Miljømerkeforordningen 2000
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 av 17. juli 2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke
Regulation (EC) No 1980/2000 of the European Parliament and Council of 17 July 2000 on a revised Community eco-label award scheme
Bakgrunn
Red. anm.: Forordningen er erstattet av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010.
BAKGRUNN (fra Miljøverndepartementets bakgrunnsnotat, november 2001)
Sammendrag av innhold
Den reviderte forordningen ble vedtatt 17. juli 2000. Forordningen avløser den tidligere forordningen (EØF) nr. 880/92 av 23. mars 1992, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 12A s. 150).
Hovedprinsippet er fortsatt at hvert land skal ha et ansvarlig organ for administrering av merkeordningen på nasjonalt plan. Produsenter, importører etc. kan søke det ansvarlige organ i ett av landene om tildeling av miljømerket til et produkt. Når det ansvarlige organet finner at produktet oppfyller kriteriene for produktgruppen, og tildeler merket, kan dette anvendes for/på produktene i hele EØS-området.
De viktigste endringene i forhold til den tidligere forordningen er som følger:
• adgang til å utarbeide kriteriedokumenter også for tjenester (tidligere bare for varer).
• mer detaljerte retningslinjer for miljøkrav, kriteriedokumenter og krav til vurdering og verifisering.
• mer systematisk og forpliktende samarbeid/koordinering mellom EU-merket og andre europeiske miljømerker.
• prinsipp om rullerende arbeidsplaner med strategi for arbeidet de kommende tre år.
• opprettelsen av et "European Union Eco-labelling Board" (EUEB), med representanter for de ansvarlige organer for hvert land, og for berørte interessegrupper
• Kommisjonen skal, på eget eller EUEBs initiativ, gi mandater til EUEB for utvikling/ revisjon av kriterier for produktgrupper, og vurdere i etterhånd om mandatet er oppfylt.
• det skal på merket angis de viktigste kriteriene for vedkommende produktgruppe.
I en rekke kommisjonsvedtak av 10. november 2000 (vedtak 2000/728/EF om bruk av og årlige avgifter for Fellesskapets miljømerke, 2000/729/EF om en standardkontrakt med betingelser for bruk av Fellesskapets miljømerke, 2000/730/EF om opprettelse av Den europeiske unions miljømerkeutvalg ("European Union Eco-labelling Board") og dets prosedyreregler og 2000/731/EF om prosedyreregler for konsultasjonsforumet under den reviderte miljømerkingsordningen) er det vedtatt utfyllende bestemmelser om bl.a. avgiftssystemet, standardkontrakt for bruk av merket, og om EUEB. Det er i juni 2001 lagt fram forslag til et tilsvarende vedtak om etablering av den rullerende arbeidsplanen.
Merknader
Norge og de andre nordiske landene har engasjert seg aktivt i arbeidet med revisjonen av forordningen. Samlet sett anses utfallet av revisjonen svært tilfredsstillende fra et norsk og nordisk synspunkt. Det gjelder særlig at eksisterende merkeordninger fortsatt skal kunne eksistere side om side med fellesskapsmerket, men med bedre samarbeid og koordinering.
Sakkyndige instansers merknader
De norske standpunktene i arbeidet med revisjonen har vært utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i samråd med stiftelsen Miljømerking, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet. Samlet sett anses utfallet av revisjonen svært tilfredsstillende fra et norsk og nordisk synspunkt.
BAKGRUNN (fra Miljøverndepartementets bakgrunnsnotat, november 2001)
Sammendrag av innhold
Den reviderte forordningen ble vedtatt 17. juli 2000. Forordningen avløser den tidligere forordningen (EØF) nr. 880/92 av 23. mars 1992, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 12A s. 150).
Hovedprinsippet er fortsatt at hvert land skal ha et ansvarlig organ for administrering av merkeordningen på nasjonalt plan. Produsenter, importører etc. kan søke det ansvarlige organ i ett av landene om tildeling av miljømerket til et produkt. Når det ansvarlige organet finner at produktet oppfyller kriteriene for produktgruppen, og tildeler merket, kan dette anvendes for/på produktene i hele EØS-området.
De viktigste endringene i forhold til den tidligere forordningen er som følger:
• adgang til å utarbeide kriteriedokumenter også for tjenester (tidligere bare for varer).
• mer detaljerte retningslinjer for miljøkrav, kriteriedokumenter og krav til vurdering og verifisering.
• mer systematisk og forpliktende samarbeid/koordinering mellom EU-merket og andre europeiske miljømerker.
• prinsipp om rullerende arbeidsplaner med strategi for arbeidet de kommende tre år.
• opprettelsen av et "European Union Eco-labelling Board" (EUEB), med representanter for de ansvarlige organer for hvert land, og for berørte interessegrupper
• Kommisjonen skal, på eget eller EUEBs initiativ, gi mandater til EUEB for utvikling/ revisjon av kriterier for produktgrupper, og vurdere i etterhånd om mandatet er oppfylt.
• det skal på merket angis de viktigste kriteriene for vedkommende produktgruppe.
I en rekke kommisjonsvedtak av 10. november 2000 (vedtak 2000/728/EF om bruk av og årlige avgifter for Fellesskapets miljømerke, 2000/729/EF om en standardkontrakt med betingelser for bruk av Fellesskapets miljømerke, 2000/730/EF om opprettelse av Den europeiske unions miljømerkeutvalg ("European Union Eco-labelling Board") og dets prosedyreregler og 2000/731/EF om prosedyreregler for konsultasjonsforumet under den reviderte miljømerkingsordningen) er det vedtatt utfyllende bestemmelser om bl.a. avgiftssystemet, standardkontrakt for bruk av merket, og om EUEB. Det er i juni 2001 lagt fram forslag til et tilsvarende vedtak om etablering av den rullerende arbeidsplanen.
Merknader
Norge og de andre nordiske landene har engasjert seg aktivt i arbeidet med revisjonen av forordningen. Samlet sett anses utfallet av revisjonen svært tilfredsstillende fra et norsk og nordisk synspunkt. Det gjelder særlig at eksisterende merkeordninger fortsatt skal kunne eksistere side om side med fellesskapsmerket, men med bedre samarbeid og koordinering.
Sakkyndige instansers merknader
De norske standpunktene i arbeidet med revisjonen har vært utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i samråd med stiftelsen Miljømerking, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet. Samlet sett anses utfallet av revisjonen svært tilfredsstillende fra et norsk og nordisk synspunkt.