Mikrobiologiske kriterier for campylobacter i slaktekyllingskrotter
Kommisjonsforordning (EU) 2017/1495 av 23. august 2017 om endring av forordning (EF) nr. 2073/2005 med hensyn til campylobacter i slaktekylling
Commission Regulation (EU) 2017/1495 of 23 August 2017 amending Regulation (EC) No 2073/2005 as regards Campylobacter in broiler carcases
Norsk forskrift kunngjort 16.6.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.3.2020)
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har besluttet å endre forordning (EU) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler ved å fastsette et nytt prosesshygienekriterium for Campylobacter spp. i slaktekylling. I dag er det ikke noe mikrobiologisk kriterium for Campylobacter spp. i slaktekylling. I rettsakten angis det at man kan benytte samme prøvemateriale (halsskinns- og kjøttprøver), som benyttes for prosesshygienekriteriet for Salmonella spp. i fjørfekjøtt. Videre angir rettsakten at virksomheten ved utilfredsstilllende resultat skal forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene, dyrenes opprinnelse og biosikkerhetstilaktene i opprinnelsesenhetene.
Den vedlagte rettsakten angir at virksomhetene skal ta ut prøver minst en gang i uken. Det er likevel mulig å redusere prøvetakingsfrekvensen. Dette kan skje på fire alternative måter. For Norge vil det være mest relevant å benytte muligheten for å redusere prøvetaktingsfrekvensen ved å vise til at vi har vår nasjonale handlingsplan for kontroll av Campylobacter spp. Handlingsplanen vår er basert på et samarbeid mellom næring, forvaltningsstøtte og forvaltning. Alle flokker av slaktekylling, som er til og med 50 dager gamle, og som slaktes i perioden 1. mai – 31. oktober, undersøkes for Campylobacter spp. før slakting, slik at slakteriet vet om en flokk er positiv eller negativ når den ankommer slakteriet. Videre angir handlingsplanen at alle flokker som kommer inn på slakteriet med ukjent status, skal prøvetas på slakteriet. Det er i fortalen til rettsakten presisert at det er mange måter å kontrollere Campylobacter spp. på, og at det ikke nødvendigvis innebærer behov for prøvetaking på slakteri. Videre viser fortalen til at det er mulig å benytte artikkel 5 nr. 5 i forordning (EU) nr. 2073/2005 for å gi unntak for å gjennomføre prøvetakingen dersom en annen metode gir likeverdige resultater. EU- kommisjonen har presisert at dersom man kun tar ut prøver på besetningsnivå, er det behov for å ta ut et minimum av prøver på slakteri for å vise at den andre metoden gir likeverdige resultater. De slakteriene som mottar slaktekylling fra flokker utenfor handlingsplanen må benytte andre måter for eventuelt å kunne redusere prøvetakingsfrekvensen. Gjennom dialog med forvaltningsstøtte og næring, vil forvaltningen komme frem til hvor mange prøver som er tilstrekkelig for å iverta kravene i denne rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordning (EU) nr. 2073/2005 er gjennomført i § 2 i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene. Endringsforordningen til forordning (EU) nr. 2073/2005, som innebærer at det innføres et prosesshygienekriterium for Campylobacter spp. i slaktekylling, krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser for Norge og næringen.
Norge har en nasjonal handlingsplan for kontroll av Campylobacter spp., som gir mulighet for å redusere prøvetakingsfrekvensen. Det vil likevel være ekstra kostnad ved å innføre et prosesshygienekriterium for Campylobacter spp. i slaktekylling på slakteri, fordi vår handlingsplan er basert på prøvetaking på besetningsnivå. Det vil være virksomhetenes ansvar å ta ut prøver på slakteri i henhold til mikrobiologiske kriterier, men Norge må verifisere at vår handlingsplan gir likeverdige resultater. For de slakteriene som mottar slaktekyllinger fra flokker som deltar i handlingsplanen, vil forslaget gi noe økte økonomiske og administrative konsekvenser for de virksomhetene som deltar i den nasjonale handlingsplanen. De slakteriene som mottar slaktekylling fra flokker utenfor handlingsplanen vil kunne få vesentlig økte kostnader.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten angir på en god måte det nye prosesshygienekriteriet for Campylobacter spp. i slaktekylling. Mattilsynet anser derfor rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har besluttet å endre forordning (EU) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler ved å fastsette et nytt prosesshygienekriterium for Campylobacter spp. i slaktekylling. I dag er det ikke noe mikrobiologisk kriterium for Campylobacter spp. i slaktekylling. I rettsakten angis det at man kan benytte samme prøvemateriale (halsskinns- og kjøttprøver), som benyttes for prosesshygienekriteriet for Salmonella spp. i fjørfekjøtt. Videre angir rettsakten at virksomheten ved utilfredsstilllende resultat skal forbedre slaktehygienen og gjennomgå prosesskontrollene, dyrenes opprinnelse og biosikkerhetstilaktene i opprinnelsesenhetene.
