Mikrobiologiske kriterier for spirer
Kommisjonsforordning (EU) nr. 209/2013 av 11. mars 2013 om endring av forordning (EF) nr. 2073/2005 når det gjelder mikrobiologiske kriterier for spirer samt prøvetakingsregler for fjørfeslakt og ferskt fjørfekjøtt
Commission Regulation (EU) No 209/2013 of 11 March 2013 amending Regulation (EC) No 2073/2005 as regards microbiological criteria for sprouts and the sampling rules for poultry carcases and fresh poultry meat
Norsk forskrift kunngjort 04.07.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.9.2013)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter mikrobiologiske kriterier for spirer til konsum og frø beregnet til spireproduksjon. Det stilles krav om at virksomheten skal undersøke for seks ulike serotyper av shigatoksin-produserende E. coli-bakterier (STEC). Videre fastsettes det krav om prøvetaking med hensyn til metode, omfang og hyppighet. Formålet er å sørge for at produksjon av spirer og frø beregnet til spireproduksjon skjer under hygienisk forsvarlige forhold slik at konsum av spirer er trygt. I tillegg foretas det en endring som retter en tidligere feil i forordning (EF) nr. 2073/2005, når det gjelder prøvetaking av fjørfeslakt og ferskt fjørfekjøtt for forekomst av Salmonella. Rettsakten er en av fire forordninger som til sammen skal forebygge nye utbrudd av sykdom lik det som skjedde i Tyskland i mai 2011 hvor over 50 mennesker døde. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) konkluderte i oktober 2011 at utbruddet sannsynligvis skyldtes at spirende frø var blitt forurenset med sykdomsfremkallende shigatoksin-produserende E. coli-bakterier (STEC). Produksjon av spirer er avhengig av høy fuktighet kombinert med høy temperatur. Dette er et miljø som i følge EFSA, gir bakterien spesielt gunstige vekstvilkår. Sykdomsutbruddet i 2011 viste at det er behov for å sikre at frø til spireproduksjon av frø og spirer til konsum skjer under forsvarlige forhold.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften).
Konsekvenser for produsentene:
Analysekostnadene for virksomhetenes egenkontrollprøver vil øke. Analyser for STEC er dyre og det er ikke alle laboratoriene som utfører dem. Eksempel på pris fra OK-programmet for smittestoffer i vegetabiler 2012: En prøve analysert ved Veterinærinstituttet (VI) for utvalgte STEC kostet 1250 kroner inkl. mva. I henhold til det nye regelverket skal prøvene tas ut minst en gang i måneden, og prøveantallet skal være 5:
1250 kr x 5 prøver x 12 måneder = 75.000 kroner.
Regnestykket er basert på prisen som Mattilsynet fikk i OK-programmet for 2012, og vil nok variere avhengig av hvilken avtale virksomheten får med laben. 75.000 kroner i året er en betydelig merkostnad, og dette er kun STEC-prøvene. I tillegg kommer kostnaden for salmonellaanalyser mm.
Konsekvenser for Mattilsynet:
Ingen store administrative og økonomiske konsekvenser, men det kan være vanskelig å tolke betydningen av positive prøver på grunn av alle de faktorene som spiller inn i forhold til patogenitet (stx, eae etc.). Vi vet at Kommisjonen har sendt ut et spørreskjema til medlemslandene når det gjelder hvilken oppfølging som gjøres ved funn av STEC med ulike kombinasjoner av patogenitetsfaktorer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble ved skriftlig prosedyre vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon som begge har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge har få produsenter av spirer, som gjorde at vi i utganspunkt ikke ønsket et separat regelverk rundt spirer. Ut ifra en totalvurdering velger Norge likevel å støtte de tiltak som Kommisjonen og EUs medlemsland foreslår for å forebygge gjentagelse av matbårne utbrudd, slik at man unngår at mange personer blir syke.
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Forordningen må ses i sammenheng med de tre øvrige forslagene til forordninger om spirer og frø til spireproduksjon. Alle fire forordningene ble publisert samtidig i Official Journal 11. mars 2013.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 11. mars 2013, og trådte i kraft i EU 1. juli 2013.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter mikrobiologiske kriterier for spirer til konsum og frø beregnet til spireproduksjon. Det stilles krav om at virksomheten skal undersøke for seks ulike serotyper av shigatoksin-produserende E. coli-bakterier (STEC). Videre fastsettes det krav om prøvetaking med hensyn til metode, omfang og hyppighet. Formålet er å sørge for at produksjon av spirer og frø beregnet til spireproduksjon skjer under hygienisk forsvarlige forhold slik at konsum av spirer er trygt. I tillegg foretas det en endring som retter en tidligere feil i forordning (EF) nr. 2073/2005, når det gjelder prøvetaking av fjørfeslakt og ferskt fjørfekjøtt for forekomst av Salmonella. Rettsakten er en av fire forordninger som til sammen skal forebygge nye utbrudd av sykdom lik det som skjedde i Tyskland i mai 2011 hvor over 50 mennesker døde. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) konkluderte i oktober 2011 at utbruddet sannsynligvis skyldtes at spirende frø var blitt forurenset med sykdomsfremkallende shigatoksin-produserende E. coli-bakterier (STEC). Produksjon av spirer er avhengig av høy fuktighet kombinert med høy temperatur. Dette er et miljø som i følge EFSA, gir bakterien spesielt gunstige vekstvilkår. Sykdomsutbruddet i 2011 viste at det er behov for å sikre at frø til spireproduksjon av frø og spirer til konsum skjer under forsvarlige forhold.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften).
Konsekvenser for produsentene:
Analysekostnadene for virksomhetenes egenkontrollprøver vil øke. Analyser for STEC er dyre og det er ikke alle laboratoriene som utfører dem. Eksempel på pris fra OK-programmet for smittestoffer i vegetabiler 2012: En prøve analysert ved Veterinærinstituttet (VI) for utvalgte STEC kostet 1250 kroner inkl. mva. I henhold til det nye regelverket skal prøvene tas ut minst en gang i måneden, og prøveantallet skal være 5:
1250 kr x 5 prøver x 12 måneder = 75.000 kroner.
Regnestykket er basert på prisen som Mattilsynet fikk i OK-programmet for 2012, og vil nok variere avhengig av hvilken avtale virksomheten får med laben. 75.000 kroner i året er en betydelig merkostnad, og dette er kun STEC-prøvene. I tillegg kommer kostnaden for salmonellaanalyser mm.
Konsekvenser for Mattilsynet:
Ingen store administrative og økonomiske konsekvenser, men det kan være vanskelig å tolke betydningen av positive prøver på grunn av alle de faktorene som spiller inn i forhold til patogenitet (stx, eae etc.). Vi vet at Kommisjonen har sendt ut et spørreskjema til medlemslandene når det gjelder hvilken oppfølging som gjøres ved funn av STEC med ulike kombinasjoner av patogenitetsfaktorer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble ved skriftlig prosedyre vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon som begge har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge har få produsenter av spirer, som gjorde at vi i utganspunkt ikke ønsket et separat regelverk rundt spirer. Ut ifra en totalvurdering velger Norge likevel å støtte de tiltak som Kommisjonen og EUs medlemsland foreslår for å forebygge gjentagelse av matbårne utbrudd, slik at man unngår at mange personer blir syke.
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Forordningen må ses i sammenheng med de tre øvrige forslagene til forordninger om spirer og frø til spireproduksjon. Alle fire forordningene ble publisert samtidig i Official Journal 11. mars 2013.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 11. mars 2013, og trådte i kraft i EU 1. juli 2013.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.