifenazat er endret fra 0,01 mg/kg til 0,09 mg/kg for produkter i sitrusfruktfamilien, fra 0,01 mg/kg til 0,05 mg/kg for produkter i kjernefruktfamilien, fra 0,01 mg/kg til 2 mg/kg for produkter i steinfruktfamilien, fra 0,01 mg/kg til 0,07 mg/kg for spisedruer og druer til vinfremstilling, fra 2 mg/kg til 3 mg/kg for jordbær og pepperfrukter (chilipepper), fra 0,01 mg/kg til 0,4 mg/kg for produkter i gresskarfamilien/uspiselig skall, fra 0,02 mg/kg til 20 mg/kg for humle og fra 0,01 mg/kg til 0,05 mg/kg for honning.

MRL for captan er endret fra 2 mg/kg til 3 mg/kg for tomater og fra 0,02 mg/kg til 0,05 mg/kg for honning.

MRL for fluazinam er endret fra 0,05 mg/kg til 0,3 mg/kg for epler. Det er fastsatt en MRL på 0,05 mg/kg for honning, amfibier/krypdyr, snegler og andre landdyrprodukter.

MRL for fluopicolid er endret fra 0,01 mg/kg til 0,15 mg/kg for gulrot, fra 0,06 mg/kg til 0,15 mg/kg for reddiker, fra 0,01 mg/kg til 9 mg/kg for vårsalat, fra 8 mg/kg til 9 mg/kg for hagesalat, fra 0,01 mg/kg til 1,5 mg/kg for endivie, fra 0,01 mg/kg til 9 mg/kg for karse, vårkarse, ruccola, sareptasennep, blader og spirer av brassica og andre salatplanter, fra 0,01 mg/kg til 4 mg/kg for produkter i spinatfamilien, fra 0,01 mg/kg til 9 mg/kg for produkter i urtefamilien, fra 0,01 mg/kg til 0,15 mg/kg for sukkerbete og fra 0,01 mg/kg til 0,05 mg/kg for honning.

MRL for folpet er endret fra 3 mg/kg til 10 mg/kg for bjørnebær og bringebær, og fra 3 mg/kg til 15 mg/kg for solbær/rips og stikkelsbær.

MRL for kresoksymmetyl er endret fra 0,05 mg/kg til 0,1 mg/kg for bygg, rug og hvete, og fra 0,02 mg/kg til 0,05 mg/kg for honning.

MRL for penthiopyrad har tidligere ikke vært vurdert. MRL er fastsatt for en rekke av produktene i tabellen, mens andre produkters MRL er fastsatt til en deteksjonsgrense på 0,01 mg/kg.

MRL for proquinazid er endret fra 0,02 mg/kg til 0,15 mg/kg for tomater og auberginer, og fra 0,02 mg/kg til 0,05 mg/kg for produkter i gresskarfamilien/spiselig skall.

MRL for pyridat er endret fra 0,05 mg/kg til 0,3 mg/kg for bladselleri. Det er fastsatt en MRL på 0,05 mg/kg for honning, amfibier/krypdyr, snegler og andre landdyrprodukter.

Det er fastsatt MRL for tembotrion for en rekke kjøttprodukter.

Norsk bruk
Bifenazat er tillatt brukt i Norge, men endringene i MRL for dette stoffet omfatter ikke kulturer (plantekulturer, typer av planter) hvor plantevernmidlet er tillatt i Norge, med ett unntak for jordbær, der maksimum grenseverdi endres fra 2 mg/kg til 3 mg/kg.

Pyridat er tillatt brukt i Norge, men endringene i MRL for dette stoffet omfatter ikke kulturer (plantekulturer, typer av planter) hvor plantevernmidlet er tillatt i Norge. 
Endringene kan imidlertid ha betydning for import.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten kan føre til økninger i analyser av rester av plantevernmidler i mat og fôr. Dette har betydning både for næringen og det offentlige kontrollapparatet. I tillegg vil endringer i MRLer kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet. 
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble ved skriftlig prosedyre vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes. Når det er aktuelt vurderes også dyrehelserisiko.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtaket vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Noen av MRLene økes fra den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ). Grenseverdi har da ikke vært vitenskapelig vurdert før. Andre MRLer økes fra tidligere fastsatt verdi. Alle disse MRL-økningene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Behov for å øke den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffer for visse produkttyper kan skyldes enten at det finnes en restdefinisjon for stoffet (der nedbrytningsprodukter av hovedstoffet også skal regnes med) knyttet til grenseverdien, eller at selve produktet (for eksempel honning) er vanskelig å analysere. MRL kan ikke være lavere enn bestemmelsesgrensen LOQ. Dette er fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ. 
EFSA har generelt uttalt at det forutsatt av at en økning av LOQ gir en MRL som er så lav at det ikke er noen fare for at funn ved grenseverdien kan medføre noen helsefare vil det være uproblematisk å endre LOQ. MRL settes da ved LOQ om det ikke er vurdert å sette en høyere MRL.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

For pesticider som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning for import.

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen (fôrvarer).

Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.