Den vedlagte rettsakten angir at virksomhetene skal ta ut prøver minst en gang i uken. Det er likevel mulig å redusere prøvetakingsfrekvensen. Dette kan skje på fire alternative måter. For Norge vil det være mest relevant å benytte muligheten for å redusere prøvetaktingsfrekvensen ved å vise til at vi har vår nasjonale handlingsplan for kontroll av Campylobacter spp. Handlingsplanen vår er basert på et samarbeid mellom næring, forvaltningsstøtte og forvaltning. Alle flokker av slaktekylling, som er til og med 50 dager gamle, og som slaktes i perioden 1. mai – 31. oktober, undersøkes for Campylobacter spp. før slakting, slik at slakteriet vet om en flokk er positiv eller negativ når den ankommer slakteriet. Videre angir handlingsplanen at alle flokker som kommer inn på slakteriet med ukjent status, skal prøvetas på slakteriet. Det er i fortalen til rettsakten presisert at det er mange måter å kontrollere Campylobacter spp. på, og at det ikke nødvendigvis innebærer behov for prøvetaking på slakteri. Videre viser fortalen til at det er mulig å benytte artikkel 5 nr. 5 i forordning (EU) nr. 2073/2005 for å gi unntak for å gjennomføre prøvetakingen dersom en annen metode gir likeverdige resultater. EU- kommisjonen har presisert at dersom man kun tar ut prøver på besetningsnivå, er det behov for å ta ut et minimum av prøver på slakteri for å vise at den andre metoden gir likeverdige resultater. De slakteriene som mottar slaktekylling fra flokker utenfor handlingsplanen må benytte andre måter for eventuelt å kunne redusere prøvetakingsfrekvensen. Gjennom dialog med forvaltningsstøtte og næring, vil forvaltningen komme frem til hvor mange prøver som er tilstrekkelig for å iverta kravene i denne rettsakten.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordning (EU) nr. 2073/2005 er gjennomført i § 2 i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene. Endringsforordningen til forordning (EU) nr. 2073/2005, som innebærer at det innføres et prosesshygienekriterium for Campylobacter spp. i slaktekylling, krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil medføre visse økonomiske og administrative konsekvenser for Norge og næringen.
Norge har en nasjonal handlingsplan for kontroll av Campylobacter spp., som gir mulighet for å redusere prøvetakingsfrekvensen. Det vil likevel være ekstra kostnad ved å innføre et prosesshygienekriterium for Campylobacter spp. i slaktekylling på slakteri, fordi vår handlingsplan er basert på prøvetaking på besetningsnivå. Det vil være virksomhetenes ansvar å ta ut prøver på slakteri i henhold til mikrobiologiske kriterier, men Norge må verifisere at vår handlingsplan gir likeverdige resultater. For de slakteriene som mottar slaktekyllinger fra flokker som deltar i handlingsplanen, vil forslaget gi noe økte økonomiske og administrative konsekvenser for de virksomhetene som deltar i den nasjonale handlingsplanen. De slakteriene som mottar slaktekylling fra flokker utenfor handlingsplanen vil kunne få vesentlig økte kostnader.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten angir på en god måte det nye prosesshygienekriteriet for Campylobacter spp. i slaktekylling. Mattilsynet anser derfor rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU.
Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.