Metallskrapforordningen
Rådsforordning (EU) nr. 333/2011 av 31. mars 2011 om fastsettelse av kriterier for når visse typer metallskrot opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF
Council Regulation (EU) No 333/2011 of 31 March 2011 establishing criteria determining when certain types of scrap metal cease to be waste under Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 13.12.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 04.02.2014)
Sammendrag av innhold
Rådsforordningen oppstiller kriterier for når jern-, stål- og aluminiumsskrap opphører å være avfall (”end-of-waste”) under rammedirektivet for avfall (direktiv 2008/98/EF). Når kriteriene er oppfylt, vil metallet ikke lenger omfattes av avfallsregelverket, men styres av produkt- og kjemikalieregelverket, samt bransjestandarder, på linje med andre innsatsfaktorer i industrien. Opphør av avfallsfasen krever at avfallet gjennomgår en gitt form for gjenvinningsoperasjon og at produsenten har et kvalitetssikringssystem som oppfyller gitte kriterier. Kvalitetssystemet skal verifiseres av en sertifisert instans hvert tredje år. Produsenten må skriftlig dokumentere at metallet sammenfaller med kvalitetskriteriene i rettsakten. Den skriftlige dokumentasjonen skal følge produktet til neste eier. Myndighetene kan ved tilsyn kontrollere dokumentasjonen på at metallskrapet har blitt produkt. Dokumentasjonen skal oppbevares i ett år. Formålet med rettsakten er å stimulere markedet for materialgjenvinning, og samtidig sette så strenge krav at miljø og helse ikke skades. Kriteriene kan revideres dersom det viser seg nødvendig. Tidspunkt for ikrafttredelse for rettsakten i medlemslandene er 20 dager etter publisering i Official Journal (08.04.2011), 28. april 2011. Det settes en overgangsperiode på seks måneder etter publisering. Fra 9. oktober 2011 skal den gjelde i alle medlemsstater. Det følger ingen rapporteringsforpliktelser med rettsakten.Rettsakten er er ikke oppfølging av internasjonale avtaler.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175 om miljø.
Rettslige konsekvenser:
I Norge i dag gjelder avfallsregelverket vanligvis til metallene er smeltet om. Rettsakten vil bli gjennomført i avfallsforskriften i form av en henvisningsforskrift.
Administrative konsekvenser:
Rettsakten vil ikke medføre administrative konsekvenser i Norge, utover at produsenter og importører bør følges opp ved tilsyn. Rettsakten får konsekvenser for de private aktørene som velger å definere metallskrap som produkt, blant annet kreves da registrering i REACH. Gjenvinningsbransjen har imidlertid ikke plikt til å definere metallskrap som produkt dersom den fortsatt ønsker å definere metallskrapet som avfall.
Økonomiske konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten forventes ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Miljødirektoratet har mottatt to høringsuttalelser til forslaget. Norsk industri og Norsk Returmetallforening støtter forslaget gjennom en felles uttalelse.
Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 20 jf.
Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 13. juli 2012.
Rettsakten ble gjennomført i avfallsforskriften kap. 18A 9. desember 2013.
Sammendrag av innhold
Rådsforordningen oppstiller kriterier for når jern-, stål- og aluminiumsskrap opphører å være avfall (”end-of-waste”) under rammedirektivet for avfall (direktiv 2008/98/EF). Når kriteriene er oppfylt, vil metallet ikke lenger omfattes av avfallsregelverket, men styres av produkt- og kjemikalieregelverket, samt bransjestandarder, på linje med andre innsatsfaktorer i industrien. Opphør av avfallsfasen krever at avfallet gjennomgår en gitt form for gjenvinningsoperasjon og at produsenten har et kvalitetssikringssystem som oppfyller gitte kriterier. Kvalitetssystemet skal verifiseres av en sertifisert instans hvert tredje år. Produsenten må skriftlig dokumentere at metallet sammenfaller med kvalitetskriteriene i rettsakten. Den skriftlige dokumentasjonen skal følge produktet til neste eier. Myndighetene kan ved tilsyn kontrollere dokumentasjonen på at metallskrapet har blitt produkt. Dokumentasjonen skal oppbevares i ett år. Formålet med rettsakten er å stimulere markedet for materialgjenvinning, og samtidig sette så strenge krav at miljø og helse ikke skades. Kriteriene kan revideres dersom det viser seg nødvendig. Tidspunkt for ikrafttredelse for rettsakten i medlemslandene er 20 dager etter publisering i Official Journal (08.04.2011), 28. april 2011. Det settes en overgangsperiode på seks måneder etter publisering. Fra 9. oktober 2011 skal den gjelde i alle medlemsstater. Det følger ingen rapporteringsforpliktelser med rettsakten.Rettsakten er er ikke oppfølging av internasjonale avtaler.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175 om miljø.
Rettslige konsekvenser:
I Norge i dag gjelder avfallsregelverket vanligvis til metallene er smeltet om. Rettsakten vil bli gjennomført i avfallsforskriften i form av en henvisningsforskrift.
Administrative konsekvenser:
Rettsakten vil ikke medføre administrative konsekvenser i Norge, utover at produsenter og importører bør følges opp ved tilsyn. Rettsakten får konsekvenser for de private aktørene som velger å definere metallskrap som produkt, blant annet kreves da registrering i REACH. Gjenvinningsbransjen har imidlertid ikke plikt til å definere metallskrap som produkt dersom den fortsatt ønsker å definere metallskrapet som avfall.
Økonomiske konsekvenser:
Gjennomføring av rettsakten forventes ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Miljødirektoratet har mottatt to høringsuttalelser til forslaget. Norsk industri og Norsk Returmetallforening støtter forslaget gjennom en felles uttalelse.
Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 20 jf.
Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 13. juli 2012.
Rettsakten ble gjennomført i avfallsforskriften kap. 18A 9. desember 2013.