Meldeplikt for tillatelsesordninger og krav til tjenestevirksomhet
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om håndheving av direktiv 2006/123/EF om tjenester i det indre marked gjennom opprettelse av en notifiseringsprosedyre for godkjenningsordninger og krav knyttet til tjenester, og om endring av direktiv 2006/123/EF og forordning (EU) nr. 1024/2012 om administrativt samarbeid gjennom Informasjonssystemet for det indre marked
Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the enforcement of the Directive 2006/123/EC on services in the internal market, laying down a notification procedure for authorisation schemes and requirements related to services, and amending Directive 2006/123/EC and Regulation (EU) No 1024/2012 on administrative cooperation through the Internal Market Information System
Progresjon
Forslaget ble trukket av Kommisjonen 23.4.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2019)
Sammendrag av innhold
I EØS gjelder prinsippet om fri bevegelighet for tjenester. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF (tjenestedirektivet) inneholder krav om at nasjonale regler som utgjør en restriksjon på etableringsretten eller retten til å tilby tjenester ikke kan forskjellsbehandle på grunnlag av nasjonalitet eller etableringsstat. I tillegg må slike nasjonale regler være forholdsmessige og begrunnet i tvingende allmenne hensyn.
Tjenestedirektivet inneholder regler om meldeplikt for nye eller endrede tillatelsesordninger og visse andre krav som kan gjøres gjeldende overfor tjenesteytere. EØS EFTA-statene skal melde utkast til nasjonale regler til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Hovedformålet med meldeplikten er å sikre at nasjonale myndigheter foretar en vurdering av at krav til tjenesteytere ikke forskjellsbehandler, er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.
Europakommisjonen fremmet 10. januar 2017 forslag til direktiv som oppdaterer systemet med meldeplikt. De viktigste endringene som foreslås er:
• Artikkel 3 inneholder krav om at forslag til nasjonale regler skal meldes til Europakommisjonen (ESA) minst tre måneder før de vedtas.
• Artikkel 4 konkretiserer hvilke krav som omfattes av meldeplikten. Meldeplikten utvides til også å gjelde nasjonale krav om at tjenesteytere har profesjonsansvarsforsikring. Forbud mot å yte flere slags tjenester eller å yte tjenester i samarbeid med andre tjenesteytere skal også meldes.
• Ifølge artikkel 6 kan Europakommisjonen (ESA) gi varsel dersom de mener forslag til nasjonalt regelverk ikke er i samsvar med reglene i tjenestedirektivet. Myndighetene skal i slike tilfeller ikke vedta regelverket før tre måneder etter utløpet av meldeperioden i artikkel 3. Ifølge artikkel 7 kan kommisjonen (ESA) fatte beslutning om at den anser et regelverksforslag for å være i strid med forpliktelser i tjenestedirektivet, og kreve at myndighetene ikke vedtar, eventuelt opphever, det aktuelle regelverket.
• Forslag til nasjonale regler omfattet av meldeplikten skal gjøres offentlig tilgjengelig, jf artikkel 8.
Merknader
Direktivforslaget er hjemlet i artikkel 114 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte.
Rettslige konsekvenser
Reglene i tjenestedirektivet om meldeplikt for krav til tjenestevirksomhet er gjennomført i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven). Gjennomføring av direktiv om meldeplikt for krav til tjenestevirksomhet vil trolig innebære at bestemmelser i EØS-høringsloven må endres. Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivforslaget gjør endringer i en eksisterende ordning for melding av krav til tjenestevirksomhet. EØS-høring skjer normalt parallelt med nasjonal høring i henhold til krav i utredningsinstruksen. Veileder til utredningsinstruksen inneholder informasjon om gjennomføring av EØS-høring. Forslaget forventes ikke å ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser, og kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært til behandling i spesialutvalget for indre marked. Direktivet har vært ute på allminnelig høring.
Vurdering
Direktivforslaget innebærer en konkretisering og utvidelse av eksisterende regler om melding av krav til tjenestevirksomhet. Direktivet har samme virkeområde som tjenestedirektivet, og meldeplikten gjelder således kun for tjenester som omfattes av tjenestedirektivet. Kravet om at regler skal meldes tre måneder før de vedtas har en parallell i nasjonale krav i utredningsinstruksen om offentlig høring av forslag til nytt eller endret regelverk. EØS-høring vil således kunne foretas samtidig som nasjonal høring.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Forslaget ligger til behandling i Rådet og Europaparlamentet.
