Meldingsformaliteter for skip som ankommer eller forlater havner
Europapalaments- og rådsdirektiv 2002/6/EF av 18. februar 2002 om meldingsformaliteter for skip som ankommer og/eller går fra havner i Fellesskapets medlemsstater
Directive 2002/6/EC of the European Parliament and of the Council of 18 February 2002 on reporting formalities for ships arriving in and/or departing from ports of the Member States of the Community
EØS-komitebeslutning12.7.2002 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) Fellesskapet fører en politikk for å fremme bærekraftig transport, som skipsfart, og særlig nærskipsfart.
2) Forenkling av sjøtransport er et viktig mål for Fellesskapet for ytterligere å styrke skipsfartens stilling i transportsystemet som et alternativ og supplement til andre transportmåter i en transportkjede fra dør til dør.
3) De framgangsmåter for dokumentasjon som kreves innenfor sjøtransporten, har skapt bekymring og vært ansett som et hinder for at denne transportmåten utvikles til sitt fulle potensial.
4) Den internasjonale sjøfartsorganisasjons konvensjon om forenkling av internasjonal sjøtransport (heretter kalt "IMOs FAL-konvensjon"), med endringer, som ble vedtatt av Den internasjonale konferanse om forenkling av sjøreiser og sjøtransport 9. april 1965, inneholder et sett mønstre for standardiserte formularer som skip skal benytte for å oppfylle visse meldingsformaliteter når de ankommer eller går fra en havn.
5) De fleste medlemsstater bruker disse formularene, men anvender ikke på en ensartet måte de mønstre som er fastsatt av IMO.
6) Et ensartet format på de formularer som kreves for skips ankomst og avgang fra en havn, bør forenkle framgangsmåtene for dokumentasjon for anløp og bidra positivt til utviklingen av skipsfart i Fellesskapet.
7) Det er derfor hensiktsmessig å innføre en anerkjennelse av IMO-formularene for forenkling (heretter kalt "IMOs FAL-formularer") på fellesskapsplan. Medlemsstatene bør anerkjenne IMOs FAL-formularer og informasjonskategoriene i dem som tilstrekkelig bevis for at et skip har oppfylt meldingsformalitetene som disse formularene er beregnet for.
8) Anerkjennelse av visse av IMOs FAL-formularer, særlig lastedeklarasjonen, og passasjerlisten for passasjerfartøy, vil imidlertid føre til mer kompliserte meldingsformaliteter, enten fordi disse formularene ikke kan inneholde alle nødvendige opplysninger eller fordi det allerede finnes en veletablert forenklingspraksis. Det bør derfor ikke innføres en obligatorisk anerkjennelse av disse formularene.
9) Sjøtransporten er verdensomspennende, og innføring av IMOs FAL-formularer i Fellesskapet kan føre til at de anvendes i større utstrekning i hele verden.
10) Ettersom målene med det foreslåtte tiltaket, nemlig forenkling av sjøtransport, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, og derfor, på grunn av tiltakets omfang eller virkninger, bedre kan oppnås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i nevnte artikkel, går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå målene.
11) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen -
1) Fellesskapet fører en politikk for å fremme bærekraftig transport, som skipsfart, og særlig nærskipsfart.
2) Forenkling av sjøtransport er et viktig mål for Fellesskapet for ytterligere å styrke skipsfartens stilling i transportsystemet som et alternativ og supplement til andre transportmåter i en transportkjede fra dør til dør.
3) De framgangsmåter for dokumentasjon som kreves innenfor sjøtransporten, har skapt bekymring og vært ansett som et hinder for at denne transportmåten utvikles til sitt fulle potensial.
4) Den internasjonale sjøfartsorganisasjons konvensjon om forenkling av internasjonal sjøtransport (heretter kalt "IMOs FAL-konvensjon"), med endringer, som ble vedtatt av Den internasjonale konferanse om forenkling av sjøreiser og sjøtransport 9. april 1965, inneholder et sett mønstre for standardiserte formularer som skip skal benytte for å oppfylle visse meldingsformaliteter når de ankommer eller går fra en havn.
5) De fleste medlemsstater bruker disse formularene, men anvender ikke på en ensartet måte de mønstre som er fastsatt av IMO.
6) Et ensartet format på de formularer som kreves for skips ankomst og avgang fra en havn, bør forenkle framgangsmåtene for dokumentasjon for anløp og bidra positivt til utviklingen av skipsfart i Fellesskapet.
7) Det er derfor hensiktsmessig å innføre en anerkjennelse av IMO-formularene for forenkling (heretter kalt "IMOs FAL-formularer") på fellesskapsplan. Medlemsstatene bør anerkjenne IMOs FAL-formularer og informasjonskategoriene i dem som tilstrekkelig bevis for at et skip har oppfylt meldingsformalitetene som disse formularene er beregnet for.
8) Anerkjennelse av visse av IMOs FAL-formularer, særlig lastedeklarasjonen, og passasjerlisten for passasjerfartøy, vil imidlertid føre til mer kompliserte meldingsformaliteter, enten fordi disse formularene ikke kan inneholde alle nødvendige opplysninger eller fordi det allerede finnes en veletablert forenklingspraksis. Det bør derfor ikke innføres en obligatorisk anerkjennelse av disse formularene.
9) Sjøtransporten er verdensomspennende, og innføring av IMOs FAL-formularer i Fellesskapet kan føre til at de anvendes i større utstrekning i hele verden.
10) Ettersom målene med det foreslåtte tiltaket, nemlig forenkling av sjøtransport, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, og derfor, på grunn av tiltakets omfang eller virkninger, bedre kan oppnås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i nevnte artikkel, går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå målene.
11) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen -