BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.11.2011)

Sammendrag av innhold
Rettsakten angår en endring av toleransegrenser for avvik fra angitte opplysninger om sammensetningen, som avdekkes ved offentlig kontroll av fôrvarer. Toleransene, slik de ble fastsatt i vedlegg IV i forordning (EU) nr. 767/2010, har fått noen endringer, og vedlegg IV erstattes med en ny versjon. Dette skyldes vurdering av innsamlede data fra medlemsstatene og utviklingen i prøveuttaks- og analysemetoder. De viktigste endringene angår fôrvarer med tørrstoffinnhold under 50% og toleransegrenser for fôrtilsetningsstoff. Som fôrvarer med lavt tørrstoffinnhold (høgt vanninnhold) kan nevnes myse, poteter/rotvekster og produkter av dem fra framstilling av næringsmidler, melasse og visse animalske biprodukter.

Del A av vedlegg IV omfatter toleranser for analytiske bestanddeler av et fôrmiddel eller fôrblanding, slik de framgår av merkingen. Toleransene omfatter tekniske og analytiske avvik. Men da analytiske avvik omfatter både måleusikkerhet og metodevariasjoner fastsatt på EU-nivå, skal de angitte toleransene bare dekke de tekniske avvikene.Tekniske avvik er avvik som kan skyldes prøveuttak, f eks. som skjer før prøven kommer til analyse.

Toleransene er fastsatt for grupper næringsstoffer og angis med like intervall for avvik over eller under det angitte innholdet ved merkingen, f eks er toleransen +/- 1% for totalinnholdet av råprotein, når innholdet er under 8%. Det er imidlertid noen unntak:

• Fôr til kjæledyr har unntak dersom innholdet av olje/fett eller råprotein er under 16%, og da skal toleransen være +/- 2%. For disse næringsstoffene i fôr til produksjonsdyr, er toleransene inndelt i flere nivåer enn i kjæledyrfôr, og nivåene avhenger av innholdet av de nevnte næringsstoffene i fôrvaren.
• For en del næringsstoffer f eks råfett, sukker, stivelse, kalsium og natrium og likeså for energi, er det aksept for et overinnhold på inntil to ganger toleransen.
• For parameterene "aske uløselig i HCl" (saltsyre) og vanninnhold gjelder toleransene bare for et høyere innhold enn angitt ved merkingen.

Del B av vedlegg IV omfatter toleransegrenser for tilsetningsstoffer tilsatt et fôrmiddel eller fôrblanding. Toleransene omfatter bare tekniske avvik og gjelder både tilsetningsstoffene som er oppført under overskriftene "Analytiske bestanddeler" og "Tilsetningsstoffer" ved merkingen. For tilsetningsstoffer oppført som analytisk bestanddel skal toleransen gjelde totalinnholdet av stoffet, dvs både det naturlige innholdet i fôrvaren + tilsatt mengde tilsetningsstoff.

Det er satt toleranser for innhold under det angitte ved merking for fôrtilsetningsstoffene. For fôrtilsetningsstoffer, som er godkjent med en øvre og en nedre grense for tillatt innhold i fôr, gjelder toleransene bare for innhold over nedre og under øvre tillatte grense. Så lenge den øvre grensen for tillatt innhold ikke overskrides, kan avviket være inntil tre ganger den angitte toleransen. For fôrtilsetningsstoffgruppen mikroorganismer godkjent med en øvre grense for tillatt innhold i fôr, er denne grensen høyeste tillatte nivå, og det er ingen annen toleranse for dem.

Merknader
Rettsakten krever endring i merkeforordningens vedlegg IV om toleransegrenser ved offentlig kontroll av fôrvarer, men forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen og gjort gjeldende i Norge. Mattilsynet vil sende på høring og forberede mulig regelverksendring, slik at det eventuelt kan fastsettes samtidig med at forordning (EF) nr. 767/2009 fastsettes i Norge.

Kontroll av sammensetningen av fôrvarer slik den er angitt ved merkingen, er Mattilsynets ansvar, og det er våre inspektører som skal benytte de fastsatte toleransene. Virksomhetene skal merke fôrvarene etter merkeforskriftens bestemmelser. De står fritt i å velge metoder for å beregne innhold av de ulike næringsstoffene/tilsetningsstoffene som skal angis ved merkingen. For virksomhetene er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at det bare er tekniske avvik toleransene omfatter.

Rettsakten kan få noen konsekvenser for Mattilsynet. Det er toleranser for avvik ved offentlig fôrkontroll i dag også, og denne forordningen viderefører de oppgavene, men med noen andre bestemmelser og toleransegrenser. Å tolke det nye regelverket og fatte vedtak på bakgrunn av det, krever at inspektørene setter seg godt inn i de nye bestemmelsene. Det trengs noe tid og eventuelt opplæring til dette, slik at tilsynet fortsatt blir enhetlig utført.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartemetnet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Matilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering

Mattilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Det vil være en stor fordel om rettsakten kan tas inn i EØS-avtalen samtidig med forordning (EF) nr. 767/2009, slik at norske fôrprodusenter og tilsynspersonell kan forholde seg til de samme toleransene for avvik som gjelder i det øvrige EØS-området.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.