EØS/EFTA - landene har sendt en kommentar som kan leses her.
Sammendrag av innhold
I EØS gjelder prinsippet om fri bevegelighet for tjenester. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF (tjenestedirektivet) inneholder krav om at nasjonale regler som utgjør en restriksjon på etableringsretten eller retten til å tilby tjenester ikke kan forskjellsbehandle på grunnlag av nasjonalitet eller etableringsstat. I tillegg må slike nasjonale regler være forholdsmessige og begrunnet i tvingende allmenne hensyn.
Tjenestedirektivet inneholder regler om meldeplikt for nye eller endrede tillatelsesordninger og visse andre krav som kan gjøres gjeldende overfor tjenesteytere. EØS EFTA-statene skal melde utkast til nasjonale regler til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Hovedformålet med meldeplikten er å sikre at nasjonale myndigheter foretar en vurdering av at krav til tjenesteytere ikke forskjellsbehandler, er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet.
Europakommisjonen fremmet 10. januar 2017 forslag til direktiv som oppdaterer systemet med meldeplikt. De viktigste endringene som foreslås er:
• Artikkel 3 inneholder krav om at forslag til nasjonale regler skal meldes til Europakommisjonen (ESA) minst tre måneder før de vedtas.
• Artikkel 4 konkretiserer hvilke krav som omfattes av meldeplikten. Meldeplikten utvides til også å gjelde nasjonale krav om at tjenesteytere har profesjonsansvarsforsikring. Forbud mot å yte flere slags tjenester eller å yte tjenester i samarbeid med andre tjenesteytere skal også meldes.
• Ifølge artikkel 6 kan Europakommisjonen (ESA) gi varsel dersom de mener forslag til nasjonalt regelverk ikke er i samsvar med reglene i tjenestedirektivet. Myndighetene skal i slike tilfeller ikke vedta regelverket før tre måneder etter utløpet av meldeperioden i artikkel 3. Ifølge artikkel 7 kan kommisjonen (ESA) fatte beslutning om at den anser et regelverksforslag for å være i strid med forpliktelser i tjenestedirektivet, og kreve at myndighetene ikke vedtar, eventuelt opphever, det aktuelle regelverket.
• Forslag til nasjonale regler omfattet av meldeplikten skal gjøres offentlig tilgjengelig, jf artikkel 8.
Merknader
Direktivforslaget er hjemlet i artikkel 114 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte.
Rettslige konsekvenser
Reglene i tjenestedirektivet om meldeplikt for krav til tjenestevirksomhet er gjennomført i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven). Gjennomføring av direktiv om meldeplikt for krav til tjenestevirksomhet vil trolig innebære at bestemmelser i EØS-høringsloven må endres. Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalen artikkel 103.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Direktivforslaget gjør endringer i en eksisterende ordning for melding av krav til tjenestevirksomhet. EØS-høring skjer normalt parallelt med nasjonal høring i henhold til krav i utredningsinstruksen. Veileder til utredningsinstruksen inneholder informasjon om gjennomføring av EØS-høring. Forslaget forventes ikke å ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser, og kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Direktivet har vært til behandling i spesialutvalget for indre marked. Direktivet har vært ute på allminnelig høring.
Vurdering
Direktivforslaget innebærer en konkretisering og utvidelse av eksisterende regler om melding av krav til tjenestevirksomhet. Direktivet har samme virkeområde som tjenestedirektivet, og meldeplikten gjelder således kun for tjenester som omfattes av tjenestedirektivet. Kravet om at regler skal meldes tre måneder før de vedtas har en parallell i nasjonale krav i utredningsinstruksen om offentlig høring av forslag til nytt eller endret regelverk. EØS-høring vil således kunne foretas samtidig som nasjonal høring.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Forslaget ligger til behandling i Rådet og Europaparlamentet.
EØS/EFTA - landene har sendt en kommentar som kan leses her.